Siw-saken – hva nå?

DEBATT: Vil kommunen ta noe initiativ til ekstern statlig gransking av Siw-saken?

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over tre år gammel

Aftenbladet belyser Frp’s forslag om å samle ca. 20 av de tyngste rusmisbrukere i et felles «ghettolignende» behandlingssenter med et «blålyskontor» av integrerte helsetjenester. Brukermiljø med dårlig innflytelse på hverandre må splittes og ikke samles på ett sted. Det trengs heller flere, mindre desentraliserte boenheter med nær og tett oppfølging av kvalifiserte, kjente fagfolk.

Tjenestene må omorganiseres

Kommunalt innført bestiller-utfører-modell i Stavanger fragmenterer tjenestetilbudet i helsesektoren. Tjenestene må omorganiseres med delegerte ansvarsteam som gis vide handlingsfullmakter omkring disse fåtall mest belastede brukere det her er snakk om. Jeg har tidligere jobbet med dette blant annet som rus-/psykiatrikonsulent med ansvar for legemiddelassistert rehabilitering.

Ifølge Aftenbladet ble Siw-saken behandlet av kommunaldirektørens kvalitetstutvalg, men aldri reelt undersøkt eller evaluert. Dette kan vitne om en klar tjenesteforsømmelse og ansvarspulverisering fra kommunens side. I mellomtida er ansvarlige ledere i dag ansatt i høyere stillinger. Hvordan vil kommunen konkret forebygge og sikre en mer grundig evaluering av slike saker? Vil kommunen ta noe initiativ til ekstern statlig gransking av Siw-saken? Etter «Kampen-saken» er dette kanskje ikke like opportunt for kommunen?

Helsetjenesteloven må utvides

Det bør ikke være en menneskerett å gå til grunne i samfunnet. Ingen motiveres med tvang – som må være siste utvei. Men egen omsorgsevne kan i blant være så sterkt svekket at hjelp i livstruende situasjoner, blir umulig. Hva gjøres da? Kommunens bruk av lovhjemlet tvang er i dag nærmest fraværende. Derfor må helsetjenesteloven utvides til å gi også annet helsepersonell slike virkemidler. Kortvarig tvangsinnleggelse noen få dager i psykisk helsevern, er ingen langsiktig løsning. Hvordan kan konkret samarbeid tverrfaglig forbedres framover – også mellom forvaltningsnivåene? Dette er fokusert i årevis uten effektive forbedringer. Vil behandling av ruspolitisk handlingsplan i Stavanger til våren foreslå mer adekvate handlingstiltak på disse områdene?