Mindre pakninger gir redusert matsvinn

DEBATT: Dagligvarekjedene må tilby mindre pakninger for å redusere matsvinnet. Det er flott at flere nå reduserer prisen på mat som er i ferd med å gå ut på dato, men det er ikke tilstrekkelig.

«Mindre pakninger kan bety mer emballasje, som ikke er særlig miljøvennlig. Men det første vi bør gjøre på det området, er å redusere antall lag innpakning», skriver Ingebjørg S. Folgerø.

Debattinnlegg

  • Ingebjørg S. Folgerø
    Ingebjørg S. Folgerø
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Omlag 40 prosent av norske husholdninger består av kun én person. En standardpakke kjøttdeig veier 400 gram, som er for mye selv til to personer, men for lite til en større familie som dermed må kjøpe en mye større porsjon. Så havner resten kanskje i fryseren, hvor den lille klumpen ligger til den havner i søppelet under neste ryddeaksjon tre år senere.

Ender i søppelet

Det samme gjelder ferdigpakket fisk og all verdens varer fra lomper til pølsepakker; også druer, gulrøtter og annet grønt kommer i ferdige, store pakninger, og det er sjelden mulig å få kjøpt et halvt brød. Dermed ender mye uspist mat i søppelet.

Ifølge Matsvinn stammer over 60 prosent av matsvinnet fra privathusholdninger, og det er anslått at hver av oss kaster over 42 kilo mat i året – noe som tilsvarer hver åttende handlepose.

Les også

Ny butikkjede vil innta Rogaland, skal leve av mat som kastes

Les også

Denne familien setter opp ukesmenyen etter plastfrie alternativer. Her er deres tips.

Matvarebransjen signerte i 2017 en bransjeavtale med myndighetene om å redusere matsvinnet. Det gjøres en god innsats i mange restauranter, kantiner, sentralkjøkken, sykehjem, skoler og barnehager, men bransjeavtalen er foreløpig lite merkbar i butikkene. Ja, det finnes noen små brød og ferdigmiddager for én person, og det er bra. Men pakningsstørrelsene generelt er altfor lite tilpasset.

Pris

Man kan selvsagt forstå butikkjedene. Det lønner seg å selge større pakker, ikke minst fordi så mye mat dermed blir kastet hjemme – husk, hver åttende pose – og vi kjøper noe nytt isteden. Dagligvarekjedene kan argumentere med at de har forsøkt mindre pakker uten suksess, men der er prisforskjellen vesentlig. Det oppleves ubekvemt for oss forbrukere å kjøpe ett stykke av noe for 30 kroner hvis vi får to stykker for 50 kroner. Dagligvarekjedene står fritt til å redusere prisforskjellene mellom pakninger. Hvis de mener alvor med å redusere matsvinnet, må de prise slik at varene koster om lag det samme per stykk eller kilo uavhengig av pakningsstørrelsen.

Mindre pakninger kan bety mer emballasje, som ikke er særlig miljøvennlig. Men det første vi bør gjøre på det området, er å redusere antall lag innpakning. Det er nesten aldri nødvendig å emballere en vare i flere lag plast og kartong. Det brukes også unødig store halvtomme innpakninger på mange varer, hvilket betyr mer materiale, færre enheter i lasten og dermed flere trailere på veiene.

Nesten av seg selv

Vi har i realiteten bare tre store dagligvarekonsern i Norge. Hvis disse tilbyr varierte pakningsstørrelser av langt flere produkter, hvor varene har om lag samme kilopris som for større pakninger, vil matsvinnet kunne bli kraftig redusert nesten av seg selv.

Les også

  1. Digg restemat i påsken

  2. Folk flest kaster middagsrestene. Slik sparte Mette Nygård Havre på å innføre restetorsdag:

  3. Jørn Bjørn Augestad (29) flyr mye. Men skammer han seg over de klimaskadelige flyutslippene han har bidratt til?

Publisert:
  1. Debatt
  2. Matbransjen
  3. Ingebjørg S. Folgerø

Mest lest akkurat nå

  1. Store endringer i korona­regimet: Dette er de nye reglene

  2. Når kommer vinteren, egentlig?

  3. Leger ved sykehuset slår alarm: 21 personer alvorlig skadd på elsparkesykkel de siste to årene

  4. Hund falt ned i dypt hull på Våland

  5. De åpnet nytt hotell, så kom koronaen. Nå dobler de igjen

  6. Turen på elsparkesykkel endte på legevakten for Malin (22)