Vi jobber hardt med å finne løsninger på utfordringene i oppdrettsnæringen

FISKEOPPDRETT: Pål Mugaas og Norske Lakseelver mener oppdrettsnæringen må lære av koronapandemien og slutte med åpne anlegg. Han har rett i at pandemien har hatt mye å lære oss.

Publisert: Publisert:

Lukkede anlegg, enten det er på land eller i sjø, er ingen enkel og lettvint løsning, slik Norske Lakseelver ser ut til å tro, skriver Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Debattinnlegg

  • Kjetil Ørnes
    Regiondirektør i Grieg Seafood Rogaland

Når det gjelder selve produksjonen av laks, lærer koronaviruset oss først og fremst hvor kompleks naturen og biologien er. Som lakseoppdretter i mange år er det et bilde jeg kjenner meg godt igjen i. Det finnes ingen snarveier når man jobber med levende dyr, enten det er på land eller i sjø.

Det er riktig at havbruksnæringen har utfordringer vi må løse. Vi skal leve i sameksistens med villfisk og andre arter, vi skal redusere avtrykket vårt på naturen, vi skal forbedre fiskevelferden, finne nye fôringsingredienser og kutte klimagassutslipp. Vi er ikke på noen måte i mål, men vi har kommet mye lenger i dag enn da jeg begynte i norsk oppdrett for 33 år siden. Ny kunnskap, teknologi og innovasjon tar oss videre, et steg av gangen. Men for hver eneste forbedring som har skjedd, er det mange innovasjoner som ikke har virket. Noen forsøk har hatt effekter på andre områder enn det vi forventet. Fiskens biologi er rett og slett enormt kompleks, og ørsmå endringer et sted i den to til tre år lange livssyklusen, kan påvirke laksen senere.

Ting er på gang

Nå skjer det mye teknologiutvikling i norsk havbruk. Det testes ut nye løsninger til havs, på land, i lukkede konstruksjoner i sjø, og det jobbes med å forbedre åpen produksjon i sjø. Grieg Seafood er med på å drive denne utviklingen. Vi har lenge hatt som strategi å redusere tiden laksen er i åpne anlegg ved å holde fisken lenger på land eller i lukket anlegg i sjø, såkalt post-smolt.

Vi tror det vil føre til at fiskehelsen blir bedre, miljøavtrykket lavere for hver fisk, og at vi får bedre kontroll på biologien. Nå opparbeider vi oss erfaring med denne produksjonsmetoden, og vi vet at vi ikke kan gå for raskt frem. Lukkede anlegg kan i dag redusere risikoen for noen av laksesykdommene vi sliter med, mens risikoen for andre typer velferdsutfordringer øker. Mens åpne merder har 2,5 % fisk og 97,5 % vann, er fisketettheten større i lukkede konstruksjoner. Jo større fisk, jo større risiko for at noe skjer som reduserer fiskehelse og velferd, særlig mot slutten av livet til laksen. Biologi er som sagt komplisert.

I dag er ennå ikke lukket teknologi, der vi skal oppdrette omtrent en million lakser, utviklet i kommersiell skala. Vi tror fremtiden vil bestå av mange ulike teknologier som utfyller hverandre. På mange lokaliteter kan vi drive med god velferd og lavt miljøavtrykk i dag. Med kontinuerlig forbedring bør vi også kunne drive i åpne merder der i fremtiden. På andre lokaliteter kan semi-lukkede eller lukkede konstruksjoner egne seg bedre når disse er utviklet.

Ingen lettvint løsning

Jeg respekterer at mange er skeptiske til havbruk, selv om jeg håper skepsisen hadde blitt mindre hvis folk hadde visst hvor hardt alle våre ansatte jobber med å unngå lakselus og å sikre at fisken er frisk og fin gjennom hele livet. Lukkede anlegg, enten det er på land eller i sjø, er ingen enkel og lettvint løsning, slik Norske Lakseelver ser ut til å tro. Havbruksnæringen kommer til å utvikle denne type teknologi, andre produksjonsmetoder og å forbedre produksjon i åpne merder i sjø. Men vi må gjøre det steg for steg og i tråd med stadig nye erfaringer om fisken og biologien. Da kan vi finne løsninger som er gode for laksen, miljøet og oss oppdrettere. Det er den viktigste lærdommen vi må ta med oss.

Jeg respekterer at mange er skeptiske til havbruk, selv om jeg håper skepsisen hadde blitt mindre hvis folk hadde visst hvor hardt alle våre ansatte jobber med å unngå lakselus og å sikre at fisken er frisk og fin gjennom hele livet.
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Klatrere sitter fast på fjellhylle

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  4. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  5. To smittet av koronavirus i Randaberg

  6. Rekorden hadde stått i 16 år. Så kom Jakob Ingebrigtsen til Bergen.

  1. Laks
  2. Grieg Seafood
  3. Koronaviruset
  4. Oppdrettsnæring
  5. Lakselus