Koronakrisen og arbeidsmarkedet: Tre hovedgrep og bredt samarbeid for å folk tilbake i arbeid

KRONIKK: Vi må samarbeide om utfordringene i arbeidsmarkedet for å komme best mulig gjennom koronakrisen.

Etter seks uker kunne Fejzullahu-brødrene åpne frisørsalongen sin i Sandnes. Fortsatt er over 12.000 personer i Rogaland arbeidsledige, dobbelt så mange som for ett år siden.

Debattinnlegg

  • Merethe P. Haftorsen
    Merethe P. Haftorsen
    Direktør, Nav Rogaland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 470 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Datoen 12. mars 2020 vil bli omtalt i historiebøkene om norsk samfunns- og arbeidsliv. Denne dagen besluttet regjeringen omfattende tiltak for å begrense smitte av koronaviruset. Nærmest over natten gikk vi over fra å ha svært lav ledighet, til å ha den høyeste ledigheten siden 1930-tallet.

I Rogaland økte ledigheten på kort tid fra 5793 helt ledige ved utgangen av februar til 25.055 i slutten av mars. I tillegg ble flere tusen personer delvis ledige i samme periode.

Nå, fem måneder senere, står 12.467 personer helt uten jobb i Rogaland. Det utgjør 4,9 prosent av arbeidsstyrken, og det er over dobbelt så mange som på samme tid i fjor.

En stor andel av de helt ledige er permitterte og skal i utgangspunktet tilbake til samme arbeidsgiver. Men mange arbeidsgivere opplever stor usikkerhet og vet fremdeles ikke om de vil ha jobb til dem som er permittert når permitteringsperioden utløper.

Les også

Klaus Mohn (mars 2020): «Korona korrigert»

Effektene

Det som ble skissert som en mulig helsekrise, har i stedet, og i alle fall foreløpig, også blitt en arbeidsmarkedskrise. Noen virksomheter har allerede gått konkurs, og mange bedrifter står overfor en svært usikker framtid. I Nav stiller vi oss nå spørsmål om hvordan vi, med våre verktøy, kan være med på å unngå at arbeidsmarkedskrisen blir en varig velferdskrise. Hvor mange av de permitterte som vil ha en jobb å komme tilbake til?

Selv om den koronarelaterte arbeidsledigheten framstår annerledes enn ledigheten vi hadde under oljekrisen og i tidligere bank- og finanskriser, finnes det likhetstrekk:

De som rammes hardest er personer ansatt i privat sektor, ofte med løsere tilknytning til arbeidslivet i form av kort ansiennitet og midlertidige kontrakter.

Utdanningsnivå er en annen faktor: Jo høyere utdanning du har, jo bedre rustet er du i arbeidslivet. Unge ansatte, og personer med lavere utdanningsnivå, er dermed ekstra utsatt. Dette ser vi også nå. Den høyeste ledigheten finner vi i aldersgruppen 20 år til 29 år. I Rogaland var ledigheten i denne aldersgruppen over 17 prosent i mars og april i år.

Utfordringene for de mest utsatte gruppene har dessuten blitt forsterket under koronakrisen, siden mange tilhører yrkesgrupper som har vært og er direkte berørt av nedstenging og andre strenge smitteverntiltak. Blant annet ser vi at én av fire helt ledige rogalendinger er registrert med yrker innen reiseliv og transport og innenfor butikk- og salgsarbeid.

Les også

Ståle Økland (mars 2020): «Norge etter koronaviruset»

Usikkerheten

I takt med gjenåpningen av både norsk og internasjonal økonomi forventer vi imidlertid en gradvis økning i sysselsettingen. Usikkerheten er derimot mye større enn vanlig, da ulike framskrivinger er basert på en rekke antagelser om utviklingen i smittespredningen, hvordan krisepakkene til regjeringen treffer norsk økonomi, hvordan norske forbrukere tilpasser seg, og utvikling i internasjonal økonomi.

De siste ukene har vi sett en oppblomstring av smitten både i Norge og internasjonalt. Økningen har ført til at høsten plutselig har blitt mer usikker enn vi kanskje trodde før fellesferien startet. I Arbeids- og velferdsdirektoratets hovedscenario er anslaget at det i Norge i gjennomsnitt vil være 167.000 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i år, og 114.000 i 2021. Dette tilsvarer henholdsvis 5,9 og 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Altså mer enn en dobling sammenlignet med dagene før koronakrisen.

Les også

Sven Egil Omdal: «Ikke mobb sektoren vår, Høyre!»

Tiltakene

Så, hvordan møter vi dette? Hva er lurt å gjøre for å hindre at mange går ledige lenge og for at arbeidsmarkedet i Rogaland kan komme tilbake til en normalsituasjon?

I midten av september har de første som mistet jobben som følge av koronapandemien, gått ledige i 26 uker. Å bli langtidsledig er en lite hyggelig milepæl som vi vet øker sjansen for varig utenforskap. Når det i tillegg er flere studier som tilsier at ledighetsperioder i ung alder gir langsiktige negative effekter på arbeidsmarkedet, er det særlig grunn til å ta grep raskt.

Lønnstilskudd og inkluderingstilskudd til arbeidsgivere er tiltak som vi har god erfaring med og som vi vil bruke mer av i tiden fremover. I tillegg vil det være vesentlig for mange arbeidsledige å utvide kompetansen sin, slik at de blir kvalifisert for å ta en ny jobb. Av de virkemidlene vi i Nav rår over, er dette disse tre vi tror er mest effektive.

Vi har dialog med fylkeskommunen om utdanningsretninger, og vi får flere innspill fra partene i arbeidslivet og i nærings- og bransjeforeninger. Men det tar tid å bygge opp gode tilbud, og vi ønsker at tiltakene skal treffe best mulig. Derfor vil vi hele tiden lytte til innspill om hvordan vi kan bygge tilbud som får flest mulig i arbeid. Våre markedskontakter holder kontakten med arbeidsgivere i hele fylket og vi er svært opptatt av å legge til rette for og støtte opp om økt sysselsetting sammen med dem.

For å komme oss velberget gjennom koronakrisen skal vi fortsette med å vaske hendene og holde avstand. Men vi er også nødt til å samle oss om de gode tiltakene som kan få flere tilbake i jobb, føre oss sammen igjen og få samfunnet tilbake til normalen.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Derfor vil de ikke vaksinere seg

  2. Regjeringen vil skjære gjennom ved korona­krangel på Nord-Jæren

  3. Slik skal kommunene klare å vaksinere alle over 65 før jul

  4. En alvorlig, ny utvikling

  5. TV 2: Tre mis­tenkte omi­kron-til­feller i Ullen­saker kommune

  6. – Synes at folk skal plan­legge for å se familien i jula

  1. Korona-viruset
  2. Arbeidsledighet
  3. Arbeidsliv
  4. Arbeidsmarkedet
  5. Næringsliv