Vindmøllene er ikke onde kjemper, – la lansene ligge!

DEBATT: Det er skadelig for klimaet og synd for Norge at vi er blitt Europas Don Quijote. Det er på tide å senke lansene, klyve ned fra hestene og lytte aktivt for å redusere konfliktnivået.

Publisert: Publisert:

«Jo da, noen av vindmøllene er store. Men de er ikke onde, slik Don Quijote trodde. De er selvfølgelig heller ikke gode, men de kan gjøre veldig mye godt om vi bruker dem riktig», skriver Stian Mathisen i energileverandøren Fortum. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Stian Mathisen
    Kommunikasjonssjef, Fortum i Norge
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Nylig la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Siden har nordavind fra mange kanter preget kampen mot norske vindmøller, og i Rogaland har temperaturen til tider vært høy.

Det er ikke bare på Jæren lokalbefolkningen har uroet seg. Så kraftig er debatten og språkbruken rundt omkring i landet at Universitetet i Agder har fått midler til å forske på hvilke faktorer og premisser som påvirker.

Les også

NVE-sjef Kjetil Lund: – Forslaget til aktuelle områder for vindmøller er ikke en utbyggingsplan

Norges viktigste klimatiltak

Norge har forpliktet seg til målene i Parisavtalen, men den nødvendige elektrifiseringen av Norge og et moderne liv krever mer energi enn noen gang. Energi gjør det mulig å drive frem innovasjon, skape ny teknologi og sikre økt livskvalitet i en stadig mer urbanisert verden. Samtidig truer klimaendringer og miljøødeleggelser som følge av økt forbruk selve menneskehetens eksistens. Det gir oss store utfordringer. Mye må gjøres på relativt kort tid på veien til et klimavennlig Norge, og i en fersk rapport fra Energi Norge beskrives denne veien mot et nullutslippssamfunn innen 2050. Konklusjon: Elektrifiseringen av samfunnet er Norges klart viktigste klimatiltak. Spesielt viktig er det å få all transport – biler, busser, lastebiler, ferger, fly, anleggsmaskiner – over på strøm.

Samtidig har den statlige nettoperatøren Statnett regnet ut hvor mye strøm det vil kreve å gjøre alt energiforbruk på fastlandet elektrisk: Svar: Et sted mellom 30–50 terawattimer (TWh) – som tilsvarer omtrent 30 prosent av dagens kraftproduksjon. Statnett konkluderer med at et helelektrisk Norge er innen rekkevidde.

Men det vil kreve solid utbygging av grønn, fornybar vindkraft i størrelsesorden 30 TWh innen 2040.

Vindkraft perfekt for Norge

Det blåser heldigvis mye i Norge, men det er likevel en stor oppgave å produsere 30 TWh fornybar energi. Å bygge vindmøller krever nøye planlegging for å ivareta mennesker og miljø. Prosessene tar derfor tid. Så lang tid at Norge er blitt en sinke på vindkraft. I rekordåret 2017 var kun 1,9 prosent av vår samlede energiproduksjon vindkraft. Men fremfor å diskutere sammen hvordan vi på best mulig måte kan legge til rette for økt vindkraftproduksjon, stormer det med jevne mellomrom rundt vindmøllenes fremtid.

Vi er i ferd med å bli Europas svar på Don Quijote – den spanske lavadelsmannen som forvekslet vindmøller med onde kjemper.

Det er synd for Norge, som kan gå glipp av arbeidsplasser, teknologiutvikling og muligheten til å bygge opp en ny industri. Dessuten er vindkraft perfekt i Norge fordi den spiller på lag med den regulerbare vannkraften. Når det blåser, kan vi spare på vannkraften, og når det er vindstille, kan vi åpne slusene i våre mange demninger.

Hav-møller tar lang tid

Skal vi sikre en god overgang til lavkarbonsamfunnet, må vi nødvendigvis akseptere mange fornybare energiformer. Også vindkraft fra landbaserte vindmøller. Det er ingen grunn til å underslå at vindmøller får konsekvenser i lokalmiljøet, og vi forstår at enkelte er bekymret for inngrep i urørt natur. Slike bekymringer må vi lytte til, diskutere og forsøke å finne gode løsninger på. Samtidig er det slik at NVE har redusert antall aktuelle områder fra 43 til 13 nettopp fordi mange steder i Norge ikke egner seg til vindkraftverk.

Flere partier løfter nå frem havmøller som en løsning på debatten som nå foregår rundt omkring i landet, men det vil være synd om våre folkevalgte tyr til havet for å unngå en vanskelig diskusjon med velgerne i et valgår. Vind på havet kan kanskje bli løsningen en gang i fremtiden, men energiminister Kjell-Børge Freiberg har helt rett når han konkluderer med at kostnadene ved å bygge vindkraftverk til havs i dag er for høye. Kanskje kan dette endre seg i fremtiden, men skal Norge nå klimamålene vi har forpliktet oss til, kan vi ikke vente på løsninger som kanskje kommer. Ambisjonsnivået for grønn, fornybar strøm må økes, ikke bli satt på vent.

Joda, noen av vindmøllene er store. Men de er ikke onde, slik Don Quijote trodde. De er selvfølgelig heller ikke gode, men de kan gjøre veldig mye godt om vi bruker dem riktig. Gjør vi dette sammen, og på riktig måte, kan vi dempe konfliktnivået og samtidig skape en grønnere og renere verden.

Men da må alle parter la lansene bli liggende hjemme.

  • Fortum i Norge, der artikkelforfatteren er kommunikasjonsdirektør, er en del av det finske multinasjonale selskapet Fortum Oyj, som produserer og selger elektrisitet og varme, samt drifter og vedlikeholder kraftverk, i Norden, Estland, Litauen, Latvia, Russland og India. Fortum er investerer i vindkraft, også i Norge. Red. mrk.
Les også

Siri Kalvig inviterer til grønn pengefest

Les også

Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere

Les også

Hva om dette var din nabo?


Les også

Protesterer mot vindkraftverk i kystlandskapet på Jæren

Les også

Debatt: – Stopp bygging av vindturbin ved Kvassheim fyr!


Jørg Arne Jørgensen om vindkraft-utbyggingen og naturen:

  1. «Skjebnetime for norsk natur med eksplosjonen av vindmøller»
  2. «Må vi virkelig diskutere verdien av uberørt natur?»
  3. «Folkeopprør mot vindkraft på gang – en ond parodi på et grønt skifte»
Publisert:

Les også

  1. I iveren etter å elektrifisere alt, kan ikke denne teppebombingen av vindmøller på land være det eneste svaret

Mest lest akkurat nå

  1. Stor uenighet. Politisk hastverk. «Fem personer»-regelen kom på tvers av råd

  2. Beboer på Lervig sykehjem har testet positivt for korona: – Spesiell og uavklart situasjon

  3. Vil legge ned 180 barne­hage­plasser neste år: Disse kommune­delene blir rammet

  4. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  5. Venninnene kjøpte 800.000 over pris­antydning. Dette er grepene som kan gi heftige bud­runder

  6. Eg er stolt når til­sette ved universi­tetet er med i opp­lyst og høveleg meinings­bryting

  1. Fornybar energi
  2. Vindkraft
  3. Omstilling
  4. Natur
  5. NVE