Tysk språkkunnskap er en nøkkel-kvalifikasjon i fremtiden

KRONIKK: Nye tall viser at flere nordmenn er interessert i å studere i Tyskland enn tidligere. Det er positivt og en god start.

Publisert: Publisert:

Tyske kunder er de mest kravstore i verden, ifølge undersøkelser. Og Tyskland er en stor handelspartner for Norge. Siden hver syvende NHO-bedrift mangler tyskfaglig kompetanse, sier det seg selv at å studere tysk språk og kultur vil gi viktig kompetanse. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Stian Aske
    Lektor, daglig leder i Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Den 16. november 2016 arrangerte Fremmedspråksenteret en Tyskland-konferanse på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Konferansen skulle stimulere til økt interesse for tysk i skolen og blant studenter. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen holdt innlegg. Konferansen var viktig av flere årsaker.

Å beherske fremmedspråk – blant annet tysk – vil være en inngangsportal til global handel. Tyskland er det suverent største eksportmarkedet til vårt naboland Danmark. Danske virksomheter har over 100 milliarder danske kroner i inntekter hvert år takket være tyske bedrifter. Dette kan vi lese i en kronikk i Berlingske. Likevel er det merkelig nok ikke særlig populært å lære tysk, ifølge kronikkforfatterne.

I kronikken kan vi lese at språkfagene de siste årene er blitt nedprioritert i Danmark, noe som ser ut til å få utilsiktede konsekvenser for fremmedspråkene. Prodekan for Det humanistiske fakultet ved Københavns Universitet Jens Erik Mogensen og underdirektør for Dansk Industri Charlotte Rønhof fremholder i Berlingske at det er nødvendig å satse på fremmedspråkene. EUs språkbarometer viser at 30 prosent av danskene ifølge kronikkforfatterne snakker tysk til en viss grad. Tallene viser likevel også at det går feil vei: 35 prosent av de middelaldrende og kun 28 prosent av de unge behersker språket i nevnte grad.

Mogensen og Rønhof hevder: «Det er helt nødvendig at vi som land tar omsorg for språkinnlæringen og forbedrer fremmedspråkenes status fra vogge til grav. Eller i hvert fall fra skoleliv til voksenliv. Slik kan vi tilby virksomhetene de solide språkkompetansene de har behov for, og opprettholde og videreutvikle våre utdannelser på alle nivåer.»

Komplekse samfunnsmessige og forretningsmessige utfordringer møtes gjennom å tenke innovativt og interdisiplinært.

Dobbeltfaglighet

Kronikkforfatterne fremhever bl.a. et samarbeid mellom Københavns Universitet og Copenhagen Business Schools (CBS). De to universitetene planlegger en ny kandidatutdannelse med tre språklige studieretninger: fransk, spansk og tysk. Universitetenes bachelorer spesialiserer seg dermed i både språk, kultur, historie – og eksport. Altså en utdannelse rettet mot de små og mellomstore virksomheter med en absolutt dobbeltfaglighet. Denne foregår ikke som et supplement til tørr grammatikk til handelsstuderende. Studentene arbeider derimot problembasert med caser i virksomhetsprosjekter.

CBS er kjent for sin «Business in Society»-strategi. Lærestedet tilbyr klassiske økonomi-studier i en mer omfattende sosial, politisk og kulturell kontekst. Komplekse samfunnsmessige og forretningsmessige utfordringer møtes gjennom å tenke innovativt og interdisiplinært. Nettopp denne typen studier har gjort CBS unikt, heter det i en debattartikkel undertegnet av 50 ansatte ved CBS. Lærestedet ble rangert som nummer 9 i Europa og nummer 16 i verden for tre år tilbake. Det er også blitt mer populært blant nordmenn: På fem år ble antallet nordmenn som studerte ved CBS mer enn fordoblet, fra 318 i 2007–2008 til over 760 i 2013–2014.

Det prestisjefylte forskningssenteret Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching anser humanistisk utdanning som en «nødvendig ressurs i samtiden» som også hver økonomistudent burde få som en integrert del av sin grunnutdannelse. De mange innspillene til regjeringen i forbindelse med «humaniorameldingen» synliggjør humanioras relevans.
Det er lett å slutte seg til tanken om at en av de aller viktigste generelle jobbferdighetene i 2020 er interkulturell kompetanse, noe som grunngis gjennom globale nettverk og en mer kompleks organisasjonsbygging i fremtiden.

«Flere personer må lære seg tysk». Det sa Volvos konsernsjef for noen år tilbake. Han påsto i avisen SvD Näringsliv at svenske bedrifter går glipp av forretningsmuligheter hvis de ikke har folk som kan språket. «Vi ser hvor betydningsfullt Tyskland er for Sverige», sa han. Tyskland er Sveriges største handelspartner. Det fremkommer at rundt 1000 tyske bedrifter er etablert i Sverige, med en årlig vekst på 7 prosent. Rundt 1300 svenske bedrifter har datterselskap i Tyskland.

«Språk er nøkkelen, det blir et stort skille og språk gir en viktig konkurransefordel. Det handler ikke om å snakke flytende, men om å ville», sier han.

Det forventes fra den tyske kundens side en rask og lett salgsprosess, kompetent rådgivning, rask problemløsning og gode priser.

Hva tyskerne ønsker fra oss

Ralph-Georg Tischer i Tysk-svenska handelskammaren i Stockholm og Malmö mener i Svenska Dagbladet at det må jobbes med å utvikle en eksportkultur i Sverige. En bred, bevisst og langsiktig satsning må til, mener Tischer.

Også Sverige har – som Danmark – en utfordring med å få elevene til å velge tysk. Tischer registrerer at tysk oppleves som uinteressant i Sverige. «Der har vi mye å gjøre», sier han. Den tyske forretningskultur kan også betegnes som krevende å forstå. Tyskere hevdes i tillegg å stadig jobbe for å minimere risikoen i sine investeringer, noe gjør samarbeidet enda mer utfordrende.

Bildet forsterkes av en undersøkelse som ga et bilde av kravstore tyske forbrukere. Dette er de mest kompliserte kundene i hele verden, viste undersøkelsen, som omfattet knapt 24.000 konsumenter i 33 land, rundt 1200 i Tyskland. Det forventes fra den tyske kundens side en rask og lett salgsprosess, kompetent rådgivning, rask problemløsning og gode priser.

Mange skandinaviske bedrifter vil tilby sine nye produkter på det tyske markedet. Tyske bedrifter scorer høyt på innovasjon sammenlignet med andre land, og er åpne for idéer fra aktører i andre land. Språkkunnskaper og kulturkunnskaper er nøkkelen for å lykkes.

Hver syvende NHO-bedrift har «et konkret behov for tysk språkkompetanse».

Tysk lysning i Norge

Norges vei til Europa går gjennom Berlin, påpekte statsråd Vidar Helgesen på et Tyskland-seminar i fjor. Tyskland er Norges viktigste partner i Europa, ifølge regjeringens nye Tysklands-strategi. Innen forretninger kom det frem at hver syvende NHO-bedrift har «et konkret behov for tysk språkkompetanse».

Nye tall viser at flere nordmenn er interessert i å studere i Tyskland enn tidligere. Det er positivt og en god start.

Publisert:

Les også

  1. Når salg tross alt er viktigst

  2. Humanisten Egils verdi

Mest lest akkurat nå

  1. Filmet mens han kjørte i 230 kilometer i timen i Ryfast

  2. Tesla traff tre på Forus

  3. Ødelegger Høibo for UiS med denne omtalen?

  4. Mastrafjordtunnelen er stengt på grunn av røykutvikling i lastebil

  5. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  6. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  1. Tyskland
  2. Språk
  3. Innovasjon
  4. Handel
  5. Eksport