Antibiotikaresistente bakterier er et alvorlig helseproblem som krever stor innsats – og vi må lykkes!

KRONIKK: Stadig flere sykdomsbakterier blir motstandsdyktige (resistente) mot antibiotiske legemidler. Situasjonen er alvorlig, så hva gjør vi?

Publisert: Publisert:

Antibiotika dreper sykdomsbakterier, men ikke alltid alle. De som overlever, blir stadig mer motstanddyktige mot antibiotika jo mer medisiner vi bruker i befolkningen. Til slutt virker ingen medisiner, og sykdommer som ikke er så alvorlige, blir alvorlige. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Magne O. Sydnes
    Førsteamanuensis i kjemi, Universitetet i Stavanger
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Torsdag og fredag arrangeres konferansen «Turning the tide of antimicrobial resistance» i Oslo. Flere av oss som er involvert i forskning innen antibiotikaresistens ved Universitetet i Stavanger, vil da spent følge med for å få med oss de siste nyhetene fra forskningsfronten.

Antibiotikaresistens vil si at bakteriene har mutert slik at de ikke lenger blir drept av visse typer antibiotika. For å ta knekken på slike infeksjoner må en da ofte ty til siste-skanse-medikamenter som legemidlene Carbapenem og Colistin. Det er ikke tvil om at antibiotikaresistens er et alvorlig problem som truer med å endre fullstendig hvilke inngrep som helsevesenet kan gjøre dersom det ikke tas grep, og det snarlig.

Vi vet alle hvordan det var før antibiotika ble oppdaget – da folk døde av relativt uskyldige infeksjoner. Det er en situasjon som vi absolutt ikke ønsker at skal komme tilbake.

For eksempel er det umulig å gjennomføre cellegift-behandling mot kreft uten antibiotika. Under cellegift-behandlingen holdes pasienten i live ved hjelp av antibiotika siden immunforsvaret er mer eller mindre slått ut av cellegiften. Mange operasjoner blir også mer krevende å utføre dersom en ikke lenger har mulighet til enkelt å ta knekken på eventuelle infeksjoner som en sjelden gang kommer etter slike inngrep.

Det er mer attraktivt å utvikle nye medisiner for kroniske sykdommer.

Det koster enormt mye penger å utvikle nye medisiner, og de store produsentene tjener mer på medisiner for kroniske sykdommer som pasientene må bruke over tid. Dermed lider utviklingen av nye antibiotika mot motstandsdyktige sykdomsbakterier.

Ingen fortjeneste for industrien

Hvordan har vi havnet i denne situasjonen? Det er flere årsaker, men to av de viktigeste er unødvendig bruk av antibiotika både til mennesker og dyr, og manglende utvikling av nye antibiotika. I Norge er bruken av antibiotika relativt begrenset, men det er like fult et uttalt mål fra helsemyndighetene om at bruken skal ned. Ellers i verden er det veldig mye ulik praksis, og i noen land er det til dels dårlig kontroll over distribusjonen, slik at antibiotika er lett tilgjengelig. Med lett tilgang til antibiotika øker misbruket av disse medikamentene, og dermed øker sannsynligheten for at resistens utvikles.

Manglende utvikling av nye antibiotika skyldes det faktum farmasøytiske selskaper tjener lite på slike medikamenter. Som vi alle vet, varer en antibiotikakur typisk fra 7 til 10 dager, men å utvikle et antibiotikum koster i størrelsesorden like mye som å utvikle et hvilket som helst annet legemiddel – svimlende summer. Da er det mer attraktivt å utvikle nye medisiner for kroniske sykdommer som folk bærer med seg over lengre tid, ofte halve livet, og som krever at en tar medisiner daglig. Når en da i tillegg tar i betraktning at nye antibiotika kun skal brukes dersom de vanligste preparatene ikke virker, ser en enkelt at dette er ekstremt dårlig butikk for selskaper som skal levere overskudd til sine aksjonærer.

Assisterende generalsekretær i WHO, amerikaneren Keiji Fukuda, har presentert en dyster oversikt over sykdomsbakterier som ikke lar seg behandle med dagens antibiotika. Foto: Salvatore di Nolfi, AP/NTB Scanpix

12 farlige bakterier

Verdens helseorganisasjon (WHO), som følger utviklingen av antibiotika resistens med argusøyne, publiserte i slutten av februar en liste over 12 bakterier som det er et akutt behov for å utvikle nye antibiotika mot. WHO oppfordrer farmasøytisk industri til å øke sin innsats for å fremskaffe nye antibiotika mot disse 12 spesielt, men også andre bakterier.

Samtidig oppfordrer WHO offentlige helseorganisasjoner verden over til å legge de økonomiske rammene bedre til rette, både for private og offentlige laboratorier, slik at utvikling av nye antibiotika blir ansett som en mer attraktivt enn det det er i dag.

Mange naturprodukter har bakteriedrepende aktivitet, og mange av disse har strukturer som ikke enda er benyttet til antibiotika.

Inspirasjon fra naturen

For å lykkes med å ta knekken på bakterier som har utviklet resistens, er det nye stoffklasser som må utvikles. Med nye stoffklasser mener vi molekyler som har en annen romlig struktur, et annet skjelett, enn de medisinene som bakteriene har utviklet resistens mot. Det er her vi som kjemikere kommer inn i bildet. Vi har kunnskapen og ferdighetene som skal til for å fremskaffe nye forbindelser som kan brukes til å bekjempe infeksjoner med disse 12 bakteriene og alle andre bakterier som skaper trøbbel. For å fremskaffe nye stoffklasser kreves det iherdig innsats på laboratoriet. Heldigvis starter vi ikke helt på bar bakke. Vi kjenner strukturen til antibiotika som brukes i behandling av infeksjoner i dag, og vet dermed hvilke strukturer vi ikke skal bruke tid på.

Arbeidet er krevende og spennende, og vi må lykkes!

I arbeidet med å finne nye stoffklasser som har potensial som nye antibiotika, lar vi oss inspirerer av naturen. Naturen er en rik kilde på molekyler med et mangfold av strukturer og biologisk aktivitet. Mange naturprodukter har bakteriedrepende aktivitet, og mange av disse har strukturer som ikke enda er benyttet til antibiotika. Det er disse vi tar utgangspunkt i når vi på laboratoriet ved Universitetet i Stavanger og ellers rundt om i verden arbeider med synteser av det som forhåpentligvis i fremtiden kan bli aktive molekyler som har dødelig virkning på infeksjoner med multiresistente bakterier.

Veien ut av uføret er streng regulering av antibiotikabruk over hele verden og økt innsats for å fremskaffe nye medikamenter. Arbeidet er krevende og spennende, og vi må lykkes!

Publisert:

Les også

  1. SUS får penger til antibiotikaforskning

  2. SUS: Finner pasienter med resistente bakterier flere ganger i uka

  3. Erna Solberg maner til felles innsats mot antibiotikaresistens

  4. Helsevesenet i år 2035: Dr. Watson, robotar og større ansvar for eiga helse?

Mest lest akkurat nå

  1. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  2. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  3. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  4. Leteaksjon etter mann (63)

  5. To nye smittetilfeller i Sandnes fredag

  6. Mann koronasmittet i Sola

  1. Antibiotikaresistens
  2. Helse