Vi produserer altfor mange forsker-drop-outs – men det finnes en tredje vei

Norge er dårlig til å kommersialisere forskning. Ved å vektlegge gründerskap tidlig i utdanningsløpet kan vi redusere den evig voksende køen av midlertidige ansatte i akademia og bygge lønnsomme bedrifter.

For mange akademikere får ikke faste stillinger, men kompetansen deres kan åpne vinduer dersom vi legger bedre til rette for gründere, slik de har gjort i Tyskland.

Debattinnlegg

  • Nicolai Strøm-Olsen
    Redaktør i Frekk forlag
  • Hermund Haaland
    Utviklingsleder, Tankesmien Skaperkraft
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

«Systemet gir veldig svake signaler om når det er på tide å gi opp de akademiske karriereplanene», sa universitetshistoriker Fredrik Thue til Morgenbladet 26. august. Hans anliggende var at svært mange studenter falt fra i løpet i studietiden.

Det er imidlertid ikke bare studentene som får svake signaler om karriereplaner. Også svært mange som fullfører mastergraden, forfølger forskerdrømmen i vikarstillinger, en evig midlertidighet, til de nærmer seg 40 år. Andelen forskere uten fast kontrakt ved høgskoler og universiteter økte fra 17,7 til 18,5 prosent i 2015. Ved universitetene var antallet midlertidige stillinger 21 prosent. Legger vi til stipendiater, øker antall midlertidige til 44 prosent.

Den ikke fullt så sympatiske forklaringer er at i bunn og grunn oppleves det ikke å være andre valgmuligheter.

«Evig» midlertidighet

Som et tankeeksperiment kan vi kalle denne gruppen for akademiske drop-outs. Dette er altså høyt utdannede som, til tross for lang og tro tjeneste, ikke har blitt fast ansatt ved universitetet. Målet for mange er å bli universitetslektor, førsteamanuensis og til slutt professor, men i stedet ender man altså opp i midlertidighet. Den «evige» midlertidigheten finnes også i høy grad i de kreative næringene, der folk går i midlertidige stillinger i museer, teatre og orkestre.

Det er mange grunner til at mennesker fortsetter i midlertidige stillinger. Den sympatiske forklaringen er at de lever ut sitt drømmeyrke. Innen noen kunstnæringer er nok det sant. Den ikke fullt så sympatiske forklaringer er at i bunn og grunn oppleves det ikke å være andre valgmuligheter. Eller sagt på en annen måte: Hva skal de jobbe med hvis de ikke arbeider på universitetet eller i museene?

Norge kan og bør lære av Tyskland.

Entreprenørskap som tredje vei?

Det kan kanskje virke merkelig å se problemstillingen med midlertidighet i sammenheng Norges historisk svake evne til å kommersialisere forskning. Når Norge skal omstilles fra en råvare-økonomi til en «ny økonomi», er det akkurat denne type virksomhet vi trenger. Dette er et problem norske høyskoler, universiteter og sykehus forsøker å imøtekommer ved å bygge opp TTO-er (Technology Transfer Office) og starte nye inkubatorer.

Langt på vei lykkes disse tiltakene med å dyrke frem spennende selskaper hvis vi ser på dem isolert. Problemet er snarere at for få forskere og akademikere kan tenke seg å være med på å starte en vekstbedrift.

I boken «Konkurransekraft» forteller lederen for Deutsche Telecoms inkubator, Peter Borchers, at Tyskland lenge har hatt samme utfordring. Det ble kort og godt ikke skapt nok arbeidsplasser i eksisterende bedrifter, i det offentlige eller i akademia, til å ansette alle som ble utdannet. Løsningen var å definere entreprenørskap som den tredje vei.

Gründerundervisningen i skolen ble styrket. Universiteter og høyskoler fikk penger for å vektlegge entreprenørskap som en karrierevei. Det ble også utlyst stipender til forskningsbaserte gründerbedrifter. Og det ble bygget nye inkubatorer.

Norge kan og bør lære av Tyskland. Selv om vi allerede gjør en del av dette, så er det få eller ingen i akademia som ser på gründerskap som en tredje vei.

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen har muligheten til å bli den viktigste statsråden for norsk nyskaping og innovasjon.

Følges ikke opp

Kanskje er vi best i helt tidlig fase. Ungt Entreprenørskap har blitt imponerende stort, og de gjør en god jobb med å markedsføre gründerskap til skoleelever. Undersøkelser har vist at elever som har startet en ungdomsbedrift har dobbelt så stor sjanse for å etablere en bedrift senere i livet. Hvorvidt det er korrelasjon her er selvfølgelig ikke like sikkert, men det ingen tvil om at Ungt Entreprenørskap åpner øynene for mange. Spørsmålet er om vi har en utdanningssektor som siden lukker øynene til sine studenter.

Verken for de det gjelder eller for samfunnet er det ønskelig med evig midlertidighet. Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen har her muligheten til å både løse utfordringer i egen sektor og bli den viktigste statsråden for norsk nyskaping og innovasjon.

  • Nicolai Strøm-Olsen og Hermund Haaland har nylig gitt ut boken «Konkurransekraft – gründere som endrer Europa». Les Minervas anmeldelse her.

Les også

  1. Er det markedet eller staten som svikter de innovative gründerne?

  2. Stavanger-gründere tjener fett på IT-salg

  3. Måtte jobbe fulltid på si for å finansiere gründerdrømmen

  4. Gründere i kø for å skape

  5. Penger må til for å hjelpe gründere

Publisert:
  1. Ungt Entreprenørskap
  2. Innovasjon
  3. Torbjørn Røe Isaksen
  4. Forskning og vitenskap
  5. Universitet

Mest lest akkurat nå

  1. Skuespiller Kjersti Holmen er død

  2. Syklist til SUS med luft­ambulanse etter ulykke på Buevegen

  3. Slik ble gjenåpningen feiret i Fargegata: - Endelig!

  4. Så det var altså slik livet etter pandemien skulle vera. Smertefullt

  5. Politiet om gjenåpningsnatten: – Lenge siden vi har hatt det så travelt

  6. Feiret poteten hele helgen: – Den gode, gamle festival­stemningen er tilbake på Jæren