Norsk olje er ikke den siste olje

Ny teknologi og billig fornybar vil i økende takt fase ut fossil energi, og det får store konsekvenser.

«Vi må justerer politikken slik at vi som skattebetalere ikke fortsetter å ta høy risiko for dyr leting langt nord, basert på fortellingen om at norsk olje er den siste», skriver kommunikasjonssjef i miljøstiftelsen Zero Jon Evang.
  • Jon Evang
    Jon Evang
    Kommunikasjonssjef i miljøstiftelsen Zero
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I Aftenbladet torsdag 13. oktober hopper Karl Eirik Schjøtt-Pedersen over det viktigste poenget mitt. Det retoriske linjeskiftet fra «verdens reneste olje» til «full åpenhet» og «i gjennomsnitt blant verdens reneste» er interessant nok, men det viktigste spørsmålet er om vi tar konsekvensene av hva disse tallene forteller oss.

Les også

Zero-leder: - E.On feilinformerer om gass

Blir irrelevant

Ny teknologi og billig fornybar vil i økende takt fase ut fossil energi slik blant andre Bloomberg viser i sine analyser, og det får store konsekvenser. Det faktum at Norge i landsgjennomsnitt har blant de laveste utslippene fra produksjonen sin blir i dette bildet irrelevant når det kommer til spørsmålet om dette er den siste oljen vi tar opp, når vi nærmer oss nullutslippssamfunnet i midten av dette århundret.

Les også

Miljøstiftelse: - Schjøtt-Pedersen er uryddig

Ren, norsk olje?
Dyre norske feltutbygginger kan ende som «stranded assets».

For det første vil den antatte norske konkurransefordelen med relativt lave utslipp være så liten at vi kan se bort fra den når oljealderen går mot slutten, selv med en svært høy karbonpris. La meg minne om at et fat olje slipper ut 432 kg CO₂ ved forbrenning uavhengig av hvor den er produsert. Gjennomsnittsutslippet fra produksjonen på norsk sokkel er ca 9 kg CO₂ pr. produsert fat, verdensgjennomsnittet ca. 18 kg CO₂ pr. fat. Avgiftsforskjellen mellom 441 kg CO₂ og 450 kg CO₂ blir da på en -1- dollar, dersom vi tenker oss en høy global karbonpris på 100 dollar pr tonn CO₂.

Det avgjørende blir da hvor rimelig du kan produsere oljen, og det er her sammenligningen med saudiske felt slår inn i den norske oljefortellingen med full tyngde. Hvis vi i fremtiden skal inn i et sterkt fallende oljemarked med dyr barentshavolje til 50 dollar fatet, og Midt-Østen kan produsere olje til 30 dollar fatet, kanskje også med mindre utslipp fra store felt, blir den ene dollaren uansett betydningsløs. Dyre norske feltutbygginger kan ende som «stranded assets».

Justerer politikken

Derfor må en konsekvens av denne oppklaringsrunden rundt «verdens reneste olje» være at vi justerer politikken slik at vi som skattebetalere ikke fortsetter å ta høy risiko for dyr leting langt nord, basert på fortellingen om at norsk olje er den siste.

Publisert: