Forbrytelser mot menneskeheten og folkemord har ingen foreldelsesfrister, det har heller ikke løgn om identitet

DEBATT: Regjeringen Solberg må snart forklare oss hva den legger i ordet «rettferdig».

Publisert: Publisert:

Brødrene og deres familie i Norge på 12 barn, foreldre og besteforeldre risikerer å bli sendt ut av Norge fordi UDI mener besteforeldrene oppga feil bakgrunn i 1990 – for 27 år siden. Brødrene vil være anonyme av hensyn til barna sine.

Debattinnlegg

  • Kirsten Øvregaard
    Cand. polit.
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Statsminister Erna Solberg har valgt sine statsråder, også Sylvi Listhaug, som iverksetter regjeringens asyl- og integreringspolitikk. Hun skiller seg ut i form fra regjeringskollegene, hun publiserer på Facebook på samme måte som Trump twitrer og bedriver sitt politikkområde som et reality-show, alt under Erna Solbergs beskyttende vinger.

Enorme ressurser sløses på jakten etter velintegrerte familier som har bodd hele eller halve livet i Norge, kanskje det er mistanke om uregelmessigheter i papirene deres? Kanskje noen har sagt ting som ikke stemmer under UDIs kryssforhør for et halvt liv siden?

Brudd på lover og regler i vårt samfunn har en foreldelsesfrist. I straffesaker gjelder det også for alvorlig kriminalitet som ville bli straffet med opp til 21 års fengsel, der foreldelsesfristen er 25 år.

Når jeg tenker hvor mange hel- og halvskrøner politikere serverer oss uten å blunke, burde de kanskje være de første til å straffes med å bli kastet ut av regjering og Storting.
Les også

Familie på 12 mister statsborgerskapet etter 27 år i Norge

Fra Aftenpostens førsteside torsdag 23. februar 2017.

Men noe blir aldri tilgitt

Straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke dersom handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Og det er her, i denne gruppen av forferdelig kriminalitet, den norske stat har plassert folk med innvandrerbakgrunn og norsk statsborgerskap (les: muslimer) – hvis far eller mor eller besteforeldre muligens har oppgitt bakgrunnsinformasjon som det senere sås tvil om, og som hentes fram etter 10, 20 eller 30 år.

Ingen foreldelse altså, men tap av statsborgerskap, hus, hjem, jobb, skole – ja, selve livet og fremtiden – er en «rettferdig» reaksjon på en mulig løgn. Og når jeg tenker hvor mange hel- og halvskrøner politikere serverer oss uten å blunke, burde de kanskje være de første til å straffes med å bli kastet ut av regjering og Storting. Ja, for forholdsmessighetsprinsippet må jo gjelde overalt, eller hva?

«De kommer ind som sildestim», hevdet Aftenposten i en indignert leder den 3. juli 1924. «De sætter sig fast over hele byen.»

Skremmende historiske likheter

«Streng og rettferdig»-mantraet om asylpolitikken betyr bare at regjeringen, med støtte av flere andre partier, egentlig ikke ønsker at noen asylsøkere (muslimer) kommer til Norge. Men det kan man jo ikke si, så da gjelder det å hamre inn ordene «streng og rettferdig» så ofte at folk til slutt tror på det. Norges politikere og norsk lovverk har lang erfaring i å utøve forakt og rasisme mot de «fremmede». Og argumentene som brukes i dag, er skremmende lik de som ble brukt mot jødene.

«De kommer ind som sildestim», hevdet Aftenposten i en indignert leder den 3. juli 1924. «De sætter sig fast over hele byen.»

I 1927 ble det strammet inn. Justisdepartementets advarsel mot østeuropeiske innvandrere var ikke til ta feil av; det var jødene det gjaldt: «For en stor del gjelder det personer som tilhører folkeslag og racer som er meget forskjellige fra nordmennene. Det vil utvilsomt være meget uheldig om innvandring av slike fremmedartede folkeslag skal kunne skje i en grad av betydning. Man nevner i denne forbindelse at der i de første år under krigen kom et stort antall utlendinger fra forskjellige fremmedartede folkeslag og slo sig til her i landet. Det har vist sig å være en meget uheldig tilvekst til befolkningen.» (Per Ole Johansen: «Norge og jødene 1914–1945; Norsk Forening Mot Antisemittisme, februar 2011.)

Tvangssterilisering foregikk helt fram til 1978, og barn ble fratatt foreldrene og utsatt for grusomme overgrep i barnehjem.

Og Marthe Michelet forteller i boka si «Den største forbrytelsen» om hvordan jødene ble forfulgt, utsatt for grusom behandling, fratatt statsborgerskap og sendt til Tyskland under andre verdenskrig for aldri å vende tilbake.

Romanifolket (tidl. tatere) fikk smake den statlige rasismepisken med lover som fratok dem levebrød og kultur helt fra slutten på 1800-tallet. Tvangssterilisering foregikk helt fram til 1978, og barn ble fratatt foreldrene og utsatt for grusomme overgrep i barnehjem.

Fremmedlovens såkalte «sigøynerparagraf» og en bestemmelse fra 1924 fratok alle norske rom kollektivt deres norske statsborgerskap, og flere ble, som jødene, sendt til Tyskland. Skammelig, forferdelig og utrolig, men like fullt sant.

Les også

Anmeldelse av Michelets bok: Den svarteste norske historien

Hva betyr «rettferdig» i Norge?

– Det er på høy tid at den norske stat får et mer sivilisert lovverk, alle partiene har like stort ansvar i at dette skjer. Det er dypt urettferdig og umenneskelig å plage våre nye landsmenn med evig usikkerhet om hvor de hører til. Har man gitt folk statsborgerskap, så bør det være endelig, en må tross alt bo i landet i sju år for å kunne oppnå det. Vi må snart lære fra våre tidligere overgrep mot jøder, rom, romanifolk og samer. Å sende nordmenn med innvandrerbakgrunn til land som tilhørte besteforeldre, er og blir absurd!

Regjeringen Solberg må snart forklare oss hva den legger i ordet «rettferdig».

Publisert:

Les også

  1. Familie på 12 mister statsborgerskapet etter 27 år i Norge

  2. Høyre vil endre regelverket så barn og barnebarn ikke blir rammet: Fremstår som åpenbart urettferdig

  3. Jagland forbannet over norsk asylpolitikk

  4. 51.000 nordmenn kan være uønsket i Trumps USA

  1. Asylpolitikk
  2. Erna Solberg
  3. Debatt