Skolekorpsene ofres på kulturens alter

Stavanger-rådmannens forslag om at skolekorpsene skal betale 1 million kr i egenandel i dirigentlønn er svært alvorlig. Dugnadsinnsatsen i korpsene er stor nok som den er.

Publisert: Publisert:

Den over 50 år gamle dirigentavtalen har vært avgjørende for skolekorpsene i Stavanger og må ikke røres, mener Morten Øvrebekk, her på øvelse med Tasta skolekorps. Foto: Carina Johansen

Debattinnlegg

  • Morten Øvrebekk
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

På 1960-tallet, mens Stavanger Symfoniorkester holdt sine konserter i Atlantic Hall og kulturskolen med sine relativt få sang-, stryke— og pianoelever holdt til i trange lokaler på Våland skole, fikk skolekorpsene på plass en ordning med fast lønn til sine dirigenter. Det var relativt kaotiske forhold i korpsene med ulike ordninger, og mye av arbeidet ble gjort på fritiden av ivrige entusiaster.

Ryggraden i over 50 år

Den nye ordningen sikret dirigentene en lik arbeidsavtale, og alle korpsene fikk like muligheter til å få en dirigent. Ordningen sikret også at korps ved mindre skoler fikk samme mulighet som de korpsene som rekrutterte fra flere skoler.

Morten Øvrebekk skriver på vegne av dirigentteamet ved Stavanger Kulturskole.

Denne avtalen har vært ryggraden i skolekorpsenes drift og eksistens i Stavanger i over 50 år. I dag har 21 skolekorps denne dirigentressursen som dekker den absolutt viktigste funksjonen i korpset som er dirigeringen av hovedkorpset på sine faste øvelser, konserter og andre oppdrag.Siden 1960-tallet har det vært en enorm utvikling på alle felt i byen, ikke minst på kulturfeltet. Det toppet seg på sett og vis i 2008, da vi stolt kunne utrope oss som europeisk kulturhovedstad.

Korpsene har også utviklet seg, og alt etter ambisjonsnivå og muligheter kjøper de ekstra tjenester til instruksjon og direksjon. Driften organiseres også på en helt annen måte enn tidligere. Det har vært en profesjonalisering i undervisningen, men fokuset er, som alltid, musikalsk utvikling i en flott sosial ramme i musikantens nærmiljø.

Mye penger

I dagens situasjon, med kraftige økonomiske nedskjæringer, står korpsenes støtte i fare. Ordningen med dirigentlønn fra kommune administreres av Stavanger Kulturskole, som pålegges å spare 1,6 millioner kr. Rådmannen foreslår at korpsene skal stå for ca 1 million av disse kuttene ved at hvert korps betaler 50.000 kr i egenandel i den gamle ordningen.

Vi kan vel være enige i at korpsforeldrene gjør nok?

I en vanskelig tid bør alle kunne bidra, og 50.000 kr kan vel ikke være så mye? Jo, for enkelte korps er dette mye penger! Det er jo ingen korps som «tjener penger». All dugnadsinnsats og kontingent går med til drift av instrumenter, noter, uniformer og instruktører. Har det vært lite inntekter ett år, har en likevel kunnet holde korpset gående, for dirigenten er der jo. Men hva nå?

Gjør nok allerede

Det er en opplest sannhet at «du må ikke få ungene inn i korpset for der er det så mye dugnad». Jeg vil jo hevde at alle fritidsaktiviteter med litt ambisjoner krever et betydelig foreldreengasjement. Korpsene er ikke i en særstilling her, men vi kan vel være enige i at korpsforeldrene gjør nok? Da er det opp til politikerne og alle som er glad i korps å si, ja, vi må bidra, vi også!

Krisen i Stavanger er stor, det kuttes over hele linjen. Hvorfor gikk det slik, og hvem skal ta byrdene nå? Dirigentavtalen ble inngått på den tiden fiolinistene nesten ramlet av den lille scenen i Atlantic Hall og Kulturskolen holdt til i vaktmesterboligen på Våland skole. Tou var et bryggeri, og festivaler… – fantes det?

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 17 busskur knust mellom Sandnes og Vaulen

  2. 12 nordmenn ble nektet innreise i Spania – måtte snu med samme fly

  3. Meteorologene varsler sommer-comeback

  4. Surfer døde etter haiangrep i Australia

  5. Aftenbladets spillerbørs: Innbytteren scoret to og var best

  6. Nå vil Frp-Simonsen bli ny oljedirektør

  1. Debatt