Religion og nyåndelighet på ville veier

Kirkens framtid ligger ikke i å skape bedre underholdning, mer stemning og konkurrere med nyåndelighetens blomstrende sirkus, men å forstå den dypere meningen i sin egen kunnskapskilde.

Kirkens orientering mot kontakt med nyåndeligheten er et villspor for Kirken, som i Petrikirken i september 2015 da dialogprest Silje Trym Mathiassen (t.h.) samtalte med Anita Helen Rasmussen, som kaller seg klarsynt, om kontakt med de døde.

Debattinnlegg

  • Christian Paaske
    Arrangør av Alternativmessen i Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Dialogprest Silje Trym Mathiassen skrev nylig i Aftenbladet om åndelig lengsel. På tross av frafall blant Kirkens medlemmer peker hun på at det generelt er en voksende lengsel etter en dypere mening med livet, og mye av dette kommer til utrykk innen nyåndelighet innenfor det alternative.

Hun skriver: «Subjektive erfaringer og en indre trang til mening erobrer terreng i forhold til religion basert på ytre autoriteter. Noe av kjernen i nyåndelighet er menneskets mulighet til å erfare det hellige direkte og å gjøre seg egne erkjennelser knyttet til dette.»

Det er fortsatt materialisme, eller snarere åndelig materialisme.

Et åndelig sirkus

Å søke etter åndelige erfaringer og opplevelser er ikke løsningen, men selve problemet. Nyåndelighet utkonkurrerer tradisjonell religion fordi det tilbyr mer underholdning. Hva er salmesang, orgelmusikk, bibelvers og moralsk formaning fra en svartkledd prest på en prekestol sammenlignet med krystaller, engler, flagrende gevanter, buddhafigurer, ekstatisk dans, sjamantrommer, tantrisk sex, karismatiske guruer, opplysning, nirvana eller kosmisk orgasme, – bare for å nevne litt av hva nyåndelighet har å tilby.

I prinsippet er det liten forskjell på tradisjonell religion og nyåndelighet, det siste er kun mer fargerikt, eksotisk og variert. Dersom målet er opplevelse, er det fortsatt en søken etter objekter og ikke forskjellig fra et godt måltid, en iskrem, en ny bil, en sydentur eller en eksotisk tur til India til føttene av en guru. Det er fortsatt materialisme, eller snarere åndelig materialisme.

Et alternativ til tro, filosofi og vitenskap er en logisk undersøkelse av vår egen erfaring av virkeligheten.

Frigjøring

Alternativet til opplevelse er å søke kunnskap og forståelse. Åndelig lengsel er ikke en søken etter å oppleve mer enn det livet allerede kan tilby, men det er en søken etter mening. Det er å forstå livets grunnleggende spørsmål, hvem jeg er, meningen med livet og hvordan å handle i verden. Et alternativ til tro, filosofi og vitenskap er en logisk undersøkelse av vår egen erfaring av virkeligheten. Den jeg er er ikke noe mystisk, langt borte og kun tilgjengelig i dyp meditasjon, men den helt åpenbare, selvfølgelige viten jeg har av at jeg finnes, eksisterer og er til. Ingen trenger å bli fortalt at de eksisterer, det er det eneste jeg med absolutt med sikkerhet kan vite. Å påstå at jeg ikke eksisterer er umulig. Ikke-eksistens finnes ikke.

Likevel fanges vi i en illusjon om oss selv fordi vi tror vi er kroppen, tankene, følelsene og den personen vi tror vi er, men som egentlig alt sammen er objekter i vår egen subjektive bevissthet. Denne manglende forståelsen av forskjellen mellom subjekt og objekt medfører at verden oppleves dualistisk, hvor vi opplever oss selv som adskilt fra verden. Å oppheve denne adskillelsen gjennom forståelse er frigjøring og hva vi egentlig søker. Ingen opplevelse vil kun løse dette mentale fangenskapet i livets matrix, kun kunnskap. Både religion og det aller meste av nyåndelighet leter dessverre etter svarene på feil sted, ved å søke opplevelser istedenfor kunnskap. Eller som det så tankevekkende står i Bibelen: «Sannheten skal sette deg fri.»

Å søke seg selv gjennom andre typer opplevelser er meningsløst fordi alt jeg opplever er meg selv.
Den historiske neonlys-reklamen i Stavanger, byens første og en av de eldste i landet, med sin historie tilbake til 1920-tallet tok ved poenget.

Jeg er verdens lys

Det er sant som det lenge lyste over Breiavatnet, Jesus er verdens lys i betydningen av at han visste hvem han var, nemlig bevissthet. De to eneste kategoriene i eksistensen av objekter og subjektet er alt som oppleves og bevisstheten som opplever det. Alle opplever kun objektene fordi bevisstheten kan ikke oppleve seg selv, like lite som et øye kan se seg selv. Bevisstheten er som havet, opplevelsene og fenomenene bølgene. De er begge ett, slik Jesus sa, «jeg og Faderen er ett». Å ta feil av dette fører til lidelse, som å være på kino og ikke forstå at det er en film. Å søke seg selv gjennom andre typer opplevelser er meningsløst fordi alt jeg opplever er meg selv. Jeg er allerede bevissthet. Det kan ikke oppleves, kun forstås.

For å forstå dette må en dø fra sin gamle kunnskap, en må dø på korset av fornuft, fjerne den store steinen av uvitenhet og gjenoppstå med ny kunnskap. Dette er frigjøring og er alle åndelige veiers mål. Det er hva inskripsjonen over antikkens akademier betyr, erkjenn deg selv. Dessverre tolker de fleste korsfestelsen bokstavelig til en bloddryppende barbarisk offerhistorie, mens det egentlig er symbolske bilder på den universelle læreprosessen av å forstå seg selv og bli fri.

Kirkens framtid ligger ikke i å skape bedre underholdning, mer stemning og konkurrere med nyåndelighetens blomstrende sirkus, men å forstå den dypere meningen i sin egen kunnskapskilde.

Les også

  1. Åndelig lengsel i vår tid: Kan Kirken lære å lytte til søkende mennesker?

  2. For kirken er det en utfordring å ta andres tro og åndelige erfaringer på alvor

  3. Kunne ikke Fadervår, men fikk se Sønnen

  4. Religion som møte og erfaring

  5. - Vi må kunne le av religion

Publisert:
  1. Religion
  2. Den norske kirke
  3. Alternativbevegelsen
  4. Silje Trym Mathiassen

Mest lest akkurat nå

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  3. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  4. Avhørte vitner kan ha husket feil

  5. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  6. Bygget Norges billigste sykkel- og gangsti, helt uten byråkrati