Hvem kommer med de beste prognosene om energi i fremtiden? Det ser iallfall ikke ut til å være IEA

KRONIKK: En epokegjørende studie over tyve år, viste at den gjennomsnittlige eksperten bare var marginalt bedre til å spå om fremtiden enn en legmann som bare gjettet.

Publisert: Publisert:

IEAs spådommer for veksten i installert solstrøm-kapasitet i verden (solar PV) bommer fremdeles stygt og ligger langt, langt under den faktiske, målbare historiske utviklingen.

Debattinnlegg

  • Harald N. Røstvik
    Professor ved Universitet i Stavanger, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
  • Denne kronikken ble først publisert i juli 2017. Red.mrk.

Under FNs store miljøkonferanse i Rio i 1992 – for 25 år siden – var ikke energi et eget tema, men godt gjemt i underposter. I dag er energi et av de mest selvfølgelige hovedtemaene i all diskusjon om miljø og klimaendringer.

Kampen vi førte før og i Rio for å få energi opp på agendaen, var hard, med sterke motkrefter. Som formann i den norske avdelingen av International Solar Energy Society (ISES), verdens største solenerginettverk, tok jeg initiativ til å involvere andre sterke internasjonale organisasjoner. Langsomt lyktes vi å flytte noen grenser.

Vår allierte i Rio var Eurosolar, etablert av den tyske parlamentarikeren Hermann Scheer, den tyske solenergi «feed-in-tarif»-støtteordningens far. Han etablerte senere The International Renewable Energy Agency (IRENA), hvor jeg satt i «Advisory Board». IRENA ble offisielt grunnlagt i 2009, etter femten års forberedelser, og IRENA har i dag 151 medlemsland.

Medlemmene valgte å legge hovedkvarteret til Abu Dhabi. Målet vårt (initiativtakernes) var derimot oppprinnelig å legge det til Wien, hvor også Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hadde sitt hoverkvarter, eller til Paris, Det internasjonale energibyrået (IEA) holdt til. Dette for å skape en motvekt mot det atomkraft-propaganderende IAEA og det fossilenergi-propaganderende IEA med bare 29 medlemsland, som jo var blitt etablert i 1974 for nettopp å sikre tilgangen på olje til Vesten etter oljekrisen i 1973/74.

Historikk viser imidlertid at få har bommet så grovt i sine energiprognoser som nettopp IEA, og uten at det får konsekvenser.

Interesser

Den gang, som i dag, når vi diskuterer fremtiden, må vi vokte oss vel for hvem vi lytter til fordi der er så mange egeninteresser som farger debatten. IRENA mente at IEA var utdatert fordi byrået ikke så det store potensialet og fremveksten av fornybar energi. I dag er IEA rådgiver for mange regjeringer. I Norge brukes IEAs prognoser av alle oljeselskapene, Statoil inkludert. Dette gjelder også Statoil-rapporten «Energy Perspectives 2017», som forsøker å se fremover mot 2050.

IEA farger derved energidebatten i verden og i Norge, men legger dessverre premisser som er feilaktige. Vi ser det tydelig i den lokale debatten, hvor IEA brukes som sannhetsvitne. Historikk viser imidlertid at få har bommet så grovt i sine energiprognoser som nettopp IEA, og uten at det får konsekvenser. Norske medier er hver uke fulle av IEA-referanser, og norske energikommentatorer bruker IEA rått. Selve grunnlaget for debattene blir derved feil.

Dette blir ikke bedre av at mange av de analytikere mediene bruker i sine prognose-, kommentar- og «spådomspaneler» – når man etterprøver dem – viser seg å ha gitt råd som historisk målt bommer stygt. Men det er disse som er hyppigst i mediene. Det er finansnæringens folk og professorer med oljeselskapsbakgrunn. Kombinasjonen av dårlige rådgivere og dårlige IEA-prognoser vanskeliggjør derved en saklig debatt. Som illustrasjonen øverst viser, ligger for eksempel IEAs spådommer for veksten i installert solstrøm-kapasitet i verden (solar PV) langt, langt under den faktiske, målbare historiske utviklingen.

For å utvikle arbeidsplassene vi skal leve av i fremtidens byer må vi ha gode analyser som kan lede til innovasjon og bra posisjonering.

Uavhengige interesser

Hvorfor ble IEA en så dårlig rådgiver? Kan det ha sammenheng med at IEA først og fremst ble etablert for å sikre oljeindustriens interesser, og at energibyrået derved sitter for tett på oljeindustriens egeninteresser?

Jeg holdt et foredrag om dette og den historisk målbare utviklingen på en stor byplanlegging/transport-konferanse i Monaco for tre år siden, og ble da møtt med mistro, til tross for tallenes klare tale. Men i de miljøene som virkelig arbeider seriøst med dette, begynner man nå å skjønne at man må ta IEAs prognoser med en klype salt og sjekke dem mot et større utvalg av mer uavhengige prognoser.

På en konferanse i Edinburgh i Skottland denne måneden satt det syv hundre planleggere i salen da jeg under åpningen snakket om «forecasting» – om hvordan fremtidens byer og energisystemer vil bli. Det kom ingen motforestillinger til mine IEA-kommentarer. Tvert imot, jeg fikk bekreftet at også andre arbeider med lignende målinger og derfor nå revurderer hvem de skal lytte til. Det er bra fordi fremtiden må planlegges. For å utvikle arbeidsplassene vi skal leve av i fremtidens byer må vi ha gode analyser som kan lede til innovasjon og bra posisjonering.

Hans senere forskning har imidlertid vist at det virkelig finnes folk med svært gode og dokumenterbare evner til å forutse store endringer.

Endringsvilje og -evne

Dessverre er innovasjon i mange sammenhenger blitt en retorisk øvelse for teoretikere. Mange av de mest medie-siterte har aldri innovert noe som helst. Innovasjon er et spørsmål om «forecasting». Evnen til å se muligheter og behov fremover, «to forecast». Denne evnen kan oppøves, ifølge «superforecasting»-forskningen til Wharton-professor Philip Tetlock. For å bli en dyktig superforecaster, må man være fri fra bindinger og raskt kunne bevege seg til alle sider, kontinuerlig revurdere ideer og bli vant med konstant endring.

I en epokegjørende studie som strakk seg over tyve år, viste Tetlock at den gjennomsnittlige eksperten bare var marginalt bedre til å spå om fremtiden enn en legmann som bare gjettet. Hans senere forskning har imidlertid vist at det virkelig finnes folk med svært gode og dokumenterbare evner til å forutse store endringer. Men dette er ikke eksperter. Det er vanlige folk. Tetlock nevner en «ballroom dancer» og en «retired computer programmer» som eksempler. De var blant dem som viste seg å kunne «spå» med 60 prosent større nøyaktighet enn gjennomsnittet, fordi de er uavhengige. De er, i motsetning til IEA, superforecastere.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. To covid 19-smittede tok tog fra Sandnes til Egersund fredag

  2. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  3. Bygger glorie over Ruten mens tallene lyser rødt på rådhuset

  4. Bli med inn i Bent Høie og Dag Terje Solvangs atrium­hus: – Vi kan ikke komme oss fort nok hjem

  5. Jeg må dessverre stad­feste at det selv­opp­nevnte kvinne­politiet lever i beste velgående

  6. Kronprinsparet delte ut kongepokal til Helle frå Bore surfeklubb: – Kjempegøy!

  1. Energi
  2. Solenergi
  3. Det internasjonale energibyrået (IEA)