Det er ikke riktig at skatt er det mest effektive verktøyet vi har for omfordeling

DEBATT: I en kommentar i Aftenbladet 28. juni skriver Harald Birkevold om Civita og et frokostmøte der Bjørn Dæhlie var til stede. Men Birkevold tar seg dessverre friheter og tegner en karikatur av hva som skjedde på møtet og hva Civita og Dæhlie står for.

Publisert: Publisert:

«Bare ca. 2000 er i Bjørn Dæhlies, bildet, divisjon og har en formue over 50 millioner kroner. Men de superrike bidrar godt likevel: Nesten 90 prosent av formuen deres er investert i bedrifter», skriver Kristin Clemet. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Kristin Clemet
    Leder i Civita
Les også

#Je suis Bjørn Dæhlie

Det er ikke riktig at det var «statsministerens parti» som, sammen med Civita, «lanserte Bjørn Dæhlie som et offer». Det angjeldende frokostmøtet ble arrangert i samarbeid med NHO, og det var ingen politikere til stede. Panelet besto av NHO-sjefen Kristin Skogen Lund, professor Einar Lie, redaktør PJ Anders Linder og Bjørn Dæhlie, og temaet var næringslivets omdømme, rolle og betydning for verdiskaping og velferd. Dæhlie deltok, fordi han har erfaring fra to forskjellige sektorer som får svært ulik oppmerksomhet, blant annet i mediene, nemlig idrettsliv og næringsliv.

Møtet handlet ikke om skatt, men Dæhlie sa likevel hva han mener om formuesskatten. Og meningen hans er ikke mer oppsiktsvekkende enn at den deles av fire borgerlige partier, av 11 næringsorganisasjoner, flere tidligere Ap-statsråder og stort sett alle andre land.

Jeg kjenner ikke Dæhlies økonomi, og det gjør neppe heller Birkevold.

Raste og sutret ikke

Likevel vakte uttalelsen oppsikt her hjemme. Det skyldes nok ikke bare det han sa, men kanskje vel så mye hvordan særlig VG påsto at han sa det. De mener nemlig at Dæhlie «raser» mot formuesskatten, mens alle som var til stede, hørte at han hverken raste eller sutret.

Jeg kjenner ikke Dæhlies økonomi, og det gjør neppe heller Birkevold. Men skal vi tro ligningen, tilhører han en liten gruppe superrike i Norge. Birkevold har likevel ikke grunnlag for å påstå at Dæhlie ikke betaler skatt, selv om inntekten hans ett enkelt år står oppført med null. Det kan skyldes at han dette året ikke tok ut utbytte og hadde store tap.

Det er rett og slett fri fantasi når Birkevold påstår at f.eks. Civita syns synd på Dæhlie. Jeg skal innrømme at jeg ikke syns han fortjener den hetsen som møtte han på sosiale medier, bare fordi han sa hva han mente – men jeg syns ikke synd på han fordi han må betale formuesskatt, slik Birkevold utlegger det.

Må tappe bedriften

Hverken Dæhlie eller andre i næringslivet har noen gang klaget på at det ble innført utbytteskatt i Norge, og at denne siden har økt betydelig, eller at de betaler inntektsskatt, hvis de har inntekter, og selskapsskatt når bedriftene deres går med overskudd. Da betaler de nemlig skatt av en inntekt de har.

Formuesskatten, derimot, er en skatt som påløper enten bedriften går med overskudd eller ikke, og den betales bare av norske eiere. Mange må derfor tappe bedriften for ressurser, låne penger og/eller selge deler av bedriften for å betale formuesskatt – med mindre de gir opp eller flytter ut av landet. Og de som rammes, er også små og mellomstore bedrifter og eiere som ikke er rike.

De superrike bidrar

Ca. 200.000 av de ca. 300.000 nordmennene som for tiden betaler formuesskatt på arbeidende kapital, har under tre millioner kroner i formue. Bare ca. 2000 er i Bjørn Dæhlies divisjon og har en formue over 50 millioner kroner. Men de superrike bidrar godt likevel: Nesten 90 prosent av formuen deres er investert i bedrifter.

Vil man forebygge ulikhet, er utdanning og arbeid desidert mest effektivt.

Birkevold tar feil også på et annet viktig punkt. Det er ikke riktig at skatt er det mest effektive verktøyet vi har for omfordeling. Vil man forebygge ulikhet, er utdanning og arbeid desidert mest effektivt. Og vil man omfordele, er det velferdsstaten og ikke skattesystemet som virker best.

Det siste virkemiddelet

Velferdsstaten står for ca. 80 prosent av omfordelingen i Norge, mens skattesystemet står for ca. 20 prosent. Formuesskatten på arbeidende kapital står bare for litt under én prosent. Så skatt er ikke det første, men det siste virkemiddelet man bør ty til, dersom man ønsker en bedre fordeling.

Publisert: