Tendensiøst med usannheter og unnlatelser fra oppdrettsnæringen

DEBATT: Trine Danielsen sparker godt i fra når hun i Aftenbladet tirsdag 4. juli kaller SVs Lerbrekk og Langeland for kunnskapsløse i forbindelse med laksedebatten. Hun serverer i sitt tilsvar et oppkok av halvsannheter, unnlatelser og direkte usannheter som ikke kan få stå uimotsagt.

Det Trine Danielsen i Høyre og Blueplanet ikke sier, er at lakselus først blir et uhåndterbart problem når det som i utgangspunktet var en vill fisk, stues sammen i enorme mengder i trange merder og fôres med vegetabilsk fôr – noe som på ingen måte er naturlig mat for laksen.
  • Jeanette Jacobsen
    Jeanette Jacobsen
    Hafrsfjord
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er for øvrig alltid interessant å se hvem det er som mener noe i det offentlige rom. I dette tilfellet er det altså en høyrepolitiker og tidligere ordfører i Hjelmeland, nå ansatt i Blueplanet AS – et selskap som driver med rådgivning, forretningsutvikling og klyngeutvikling for oppdrettsnæringen. Hun er altså, i motsetning til SV-politikerne, direkte knyttet til næringen hun forsvarer i innlegget sitt.

Danielsen skriver også at næringen har begynt å bruke rensefisk for å få bukt med lusa, men uten å nevne at også rensefisken har begynt å få sykdommer.

Lakselus-plagen er påført

Hun starter med å si at «antibiotika har så å si ikke vært i bruk siden 1991.» Dette er i og for seg sant – bruken av antibiotika er redusert med 99 prosent siden 1980-tallet, hvor det ifølge NRK ble sluppet 48 tonn (!) antibiotika ut i norske fjorder.

Det hun imidlertid unnlater å fortelle om er næringens bruk av andre kjemiske legemidler, blant annet mot lakselus, som er et vedvarende problem som næringen ikke later til å få kontroll på. Ifølge Danielsen selv er dette et problem «vi aldri blir kvitt, den finnes naturlig i fjorden og vil alltid eksistere.»

Det hun ikke sier er at lusen først blir et uhåndterbart problem når det som i utgangspunktet var en vill fisk, stues sammen i enorme mengder i trange merder og fôres med vegetabilsk fôr – noe som på ingen måte er naturlig mat for laksen.

Danielsen skriver også at næringen har begynt å bruke rensefisk for å få bukt med lusa, men uten å nevne at også rensefisken har begynt å få sykdommer. Hun nevner heller ikke at grunnen til at disse alternative metodene nå prøves ut, er fordi lakselusa har blitt immun mot de kjemiske midlene som har blitt brukt til nå, men som fortsatt skader blant annet rekene som kommer i kontakt med middelet som pumpes rett i fjorden uten rensing.

At hun så sammenlikner hageeiere med oppdrettsnæringa og beskylder privatpersoner for å være miljøverstinger, blir en nesten latterlig påstand i denne sammenhengen.

Til orientering har altså 40.000, syv ganger så mange, mistet jobben innen petroleumsnæringen siden 2014.

Få arbeidsplasser

Danielsen kommer også med en påstand om at «oppdrettsnæringa skaper store verdier og arbeidsplasser langs kysten.» Ifølge regjeringens egne sider var det 5700 personer som arbeidet i oppdrettsnæringen ved utgangen av 2014.

Til sammenlikning jobbet det 185.300 i petroleumsindustrien, og 207.000 i bygg- og anleggsbransjen. For de 5700 er arbeidsplassene naturligvis viktige, men til orientering har altså 40.000, syv ganger så mange, mistet jobben innen petroleumsnæringen siden 2014.

Et mer klassisk eksempel på bukken som passer havresekken, skal man lete lenge etter for å finne!

Integritet

At oppdrettsnæringen skaper store verdier, er imidlertid hevet over enhver tvil. Enorme summer i utbytte tas ut av aksjonærene hvert år – i fjor hele 42 milliarder i utbytte! Det er også påfallende hvor mange av disse aksjonærene som enten har statsrådplasser selv, eller nære familiemedlemmer som sitter i den nåværende og tidligere regjeringen, som ifølge Danielsen har vedtatt å satse på oppdrettsnæringen. Et mer klassisk eksempel på bukken som passer havresekken, skal man lete lenge etter for å finne!

Selv synes jeg det er betryggende at det fortsatt finnes politikere som har integritet nok til å stå imot det enorme kommersielle presset fra lobbyister og næringsvennlige politikere, og som tør å ytre sin skepsis til en næring som i alt for mange år har fått ture fram som den vil.

Publisert: