Landet er ikke flatt, kjære statssekretær

DEBATT: Statssekretær Elnar Remi Holmen (Frp) i Olje- og energidepartementet avslører at han ikke helt har grepet om tariffutjevningsdebatten.

«I motsetning til hva som ble hevdet på Kraft i Vest av Elnar Remi Holmen, bildet, vil en utjevningsordning for nettleia være en rettferdig og god løsning», skriver Audun Wiig og Anna Ljunggren.

Debattinnlegg

  • Audun Wiig
    Næringspolitisk rådgiver KS Bedrift Energi
  • Anna Ljunggren
    Samfunnskontakt KS Bedrift Energi
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Olje- og energidepartementet har sterk innflytelse over utviklingen i kraftbransjen. Man bør kunne forvente at departementets toppledelse har et begrep om hvilke naturgitte faktorer som påvirker nettselskapene. Ting tyder imidlertid på det motsatte.

Viktig med en utjevningsordning

Under et innlegg på Kraft i Vest-konferansen i slutten av september grep statssekretær Elnar Remi Holmen muligheten til å raljere med ønsket om en utjevningsordning for tariffene i nettet, en ordning vi i KS Bedrift Energi mener er viktig å få på plass. Holmen uttalte følgende ord: «Man vil hente penger fra effektive selskaper og fordele til ineffektive selskaper (…) Vi har tro på at konsolidering av selskaper vil gi en bedre og rasjonell utjevning enn statlige tilskudd og utjevningsordninger», sa Holmen.

De betydelige, regionale forskjellene i nettleia har med naturlige forhold i dette langstrakte, fjellrike, vinterkalde og spredt befolkede landet å gjøre.

Fremskrittspartiet har lenge vært fanebærer for konsolidering av nettbransjen. Det er altså ikke overraskende at Holmen tar opp strukturdebatten i ulike sammenhenger. Det som er pussig, er troen på at sammenslåinger vil motvirke de betydelige regionale forskjellene i nettleia. Bransjestruktur og regionale forskjeller i nettleia har lite med hverandre å gjøre.

Påvirker kostnadene

De betydelige, regionale forskjellene i nettleia har med naturlige forhold i dette langstrakte, fjellrike, vinterkalde og spredt befolkede landet å gjøre. Et nettselskap i storbyer med høy kundekonsentrasjon har helt andre kostnader enn et selskap i dalstrøk med spredte gårdsbruk. Det er også store forskjeller mellom regioner med mye kraftproduksjon, og regioner uten utbygde vassdrag og fossefall. Likeledes har værutsatte regioner høyere nettkostnader enn mer beskyttede områder. Alt dette påvirker de ulike nettselskapenes kostnader.

Effektiviteten i selskapene måles først etter at påvirkningen fra slike ytre rammevilkår er tatt med. Geografi og kostnadseffektivitet har altså lite med hverandre å gjøre. Dermed blir det rett og slett feil å påstå at en utjevningsordning innebærer å «hente penger fra effektive selskaper og fordele til ineffektive selskaper».

Viktig prinsipp

I motsetning til hva som ble hevdet på Kraft i Vest vil en utjevningsordning for nettleia være en rettferdig og god løsning. Utjevning vil bidra til at nettkunder ikke forskjellsbehandles etter bosted. Vi i KS Bedrift Energi mener dette er et viktig prinsipp. Holmen kunne muligens hatt et poeng dersom landet var flatt og likt befolket. Det er det som kjent ikke.

Les også

  1. Ønsker en rettferdig fordeling av kraftinntekter og nettleie

  2. Gjestekommentar: Norsk, ren vannkraft betaler altfor mye i skatt og avgifter

Publisert:
  1. Debatt
  2. Olje- og energidepartementet
  3. Kraftproduksjon
  4. Energi

Mest lest akkurat nå

  1. Privatetterforsker Roald Bernt­sens hef­tige liv: – Gullet var fjernet fra kremerte

  2. Testet positivt? Dette gjør du

  3. Skamslått Borgli vil gå nye runder om huset i Oalsgata

  4. Konen var skeptisk da de ringte fra «Mesternes mester»: – Hun hadde aldri sett meg grine før

  5. Har du lagt merke til er at kampropet «ubuntu» er borte. Hva skjedde?

  6. Stangeland mølle vurderer nattskift for å spare penger: – Egentlig bare billigere å stenge ned