Blidensol-styrets ansvar å reagere i tide

DEBATT: Kirken selv har historisk meget å svare for av urett mot kvinner praktisert som religiøs handling eller skikk. Mener den fortsatt at alt som er religiøst motivert har samme krav på respekt og aksept som selve troen?

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over fire år gammel

Aftenbladet hadde i forrige uke to leserinnlegg som var kritiske til Blidensol sykehjems vedtak om innføring av uniformsreglement uten hijab (se sak 29/16, side 3; red.anm.).

Det første innlegget var fra høyreleder og optiker Thor Magne Seland, Sandnes, – det andre fra biskop Erling Pettersen, «dialogprest» Kian Reme og Ahmad Abunima, leder av Muslimsk Fellesråd, Rogaland. Begge innleggene fikk, ikke uventet, fyldig redaksjonell oppbakking.

Avisen skal ha takk for at den holder liv i debatten. Det trengs.

Homoluen

Til Seland vil jeg si: Det gjøres stort nummer av at han går på jobb i din butikk med strikkelue hvor det står: «Jeg er homo.» Hvis dette skal ha noen mening ut over å eksponere seg selv og bety noe i saken, må det være at han oppfordrer eventuelle homofile ansatte på Blidensol til å stille med homolue. Men underbygger ikke det ytterligere styrets ønske om enhetlig antrekk?

Styrets rolle

Til biskop Pettersen m.fl. vil jeg si: Ingen er nektet «å uttrykke sin tro og sitt livssyn».

Det kan gjøres av muslimer ved et smykke rundt halsen slik noen kristne bærer kors. En slik diskret markering vil sikkert være nok både for Gud og trosfeller.

Til min forbauselse ser jeg at også disse nevnte argumenterer med at hijaben hittil ikke har skapt problemer på sykehjemmet. De bør forstå at på et demenshjem er verken pasienter eller pårørende i posisjon til å stille krav til ansattes antrekk. Det samme gjelder ansatte, og det skal vi av hensyn til samarbeidet være glade for. Derimot er det styrets ansvar å reagere i tide.

Kirken burde heller hjelpe

Men hva jeg mest reagerer på er at deres engasjement for hijab knyttes til et prosjekt som kalles «Kirken møter moskeen». Som jeg påpekte i mitt forrige innlegg, tok det kirken 2000 år å arbeide seg nesten ut av det gammeltestamentlige kvinnesyn muslimene fortsatt sliter med. Og som hijaben er selve «fyrtårnet» for. Burde ikke oppgaven heller være å hjelpe muslimene til å korte ned den tiden de skal bruke på den samme veien mot frigjøring fra skikker som egentlig kun går ut på kontroll over andre mennesker?

Kirken selv har historisk meget å svare for av urett mot kvinner praktisert som religiøs handling eller skikk. Mener dere fortsatt at alt som er religiøst motivert har samme krav på respekt og aksept som selve troen?

Til slutt: Hvor er kvinnegruppen Ottar i denne saken? Passer den kanskje heller ikke inn i deres «politiske profil»?