Datasentre er en del av den digitale infra­strukturen – og må reguleres deretter

KRONIKK: Det er på tide at vi begynner å tenke på internettets grunnstruktur som en del av infrastrukturen som gjør ytringsfrihet mulig.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nyheten om at Tiktok har inngått en data­lagrings­avtale med Green Mountains nye datasenter på Hamar, har skapt reaksjoner. Som Aftenbladet meldte fredag 10. mars, mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at data­senter­bransjen er dårlig regulert, noe som åpner for spionasje og sabotasje i Norge.

Datasentrene utgjør en stadig viktigere del av verdikjeden i den kritiske infrastrukturen for kommunikasjon. Både private og offentlige bedrifter leier skytjenester og data­lagrings­kapasitet i denne voksende sektoren, som blant annet vil ha økende betydning for utrullingen av 5G og utviklingen av smarte byer hvor data­prosesser foregår i sanntid.

Mangel på regulering betyr imidlertid at det er lite innsyn i sektoren, på tross av at staten i stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon (Meld. St. 22 (2020-2021)) uttrykker klare ambisjoner om å legge til rette for mer av denne typen virksomhet.

Men utbygging av datasentre har skapt lokal motstand flere steder i landet. Ikke bare er dette enormt kraftkrevende strukturer, de er også støyende, fortrenger natur og bruker opp knappe strømressurser. Ofte forsvinner de like raskt som de kom, prosjektet utsettes eller planene endres, med lite hensyn til kommunene som ble lovet arbeidsplasser.

Kartlegging

Det er vanskelig å få en oversikt over hvor mange datasenter som finnes i Norge, hvem som eier dem og hvem kundene er. Ved Universitetet i Stavanger driver vi for tiden et forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, som kartlegger den digitale infrastrukturen i Norge, datastrømmene i verdikjeden og aktørene som eier denne kritiske grunnstrukturen. Datasentrene utgjør en del av denne kartleggingen.

Samtidig kartlegger vi også sjøkablene som bringer internett inn i landet, internett­knute­punktene hvor trafikken møter inter­nett­operatørene, mellom­lagrings­nett­verkene som streamer innhold til brukerne og sky­lagrings­tjenestene som huser større og større del av kommunenes data.

Ekomloven

Den grunnleggende infrastrukturen for informasjon og ytringsfrihet er omfattende, men ingen deler av denne infrastrukturen er underlagt statlig regulering.

Leddet over dette – aksessleddet, som i hovedsak dreier seg om bredbåndsteknologien som gir tilgang til internett – er imidlertid gjennomregulert, noe som sikrer transparens og innsyn, rettferdig prising og universell tilgang. Dette lovverket, Ekomloven om elektronisk kommunikasjon, er for tiden under revidering hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Forslaget til ny lov tar sikte på å bringe deler av den digitale grunnstrukturen inn under loven, deriblant maskin-til-maskin-kommunikasjon, som etter all sannsynlighet vil berøre datasenter og skytjenester.

Den nye Ekomloven blir viktig for å sikre informasjonsfriheten i fremtiden. I dag kan hvem som helst etablere datasenter, inter­nett­knute­punkter, sky­lagrings­tjenester og mellom­lagrings­nettverk i Norge, uten innsyn.

Eierskap

Aksesstrukturen i Norge er stort sett eid og driftet av offentlig, norskeide virksomheter som Altibox og Telenor.

Eierskapet ser imidlertid veldig annerledes ut i grunnstrukturen. Her dominerer de utenlandske aktørene. I datasenterkjeden har utenlandske investeringsselskaper kjøpt opp flere norske datasenter de siste par årene. Green Mountain er eid av det israelske investeringsselskapet Azrieli Group. Google og Amazon er i ferd med å etablere sky­lagrings­tjenester i Norge.

Mellom­lagrings­nettverkene som streamer innhold fra NRK, TV 2, Netflix og HBO hjem i stuene til folk, er fullstendig dominert av amerikanske teknologifirmaer som Akamai, Microsoft Azure og Amazon CloudFront.

Foreløpig er staten tungt inne i knutepunktleddet, gjennom Universitetet i Oslos eierskap av NIX-knutepunktene, som også har knutepunkt ved universitetene i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Staten har også eierandeler i sjøkabelleddet gjennom Statnett og Telenor.

Men i alle deler av den digitale verdikjeden etablerer utenlandske aktører seg i stor fart. Disse aktørene tilbyr ofte nødvendige løsninger, men de utgjør også en risiko. Plattformaktører som Google og Facebook investerer heftig i sjøkabler, datasentre og mellom­lagrings­nettverk over hele verden.

I Norge etableres det internett­knute­punkter i raskt tempo, for det meste av utenlandske aktører. Reguleringen klarer ikke å henge med i dette tempoet.

Ytringsfrihetens vilkår

Paragraf 100 i Grunnloven, ytringsfrihetsparagrafen, slår fast at det er statens ansvar å sikre infrastrukturen for informasjon og offentlig samtale. Det er på tide at vi begynner å tenke på internettets grunnstruktur som en del av infrastrukturen som gjør ytringsfrihet mulig.

Hvis data er den nye oljen, og offentlig og privat data flytter til skytjenester som eies av profittorienterte, utenlandske aktører, overlater vi også mye av suvereniteten som ytringsfriheten er basert på, til globale, kommersielt motiverte aktører. Staten har et ansvar for å sikre borgernes datasikkerhet, informasjonstilgang og ytringsfrihet. Vi blir mer og mer avhengige av disse selskapene i vår tilgang på informasjon.

Staten bør regulere disse på lik linje med andre strategisk viktige ressurser i det norske samfunnet.

• Professor Helle Sjøvaag er med i en panelsamtale over temaet «Er vi i Norge for naive til digitaliseringen?» på Folken i Stavanger tirsdag 14. mars kl. 18.