Hurra for høstferien som er full av mening!
DEBATT: Hagerup snur problemstillingen på hodet når hun påstår at potetferien har mistet sitt innhold og derfor må avlyses.
- Leif Oscar ReiestadTrebarnsfar fra Ålgård med høstferie

Mandag 24. oktober publiserte Stavanger Aftenblad Margret Hagerups innlegg om hvor vrient det er for oss voksne at ungene våre skal ha høstferie. Det passer jo ikke inn i timeplanene våre. Den eneste løsningen må vel være at vi tar oss noen ekstravakter, så vi kan ta oss råd til hver vår au pair! Ironi til side.
Nei, selvsagt er ikke høstens eneste feriedager i skoleruta meningsløse. Hele vårt kulturelle årshjul er bygget opp rundt denne rytmen av uker og årstider som vi markerer, og som vi fyller med mer eller mindre innhold. Jul og påske, med eller uten krybbe og kors, har blitt helt nødvendige pusterom og meningsbærende element i vår tilværelse.
Avlyse juleferien også?
Juleferien avlyses ikke fordi folk har byttet ut julegudstjeneste med tre nøtter til Askepott. Det er likevel en utfordring at kommersielle bulldosere er i ferd med å valse over hele julefreden, noe det er på høy tid å ta opp kampen mot. På samme måte er kanskje ikke høstferiens hovedproblem at barna ikke lenger plukker poteter, som Hagerup bekymrer seg for, men at høstens verdier som takknemlighet for grøden, også er i ferd med å overkjøres av en politikk som vil legge til rette for at markedskreftene skal tvinge oss inn i et enda høyere tempo.
Når høstferien er i ferd med å miste sitt innhold skal vi ikke avlyse den, men i stedet ta tilbake innhøstingsverdier som takknemlighet og dugnadsånd. Hva skal så barna ta seg til i denne ferien når vi voksne jobber?, spør Hagerup. De blir jo bare sittende foran skjermen mens foreldrene går på jobb med dårlig samvittighet, hevder hun. Dårlige i matematikk blir de visstnok også av alle disse feriene.
Høstferien skaper gode minner
Dette er en betegnelse på ferielivet som veldig mange familier ikke kjenner seg igjen i. Høstferien, som sommerferie og vinterferie, er for veldig mange familier høydepunkt i en travel hverdag. Her skapes minner som bidrar langt mer til læreplanens mål om folkehelse og livsmestring for elevene, enn hva ei uke med gråblyant og viskelær kan bidra med. Jeg vil påstå at ingen foreldre i verden har bedre forutsetninger for å kunne gi barna lærerike, innholdsrike og meningsfylte feriedager, enn nettopp oss.
Ikke alle kan ta seg fri, men mange vet heller ikke om den gode ordningen om at man i mange tilfeller har rett til å redusere stillingen om man har barn under 10 år. Vi har fantastiske velferdsordninger som man i de fleste land bare kan drømme om. I år kom vi riktignok «bare» på andreplass i FNs kåring over verdens beste land å bo i. Og nye gode ordninger kommer til: Denne høsten kunne alle førsteklassinger få 12 timer gratis SFO i uka, en ordning som i de fleste kommuner også gjelder høstferien. I tillegg arrangerer mange kommuner innholdsrike aktivitetstilbud i feriene.
Alt handler ikke om gangetabellen
Så fikk de kanskje ikke gått gjennom 7. gangen i uke 41, men mange fikk seg en ny venn, fikk gått turer med familien eller endelig prøvd seg på dansing gjennom kommunens danseskole. Er det så ille? Skal virkelig høstens høydepunkt for veldig mange barn ofres for at de skal tilpasses våre kommersielle timetabeller? Eller kan vi ta oss råd til å tilpasse oss dem?
Høyres evige kamp om kortere ferier og lengre skoledager for barna, er ikke først og fremst en kunnskaps- og skoledebatt, men en verdidebatt. Det handler ikke om hvorvidt gangetabellen skal være automatisert i 4. eller 5. klasse, men om hvilke verdier vi vil at skal styre årshjulet vårt og samfunnet vårt. La oss ta vare på feriedagene og ta tilbake verdiene potetferien har stått for. Leve høstferien!
På samme måte er kanskje ikke høstferiens hovedproblem at barna ikke lenger plukker poteter, men at høstens verdier som takknemlighet for grøden, også er i ferd med å overkjøres av en politikk som vil legge til rette for at markedskreftene skal tvinge oss inn i et enda høyere tempo.