Pandemien i 2020 og strøm­prisene i 2022 – to helt ulike versjoner av krise­håndtering

KRONIKK: I kriseåret 2020 stilte regjeringen opp med motsykliske tiltak for olje- og gassnæringen, mens dagens regjering ikke vil redde bedriftene som rammes av ekstreme strømpriser i kriseåret 2022. Slik har vi fått et todelt næringsliv.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

SR-banks ferske konjunkturbarometer for Sør-Norge gir grunn til bekymring. Bedriftene venter en bråstopp i veksten. Nye og tøffe rammebetingelser gjør at lønnsomhet og investeringer svekkes.

Samtidig er det store forskjeller mellom bransjene. Når regjeringen begrunner mangel på avbøtende tiltak med at næringslivet i Norge «går så det suser», gjelder det nemlig bare deler av bedriftene – og spesielt energinæringen. Som vi vet, denne næringen ble heldigvis hjulpet med virkningsfulle motkonjunkturtiltak.

2020: Stabilt investeringsnivå

La oss skru tiden tilbake til våren 2020. Det var krise i olje- og gassindustrien. Mens oljeprisen sank som en stein, herjet pandemien. Operatørselskapene varslet full investeringsstopp og leverandør­industrien frykter masse­arbeids­ledig­het. I juni vedtok et samlet storting den såkalte olje­skatte­pakken, en ordning som ved hjelp av dagens to regjeringspartier ble atskillig bedre enn hva næringen selv foreslo.

Selv om den romslige, men nødvendige olje­skatte­pakken er under stadig debatt, ser vi i dag de positive virkningene. Analyser fra Rystad Energy viste i 2020 at investeringsnivået lå an til å bli halvert. Investeringene innen energisektoren er selve motoren i norsk industri. Plutselig – og midt i en pandemi – skulle den altså gå for halv maskin. Med olje­skatte­pakken ble resultatet et annet: Stabilt investeringsnivå! Flere titalls nye utbyggingsprosjekter ble vedtatt, noe som sikrer titusenvis av arbeidsplasser langs kysten, i tillegg til kompetanse- og teknologiutvikling.

Så kan noen innvende at aktivitetspakken for industrien ikke viste seg å være så ekstremt nødvendig fordi krigen og energikrisen har ført til at prisene har gått opp. Men nettopp i en slik situasjon er det jo bra at noen sørger for at det blir investert i ny energiforsyning som Europa sårt trenger når russisk gass skal kobles av. Motoren har fått giv og styrke, slik at den samtidig også skal være drivkraften i omstillingen av norsk økonomi mot en framtid med lavere oljeinntekter og dreining og overgang til grønnere energi, økonomi og industri.

2022: Konkursspøkelset

I dag står imidlertid «den andre» delen av næringslivet foran en ny krise. Små, mellomstore og store bedrifter får strømpriser som ikke lenger er håndterlige. Det hagler med eksempler fra helt vanlige bedrifter som ikke lenger kan betale regningene.

Ta for eksempel trykkeriet Kai Hansen på Forus. I august 2020 hadde selskapet en strømregning på 15.000 kroner. I fjor økte summen til 93.000, mens den i år havnet på hinsidige 515.000. Om få måneder er kassen tømt og likviditeten borte. Det er lenge siden Torfinn Hansen mistet nattesøvnen.

Veldig mange bedrifter i Roga­land er i en til­svarende situasjon. Vi har de store selskapene som i mange tiår har vært stabile og sikre arbeids­givere for et høyt antall ansatte, som Felles­kjøpet, Jæder, Q Meieri, Kverne­land Group og Eger­sund Group og de mindre som Håland kjøtt, Ski­trekket i Sauda, Joker Skartveit, konditorier eller restaurant- og utelivs­bransjen. Tytlands­vik Aqua satser på land­basert opp­drett. I august fikk de en strøm­regning på 4,4 millioner kroner. I 2020 var den på 400.000 kroner.

Tar mye, gir lite

Fredag 16. september presenterte regjeringen sin «hjelpepakke» til næringslivet. Totalt er bevilgningen på 3 milliarder kroner. Da kan det være på sin plass å minne om at Staten i år vil innkassere rundt 70 milliarder kroner i ekstrainntekter på vannkraft, ifølge de siste beregningene til Energi Norge.

Alle næringsforeningene i Sør-Norge, som representerer mange tusen bedrifter, tar avstand fra strøm­støtte­pakken.

Ta en bedrift som Kverneland Group, verdens største produsent av ploger, som igjen gjør at millioner av mål med matjord blir klargjort for matproduksjon – hvert år. På grunn av strømprisene har Kverneland ekstrakostnader på 80 millioner kroner i år. Dersom de får maks utbytte av regjeringens støtteordning, får de et tilskudd på fattige 3,5 millioner.

Dessuten gjør ikke regjeringen noe for å kompensere for pris­forskjellene mellom nord og sør, noe som for mange fører til en uholdbar konkurransevridning. Hvorvidt et akseptabelt fastprisregime kommer på plass fra 1. januar, stiller mange seg tvilende til.

Oppsiktsvekkende sakte

I motsetning til våren 2020, ser vi en handlingslammelse som savner sidestykke. I stedet for å hjelpe næringslivet med strømprisene, innføres i stedet nye, lite funderte og dårlig forankrede skatter og avgifter.

Det er oppsiktsvekkende hvor raskt regjeringen har jobbet for å overrumple næringslivet med nye skatter, og hvor ufattelig lang tid det har gått å få på plass en dårlig strømstøtteordning for næringslivet.

Selv om olje­skatte­pakken ble gjenstand for en grundig prosess våren 2020, ble det jobbet raskt, og vedtaket i Stortinget var ikke langt unna hundre prosent flertall.

• Hilde Øvrebekk: «Ap-ledelsen forstår helt tydelig ikke utfordringene de høye strømprisene skaper for bedrifter i Rogaland»