Arkitektforeningen: Den reviderte sentrumsplanen mer fremtidsrettet

DEBATT: Stavanger Arkitektforening ser positivt på de endringene som er gjort i det nye forslaget til sentrumsplanen. Vi diskuterer gjerne forslag som kan være med på å gjøre planen til et godt styringsverktøy for den videre utviklingen av sentrum.

Publisert: Publisert:

Endringene i forslaget til sentrumsplan for Stavanger er gode, med mindre og lavere nybygg på både Holmen og ved jernbanestasjonen/Byterminalen, og Holmens egenart ivaretas bedre, skriver Arkitektforeningen. Foto: Stavanger kommune

Debattinnlegg

  • Olav Hodneland
    Leder, Stavanger Arkitektforening
  • Rolf Skjelstad
    Styremedlem, Stavanger Arkitektforening
Denne artikkelen er over to år gammel

De siste par ukene har et nytt forslag til tilleggshøring for sentrumsplanen for Stavanger vært debattert i mediene av både interesseorganisasjoner, som Næringsforeningen, og politikere.

Planen var i fjor gjenstand for stor diskusjon, da den la opp til en massiv utbygging som gikk på tvers av kulturminnehensyn, byens egenart, byens siktlinjer og gjenkjennelighet. Stavanger Arkitektforening var da positiv til en ny plan som utforsker sentrums potensialer, men mente at dette kunne gjøres på en måte som ivaretok byens identitet på en bedre måte og kom med en rekke forslag til forbedringer.

Slik illustrerte Per Fretheim, daværende leder av Stavanger Arkitektforening, i september 2016 hvordan Holmen i Stavanger kunne utvikles (dagens situasjon i det lille bildet) Foto: Per Fretheim og Google Maps (Aftenbladets montasje)

Gode endringer

Det reviderte forslaget har tatt inn over seg mange av forslagene og innspillene fra Stavanger Arkitektforening, blant annet har man prøvd å illustrere en bebyggelse som i langt høyere grad forholder seg til sjøhusrekken på Holmen og kan gi lune møteplasser som er intime og skjermet for nordvesten.

I tillegg legger man til rette for småbåtliv og tar tilbake havnen som et maritimt byelement. Stavangers oljemuseum står heller ikke lenger på land, men har fått tilbake sin kobling til sjøen.

Norsk oljemuseum blir ikke bortgjemt i den reviderte sentrumsplanen (t.v.), slik det var foreslått i første utkast. Nå skal det fortsatt ligge ute i sjøen. Foto: Stavanger kommune

Redusert areal, god plass

Det nye forslaget er ennå ikke lagt ut på høring slik at høringsinstanser og borgere i byen har kunne fått uttale seg om dette. I all hovedsak er inntrykket vårt at forslaget er skutt ned allerede før det er blitt lagt ut. Kritikken går i grove trekk ut på at antall kvadratmeter og potensial for vekst er kraftig redusert.

Les også

Spår krasjlanding for sentrumsplanen

I fjor ble det proklamert at sentrumsplanen inneholdt hele 1 million nye kvadratmeter bebyggelse innenfor planområdet. I denne omgangen har man kvalitetssikret volumberegningene og ser at man faktisk foreslo 750.000 kvadratmeter nettoareal. Som følge av innspill fra byens innbyggere, merknader og innsigelser er dette foreslått å bli redusert til ca. 650.000 kvadratmeter nettoareal. De aller fleste kvadratmeterne som er tatt vekk, er fra de dominerende volumene på Stavanger stasjon og utfyllingen på Holmen.

For å illustrere omfanget av dette: Det arbeider (eller har arbeidet) ca. 3000 mennesker ute på Statoils hovedkontor på Forus på ca. 100.000 kvadratmeter (tallene hentet fra Rambøll), noe som ikke er særlig arealeffektivt. Hvis 300.000 kvadratmeter i sentrumsplanen skulle være forbeholdt arbeidsplasser, er vi oppe i tre nye hovedkontorer for Norges mest verdifulle virksomhet eller plass til alle Stavanger kommunes 8500 ansatte (lærere, sykepleiere, administrasjon, renovatører med mer). Hvis vi da har 300.000 kvadratmeter igjen til boliger, har vi 4285 boliger på 70 kvadratmeter og 50.000 kvadratmeter igjen å gå på.

Det er forlokkende å tro at så mange kvadratmeter som mulig vil gi det største forretningspotensialet.

Mer attraktiv by

Planprosessen for sentrum begynte i 2012, og i løpet av denne tidsperioden er mye endret i samfunnet, og da særlig i Stavanger-regionen. I 2012 var befolkningsveksten på rundt 2200 personer årlig, mens den i 2016 falt til 84 personer. Hvis denne trenden fortsetter, vil Stavanger sentrum være godt skodd for fremtiden slik den ønskes foreslått fra kommunens arkitekter.

Argumentene for det nyte og reviderte forslaget er at endringene styrker byens og byrommenes kvalitet, og at man gir rom for byens siktlinjer, mindre skyggelegging av grøntarealer og en tilpasset skala for byens eksisterende bebyggelse.

Det er forlokkende å tro at så mange kvadratmeter som mulig vil gi det største forretningspotensialet. Vår påstand er at regionens fremtidige attraktivitet er knyttet til hvilken livskvalitet som kan tilbys, og hva slags liv som kan leves her. Vi mener at byer som er attraktive, er det fordi det er interessant å bo der. Vi må derfor være bevisst på at vi faktisk bygger den fremtiden vi ønsker oss, og at vi ikke i desperasjon velger det kortsiktige fremfor solide bærekraftige løsninger.

Diskuterer gjerne mer

Det er også på sin plass å minne om at sentrumsplanen er en overordnet plan, og at denne kan være gjenstand for mange endringer, da det er krav om det skal gjennomføres arkitektkonkurranser både for utfyllingen på Holmen og for Stavanger stasjon.

Stavanger Arkitektforening ser positivt på de endringene som er gjort i det nye forslaget til sentrumsplanen. Vi håper at denne versjonen nå vedtas sendt ut til høring, hvor vi gjerne diskuterer forslag som kan være med på å gjøre planen til et godt styringsverktøy for den videre utviklingen av Stavanger sentrum.

Publisert: