Ikke kast Erna Solberg!

DEBATT: Å kaste Erna for å gjøre seg avhengig av SV, vil ikke bli forstått.

Publisert: Publisert:

– Jeg mener vi først bør gå til Erna Solbergs regjering, og se hva vi kan få til i et sentrum-høyre-samarbeid, skriver Marie Ljones Brekke. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Marie Ljones Brekke
    Rogaland KrF
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det føles uvirkelig å måtte si det, men: KrF bør ikke kaste landet ut i en regjeringskrise, fjerne en populær statsminister uten en konkret sak, for deretter innsette en regjering der Sosialistisk Venstreparti får betydelig makt. Det tror jeg rett og slett ikke vil bli forstått. Jeg mener vi først bør gå til Erna Solbergs regjering, og se hva vi kan få til i et sentrum-høyre-samarbeid. Det er i et slikt samarbeid jeg tror at vi har størst mulighet for gjennomslag i de sakene som er aller viktigst for KrF.

Motstand fra Ap og Sv

For familiepartiet KrF er selvfølgelig familiepolitikken en kjernesak. Her har KrF fått til svært mye gjennom årene, ikke minst kontantstøtten. Den sterkeste motstanden har nesten alltid kommet fra Ap og SV, der arbeidslivets hensyn ofte gis forkjørsrett over hensynet til barna og familienes valgfrihet.

Sammen med dagens regjering har vi fått økt kontantstøtten til 7500 kroner, vi har styrket familievernet og samlivskursene, vi har bedret permisjonsrettighetene til tvillingforeldre og vi har økt engangsstøtten med 80 prosent. Slike resultat vil jeg ha mer av, ikke mindre – derfor ønsker jeg et sentrum-høyre samarbeid.

Det KrF jeg kjenner, er et ansvarlig parti, som alltid setter landets interesser foran makt og posisjoner.

Kampen for menneskeverdet

Den aller viktigste saken for KrF er likevel kampen for menneskeverdet og mot sorteringssamfunnet. Å få en slutt på tvillingabort og å fjerne sorteringsparagrafen i abortloven som graderer menneskeverdet på bakgrunn av avvik og sykdom hos fosteret, er noe hele KrF står sammen om. Det vil kreve endringer i abortloven, noe som er helt utenkelig sammen med Arbeiderpartiet. Her møter vi langt større forståelse i et tradisjonelt konservativt Høyre, og hos Erna Solberg som personlig har vært kritisk til disse utslagene av abortloven.

Les også

Solberg gleder seg over blå seier i Rogaland KrF

Les også

KrF-ledelsen forsøkte å styre årsmøtet med en e-post

Les også

VG: Hareide kaller inn til ekstraordinært møte i KrFs landsstyre

Les også

Det gode veivalget for KrF; hensynet til sperregrensen og vekstpotensial

Les også

KrF koker: «Trist». «Deprimerende». «Kalkulert maktdemonstrasjon». «Maktarroganse». «Oppskriften på splittelse»

Jeg tror partiet har godt av å lytte til tidligere barne- og familieminister og helsepolitisk ansvarlig i KrF, Laila Dåvøy, som denne uken gikk ut og uttrykte stor fortvilelse over at KrF nå kan ta en avgjørelse som har som konsekvens at «vår dyktige statsminister kan bli kastet i løpet av kort tid». Hennes erfaring fra rikspolitikken var at hun møtte en storm av motstand fra Ap i kontantstøttesaken, og at det ikke var gehør å få fra Ap i saker som bioteknologi, reservasjonsrett, tidlig ultralyd, abort og andre kjernesaker for KrF.

Ap vil fjerne K-en i KRLE

Vi ser det samme mønsteret når det gjelder KrFs ønske om et samfunn som er forankret i den kristne verdi og kulturarv. Arbeiderpartiet og SV har konsekvent vært fremst i kampen for å svekke den kristne forankringen i skolene og barnehagene og til å utvanne kristendomsundervisningen i skolen. Stadig har KrF fått stå opp mot angrep på bordbønn i skolen og tradisjonen med skolegudstjeneste før jul. Ap vil fjerne K-en for kristendom i KRLE. De har gjort K-en til et problem i stedet for å se den kristne kulturarven som en stor kapital, som også vår generasjon skylder å gi videre til våre barn. Også på dette feltet, som er kjernen i KrFs engasjement, frontkolliderer vi med både Ap og SV.

Jeg kunne fortsatt og nevnt venstresidens motstand mot friskoler, ønske om å boikotte Midtøstens eneste reelle demokrati, manglende støtte til frivilligheten og så videre. Men, bildet er ikke svart hvitt og i mange sosiale saker kan KrF samarbeide godt med venstresiden.

Jeg er heller ikke blind for at det er betydelig politisk avstand mellom KrF og Frp i mange saker. Samtidig er jeg absolutt ikke enig med dem som framstiller Frp-velgere som egoister og forkjempere for et kaldere samfunn.

Ingen berøringsangst

Det er en arroganse og en «vi er og vet bedre enn dere»-holdning, som jeg ikke har sans for. Jeg er kritisk til Frp’s standpunkt i mange saker, men jeg har ingen berøringsangst. Jeg er trygg på de verdiene og den politikken jeg står for, og derfor er jeg også klar for å ta reale politiske oppgjør med Frp. Jeg er derimot ikke klar for å konstruere konflikter. Det oppfatter jeg at enkelte gjør når de løfter fram uenighetspunkter som Frp allerede har gitt seg på, som argumenter mot et samarbeid. Det skaper ikke troverdighet.

Det KrF jeg kjenner, er et ansvarlig parti, som alltid setter landets interesser foran makt og posisjoner. Det viste KrF da vi valgte å gå av, framfor å kompromisse i gasskraftsaken. Det har vi vist gjennom å bidra til kompromiss og avtaler i en hel rekke budsjettprosesser. Det håper jeg vi også vil gjøre i denne saken, ved at vi ikke kaster landet ut i en regjeringskrise uten å kunne vise til en konkret politisk sak.

Publisert:

Les også

  1. Sentrale kilder i KrF: Ropstad har dolket Hareide i ryggen

  2. Simpelt, blått fleirtal i Rogaland KrF

  3. Einar Steensnæs om KrF-møtet i Rogaland: - Til skrekk og advarsel for andre

  4. Knut Arild Hareide har fremdeles tro på seier

  5. KrF-topp etter Rogaland KrF-møtet: – Frykter dette splitter partiet

  6. Knut Arild, merkesmann

  1. Debatt
  2. Erna Solberg
  3. Verdidebatt
  4. Kristendom
  5. Bioteknologi