Er verneplikten god nok i dag?

DEBATT: Forsvaret er meget tilfreds med hvordan vernplikten praktiseres i dag, men er samfunnet vårt best tjent med det?

Publisert: Publisert:

«Gjennom verneplikten har vi hatt et redskap for sosial integrering. Vi har skapt relasjoner mellom ulike grupper av norsk ungdom», skriver Seniortanken. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Hjalmar Inge Sunde
    Seniortanken
  • Gunnar Berge
    Seniortanken
  • Egil Harald Grude
    Seniortanken
  • Njål Kolbeinstveit
    Seniortanken
  • Torvald Sande
    Seniortanken
  • Jostein Soland
    Seniortanken
  • Ivar Sætre
    Seniortanken
  • Kjell Traa
    Seniortanken

I Norge inntrer alminnelig verneplikt det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år. I krig eller når krig truer, kan det settes opp en krigsforsterkning som omfatter tjenestedyktige opp til 55 år. Loven ble kjønnsnøytral fra 1. januar 2015.

Det innebærer at hvert årskull på om lag 60.000 personer kan kalles inn til pliktig militærtjeneste. I dag kaller Forsvaret inn ca. 8000 av disse. De andre får ikke militærtjeneste, uansett om de
ber om å bli innkalt og fyller alle formelle krav. Grunnen er at Forsvaret stort sett har nedlagt det vi før kunne kalle en hær, og at Sjø- og Luftforsvaret har svært mange fast ansatte.

Trangt nåløye

Heimevernet er redusert. Nåløyet for å få avtjent verneplikten er blitt meget trangt. Praksis har vist at Forsvaret kaller inn de mest skikkede. Det velges fra øverste hylle. Det er de som i fremtiden vil få videre utdannelse, våre fremtidige politikere, akademikere, rekrutter til høystatusyrker og ledere i næringslivet. Våre soldater er høyt motiverte og får god utdannelse.

Verneplikten har i alle år vært et bærende prinsipp i samfunnskontrakten mellom landets borgere og staten, formalisert i Grunnlovens paragraf 109, men med røtter langt tilbake i tid.

Gjennom verneplikten har vi hatt et redskap for sosial integrering. Vi har skapt relasjoner mellom ulike grupper av norsk ungdom. Kort sagt, verneplikten har vært en av våre viktigste
institusjoner for å skape likhet i samfunnet, jevne ut forskjeller i arv og miljø, akkurat slike institusjoner som i dag er viktigere enn noensinne. Når Forsvaret i dag kun nytter de beste og
villigste 8000 mannskaper hvert år, så blir ordningen segregerende og slett ikke integrerende for samfunnet. Vi ser ikke de store ulempene med dette i dag. Det skal imidlertid ikke stor
fantasi til for å se at når vi bruker verneplikten til å skape klasseskiller, så har dette på sikt sin pris.

Manglende rettferdighet

Den nasjonsbyggende og integrerende utfordring har i dag fått en ny dimensjon med det økende innslag av ikke etniske nordmenn som skal integreres språklig, kulturelt og på andre måter for å fungere godt i samfunnet. Dette ligner situasjonen forut for 1897 som resulterte i at man innførte verneplikt også i de tre nordligste fylkene. Der hvor noen sitter med en overvekt av rettigheter, inkludert eksempelvis det å bli forsvart, mens andre får en overvekt av plikter, herunder det å utføre forsvaret, blir det lett en følelse av ulikhet og manglende rettferdighet. Vi synes dagens praktisering berører vårt forsvar og samfunnet som helhet, både ut fra rettferdighets- og integreringsbetraktninger. Den fortjener derfor en oppmerksomhet som den hittil ikke har fått.

Publisert: