Er noen naturopplevelser mer verd enn andre?

KRONIKK: Skal naturen først og fremst forvaltes med tanke på å glede jegerne?

Publisert: Publisert:

Opphevingen av forbudet mot bruk av blyhagl er et godt eksempel på at politikerne har latt seg påvirke av en liten, men sterk interessegruppe og fattet et vedtak imot ekspertenes råd. Foto: Chris Watt, Reuters/NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Stein Johan Warland
    Stavanger

Tidlig i høst publiserte NRK en artikkel hvor noen elgjegere utrykte bekymring for elgjaktens fremtid nå som ulven var tilbake i deres trakter. Hallstein Flesland i Elgregionråd Øst uttalte at de 120–150 elgene en ulveflokk satte til livs i løpet av et år, kunne gledet 400 jegere.

Spørsmålet som da dukker opp, er om det slik at naturen skal forvaltes først og fremst med tanke på å glede jegerne? Betyr det ikke noe at ulven kan ha stor opplevelsesverdi for alle de som ikke jakter, men som søker andre naturopplevelser? Er det slik at jaktopplevelser har høyere verdi enn andre naturopplevelser, og derfor skal prioriteres i naturforvaltningen?

Norsk naturforvaltning favoriserer de i underkant 9 prosentene av befolkningen som jakter.

Det store flertallets interesser

Det store flertallet av befolkningen søker naturopplevelser gjennom turer i skog og mark, og synet av ville dyr vil være en kjærkommen opplevelse som gir turen en ekstra dimensjon. For denne gruppen vil en variert natur med et stort artsmangfold gi de rikeste naturopplevelsene. En død rype gleder bare jegeren som skjøt den, en levende rype gleder alle de som får se den.

Min påstand er at norsk naturforvaltning favoriserer de i underkant 9 prosentene av befolkningen som jakter. Det finnes knapt et sted hvor jakt ikke er tillat, de store rovdyrene er i praksis borte, hjortedyrbestandene er unaturlig store, og blyhagl er igjen tillatt.

Mens nasjonalparker i andre land er opprettet for å gi naturen fristeder og vanligvis ikke tillater ordinær jakt, kan det virke som norske nasjonalparker først og fremt er blitt opprettet som fristeder for de som ønsker å drive jakt, fiske og annet friluftsliv. Våre behov er i fokus, ikke naturens.

Vår innvirkning på naturen er i det store og hele så katastrofal at å snakke om at vi har en slags moralsk rett og plikt til å høste av naturens overskudd, er meningsløst.

Om å høste av overskuddet

At vi bør høste av naturens overskudd, er nok en tanke som står sterkt, men hva slags overskudd er det vi snakker om? Det er riktignok et overskudd av noen få arter, men det er fordi vi har endret naturen til deres fordel. De store rovdyrene er i praksis borte, og det har, sammen med rettet avskytning, ført til svært høye bestander av spesielt hjort og elg. Dette bidrar til økt beitepress på enkelte plantearter, som for eksempel rogn og selje, noe som igjen går ut over de artene som er avhengige av dem.

Hvis vi tar i betraktning hvordan vi behandler naturen, er det vanskelig å se at vi i det hele tatt kan snakke om et overskudd. Områdene med uberørt natur krymper, elver legges i rør, havet fylles med plast, fjordene vrimler av lakselus, gammelskog hugges, myrer dreneres, og klimaendringene er det få som betviler at er menneskeskapte. Vår innvirkning på naturen er i det store og hele så katastrofal at å snakke om at vi har en slags moralsk rett og plikt til å høste av naturens overskudd, er meningsløst.

Les også

– Reduser rådyr-bestanden, gi kjøttet til alders- og sykehjemmene!

Viltkjøtt er økologisk, og dyrene har levd fritt

Viltkjøtt utgjør, ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, bare ca. 3 prosent av det norske kjøttforbruket. Så selv om all jakt opphørte, ville det ikke påvirket antall dyr som inngår i det industrielle landbruket. Hvis målet er å redusere antall dyr i det industrielle landbruket, er det et generelt lavere kjøttforbruk som er veien å gå.

Argumentet om jakt som bestandsregulerende tiltak er relevant i forhold til hjorteviltet, da store rovdyrene er svært fåtallige, men i forhold til småviltet er slike tiltak sjelden nødvendige.

Opphevingen av forbudet mot bruk av blyhagl er et godt eksempel på at politikerne har latt seg påvirke av en liten, men sterk interessegruppe og fattet et vedtak imot ekspertenes råd.

Etikk og blyhagl

En kan stille spørsmål ved om jakt med hagle er etisk forsvarlig da skadeskytingsprosenten er høy. En undersøkelse som ble utført av det danske miljøministeriet, avdekket at over 30 prosent av alle undersøkte gjess hadde hagl i kroppen, og det samme gjaldt 25 prosent av revene. I Finnmark viste det seg at 25 prosent av alle undersøkte harer hadde hagl i kroppen.

I 2015 stemte et flertall i Stortinget for å oppheve totalforbudet mot bruk av blyhagl, til tross for at Miljødirektoratet gikk imot. Direktoratet mener at det er tilstrekkelige beviser for at blyhagl utgjør en fare for både helse og natur.

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) arbeidet i fem år for å få opphevet forbudet mot bruk av blyhagl med argumentene om at blyhagl har den rette kombinasjonen av tyngde og mykhet, og at alternativene er for dyre. Likevel viste NJFFs testjegerprosjekt fra 2006 at det er liten forskjell i drepeevne mellom stål- og blyhagl, og i NJFFs guide til haglammunisjon fra 2008 kan en lese at vismuthagl er et fullgodt alternativ til blyhagl.

Opphevingen av forbudet mot bruk av blyhagl er et godt eksempel på at politikerne har latt seg påvirke av en liten, men sterk interessegruppe og fattet et vedtak imot ekspertenes råd. Hensynet til jegernes ønske om billigere ammunisjon var viktigere enn hensynet til helse, natur og miljø.

Bør jakt avvikles?

Jeg argumenterer ikke for å avvikle all jakt. Mitt poeng er at interessene til den delen av befolkningen som ikke jakter, bør få et sterkere gjennomslag i naturforvaltningen, og at nasjonalparkene bør være fristeder for de ville dyrene og dermed spares for jakt. Naturen presses fra alle kanter, og det er kanskje på tide at vi er så rause at vi gir naturen noen steder der den, og dyrene som lever der, går foran alle andre interesser.

Publisert: