Her kommer det et hyl fra hylekoret, som Sylvi Listhaug kaller oss

DEBATT: Dersom Sylvi Listhaug skal arrangere en stor konferanse om islam og likestilling, burde hun hente inn langt mer kompetente deltakere enn anti-islamisten Ayaan Hirsi Ali.

Publisert: Publisert:

De samstemte innvandringsministrene Inger Støjberg i Danmark (t.v.) og norske Sylvi Listhaug vil diskutere likestilling og islam. Da bør de finne bedre samtalepartnere enn Ayaan Hirsi Ali (t.h.). Foto: TT/Scanpix, AP/Scanpix

Debattinnlegg

  • Kirsten Øvregaard
    Cand. polit.
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Erna Solbergs regjering, frontet av evig smilende Sylvi Listhaug, sender barn født eller oppvokst i Norge tilbake til krigssoner hvis en eller begge foreldrene har løyet om navn, nasjonalitet eller andre ting. Like smilende feier Listhaug gjennom bygater i jakten på folk som kan kastes ut av landet, og hun har smilende ligget i Middelhavet i full overlevelsesdrakt, hvor tusenvis av flyktninger har druknet, og hun har smilende sagt seg svært fornøyd med at så få flyktninger finner veien til Norge, – alt selvsagt filmet som var hun i et reality-show.

Sylvi Listhaug sa at hun ønsket å se flyktningkatastrofen fra flyktningenes perspektiv – og hoppet i Middelhavet. Foto: Tore Meek, Scanpix

Listhaug provoserer og smiler, men blir fornærmet når andre tar til motmæle. Da hundre tusen nordmenn på ett eneste døgn tok til motmæle mot hennes og regjeringens kyniske behandling av asylbarn, kalte hun dem hylekor.

Jeg er en del av hylekoret som bruker ytringsfriheten min til å forsøke å bidra med en smule folkeopplysning i en debatt preget av populistisk retorikk som skaper unødvendig frykt og fordommer.

Vil arrangere «stor konferanse»

Sylvi Listhaug, som latterliggjør feministene som har kjempet fram den permisjonen både hun selv og mannen nå har rett på og kan nyte når de snart får sitt tredje barn, som har langet ut mot noe hun kaller «feministeliten», mens hun selv faktisk er eliten, har nå bestemt at hun skal arrangere en konferanse om likestilling og rettferdighet – og om islam. Dette gjør hun sammen med Danmarks innvandringsminister Inger Støjberg, som i danske medier beskrives som hardtslående høyre-populist som ser på islam som et problem.

De har gitt seg selv en gylden anledning til å forsterke den ensidige retorikken mot titusenvis av muslimer ved å invitere en svært kontroversiell tidligere asylant til å være hovedtrekkplaster, en kvinne som ble født som Ayaan Hirsi Magan.

Hun mistet ikke statsborgerskapet, som de aller fleste gjør viss de lyver som Ali Hirsi.

Hva om hun hadde kommet til Norge?

I 2006 ble det avslørt at Ayaan Hirsi Ali hadde løyet om identiteten da hun søkte asyl i Nederland. Foto: TT/Scanpix

Hun løy om sin livshistorie, fødselsdato og navn da hun valgte seg Nederland som sitt nye hjemland. Hun brukte bestefarens etternavn, og ble Ayaan Hirsi Ali. Hun løy om tøffe oppvekstforhold, men levde faktisk et godt middelklasseliv med stor frihet i Kenya. Og hun løy om tvangsekteskap.

Men før dette ble oppdaget, fikk hun oppholdstillatelse i rakettfart i Nederland, tok en bachelorgrad i statsvitenskap, erklære seg som ateist og ble en sterk kritisk stemme til sin egen tidligere religion, islam. Hun sympatiserte med konservative VVD og den ultrakonservative Geert Wilders (som i 2006 forlot VVD og stiftet PVV, og som står tiltalt for rasisme i Nederland), og hun ble valgt inn i parlamentet for Arbeiderpartiet (2001–2002) før hun gikk over til VVD (2002–2006).

Men så, i 2006, kom sannheten for en dag, og det var et politisk jordskjelv i Nederland. Men hun mistet ikke statsborgerskapet, som de aller fleste gjør hvis de lyver som Ali Hirsi (kanskje fordi hun ikke lenger var muslim). Hun valgte å flytte til USA, hvor hun fikk et jobbtilbud fra den konservative tenketanken American Enterprise Institute – og har siden blitt en kjent uforsonlig stemme spesielt i anti-islamdebatten med fokus på kvinners rettigheter hvor det vestlige males rosenrødt, og hun har, som titusenvis av andre kvinner, også engasjert seg i kampen mot kjønnslemlestelse.

Men Hirsi Ali er og blir en fordømmende røst mot religionen hun har forlatt, og som hun beskriver som en «destruktiv, nihilistisk dødskult som burde knuses». At hun også har foreslått at Benjamin Netanyahu burde får Nobels fredspris, viser med all tydelighet hva hennes stemme målbærer (se Mehdi Hasan: «Why Islam doesn’t need a reformation»; og Max Blumenthal: «Exposing Ayaan Hirsi Ali’s Latest Deception»).

Men Hirsi Ali, Listhaug og Støjberg har altså blitt venner, sa Hirsi Ali til VG da avisa ble invitert til et bakrom på Grand Hotell i Oslo ved årsskiftet.

Listhaug skal drive Frp-valgkamp. Da passer Ayaan Hirsi Ali henne best.

Viser forakt for kunnskap

Det mest foruroligende med den planlagte konferansen er Listhaugs forakt for kunnskap. Hun forstår ikke, mistolker forskning og hun bringer forskningen i vanry (se Forskning.no, Aftenposten og NRK). For skal man diskutere kvinner og islam, må Listhaug snart begynne å lytte til muslimske kvinner som er spesialister på feltet. Hirsi Ali, Hege Storhaug og andre som bruker populistisk retorikk som er lett å omfavne av folk når kunnskapen om islam og kvinners stilling er begrenset, har lite å tilby med sine anekdoter.

Men det er som kjent valgår, og Listhaug skal drive Frp-valgkamp. Da passer Ayann Hirsi Ali henne best. Og Hirsi Ali er jo som frafallen kjendis blitt omfavnet av store deler av pressen som har latt henne raljere uten å få nevneverdig motstand. Ja, hun er truet på livet, som mange andre som deltar i den offentlige debatten, men ikke alle får livvakt døgnet rundt.

Det er mange kraftfulle muslimske feminister med og uten hijab å velge mellom.

Langt mer kompetente kvinner

Hvis målet med en konferanse om islam og kvinners rettigheter er å gjøre oss klokere om kvinner og likestilling i en islamsk kontekst, og for å få til en bedre integrering, er det mange kraftfulle muslimske feminister med og uten hijab å velge mellom.

Nobelprisvinner, jurist, forfatter, menneskerettighetsforkjemper og gjesteforeleser Shirin Ebadi bør kanskje få en invitasjon. Hun lyttes til og har stor innflytelse både innen muslimske og vestlige miljøer.

Eller Asra Nomani, født i Pakistan, vokst opp i USA, universitetslektor i journalistikk, aktivist foredragsholder og forfatter av bøkene «Standing Alone in Mecca: An American Woman’s Struggle for the Soul of Islam» og «Tantrika: Traveling the Road of Divine Love» er en interessant stemme i denne debatten.

Eller Leila Ahmed, en akademisk tungvekter og egyptisk-tyrkisk professor innen kvinnestudier og religion, som er utdannet ved Oxford og underviser ved Harvard, har skrevet flere bøker og artikler om kvinners likestilling i islam. Med overbevisende historisk dokumentasjon har hun tilbakevist såkalte universelle islamske sannheter om forholdet mellom menn og kvinner og vist at menn og kvinner er likestilte. I «A Border Passage» skriver hun om eget liv og om de ødeleggende mytene og misoppfatningene som lever i Vesten om muslimske kvinner.

Eller Asma Lamrabet, marokkansk lege, forfatter og feminist som argumenterer sterkt og overbevisende om kvinnens likestilling med mannen i boka «Le Coran, et les femmes: une lecture de liberation» (Koranen og kvinner: lesning om frigjøring).

Eller Amina Wadud, professor i filosofi og islamske studier med spesialisering i islamsk feminisme. Hun viser hvor sterk innflytelse den patriarkalske tolkingen av Koranen har på muslimers praksis, og hvordan den har begrenset realiseringen av Koranens budskap om likestilling og rettferdighet. Wadud er både en spennende forfatter og gjesteforeleser og en pilar i den muslimske feminist-bevegelsen.

Jeg kunne ha nevnt mange flere spennende muslimske feminister som taler muslimske kvinners sak, for eksempel Rachelle Fawett, forfatter av artikkelen «The reality and future of Islamic feminism».

Det er på denne felles plattformen et stort antall feministiske muslimer befinner seg.

Sterkt initiativ

Men Musawah (arabisk for likestilling) må nevnes. Musawah ble formelt lansert i 2009 i Kuala Lumpur. Grunnleggerne var 12 modige feminister fra blant annet Gambia, Egypt, Pakistan og Tyrkia. Musawah er basert på troen om at islam i seg selv ikke favoriserer menn, men at patriarkater innen muslimske land er et resultat av måten menn har tolket islamske tekster på.

Med dette som utgangspunkt gir Musawah kvinnene styrke og mulighet til å skape sine egne tolkinger, normer og lover som påvirker livene deres, og til å presse på for juridiske reformer i egne land. Det er på denne felles plattformen et stort antall feministiske muslimer befinner seg.

Hvis Listhaug og hennes danske kollega virkelig ville belyse muslimske kvinners kamp for likestilling og rettferdighet, og diskutere islam i Norge og Norden, hadde ikke Hirsi Alis kamp mot islam vært førstevalget.

Publisert:

Les også

  1. Omdal: Skuffende optimisme – Listhaug fikk «feil svar» fra Brochmann-utvalget

  2. Hvordan kan vi fortsette å ha en minister som Listhaug?

  3. Listhaug: Vi kan ikke styre innvandringspolitikk bare på følelser

  4. Listhaugs snuoperasjon ga Mohamad opphold

  1. Kvinner
  2. Islam
  3. Likestilling
  4. Feminisme
  5. Integrering