Stokkebøs modell for legeutdanning er usolidarisk og utdatert!

LEGEUTDANNING: Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebøs (H) forslag om å delutdanne norske leger i utlandet, er svært usolidarisk, med tanke på belastningen dette påfører land som er hardt rammet av koronapandemien.

Universitetene med eksisterende medisinutdanning har banebrytende og moderne studieplaner. Stokkebøs hjemhentingsmodell bygger på en gammeldags og utdatert måte å utdanne leger på. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Anne Borg
    Rektor NTNU
  • Anne Husebekk
    Rektor UiT Norges arktiske universitet
  • Dag Rune Olsen
    Rektor Universitetet i Bergen
  • Svein Stølen
    Rektor Universitetet i Oslo
Publisert: Publisert:

Aleksander Stokkebø slår et slag for økt legeutdanning i Norge i Khrono og Stavanger Aftenblad. Han mener det bør skje ved en modell hvor studenter med tre fullførte studieår fra utlandet hentes hjem for å ta den kliniske delen av graden i Norge. Dette omtaler han som den mest «rasjonelle og kostnadseffektive» modellen. Han tar også til orde for å oppheve gradsforskriften, som regulerer hvilke utdanningsinstitusjoner som kan tilby blant annet medisinerutdanning.

Les også

Hvorfor nye studieplasser i medisin bør legges til Stavanger

Ikke belast andre land

Stokkebø argumenterer for at man vil spare penger med modellen for hjemhenting av studenter. Dette mener han er spesielt viktig grunnet økonomikrisen som følger med pandemien. Vi ser forslaget som svært lite solidarisk overfor andre lands medisinutdanninger. Vi mener at Norge ikke bør belaste andre land, som er hardere rammet av pandemien, med å «del-utdanne» våre kommende leger i utlandet. Dette er land som relativt sett har dårligere finansielle muskler i møte med koronakrisens utfordringer. Det bryter også med en tydelig uttalt målsetting vedtatt av Verdens helseorganisasjon.

En norsk studieplass koster det samme uansett hvilke universitet den er ved i Norge, men det koster å etablere nye miljøer for medisinutdanning. Ved å gradvis sluse nye studenter inn ved landets eksisterende medisinske fakulteter, kan vi oppnå stordriftsfordeler og spare mange nye tilleggskostnader.

Gammeldags og utdatert

Les også

Styrevedtak i Helse Stavanger gir nytt håp om medisin­utdanning på UiS

Stokkebø hevder også at planen for et legestudium med hjemhenting av studenter er «mest faglig nyskapende». Dette stemmer ikke. Hjemhentingsmodellen bygger på en gammeldags og utdatert måte å utdanne leger på. Den følger en modell hvor studentene først gjennomgår tre år med teoretiske fag (i dette tilfellet i utlandet), etterfulgt av tre år med opplæring i klinikk. Denne modellen der studentene først møter pasienter og reelle kliniske problemstillinger godt ut i studiet, er forlatt i Norge. Det er oppnådd enighet om at klinisk praksis og pasientmøter tidlig i studiet, gir studentene det beste grunnlaget for å utøve legeyrket og å yte de helsetjenestene de skal. Derfor avviser også Grimstadutvalget enstemmig modellen som Stokkebø omtaler som «mest faglig nyskapende».

Universitetene med eksisterende medisinutdanning har banebrytende og moderne studieplaner. Norges arktiske universitets (UiT) nye studiemodell for Finnmark er internasjonalt nyskapende, og vi andre følger etter. Eksempelvis med Universitetet i Bergens (UiB) arbeid med Vestlandslegen, hvor studentene sendes ut i praksis over hele Vestlandet. Våre fire universiteter har gjennom år samarbeidet med større og mindre sykehus, og med kommunal helsetjeneste i regionene. Dette vil vi fortsette med ved å ta hele landet i bruk, både for å sikre studentene god praksis, men også for å styrke fagmiljøer og forskning i hele Helse-Norge.

Vi fire klarer det!

Les også

Derfor er medisinutdanning i Stavanger viktig og riktig

Våre universiteter har meddelt Kunnskapsdepartementet at vi støtter Grimstadutvalgets forslag om 440 nye studieplasser fullt ut. Vi slutter oss til utvalgets opptrappingsplan og fordeling, og vi kan bygge ut kapasitet i tråd med utredningen. Tildeling av 80 nye studieplasser i høst ser vi på som en god start, i tråd med Grimstadutvalgets intensjoner. Ved en tilsvarende årlig økning er vi i mål i løpet av 5–6 år, kortere tid enn lengden av et legestudium.
Når kartet over fremtidens medisinutdanning skal tegnes, bør styrket pasientkontakt, bruk av helsetjenesten over hele landet og økt satsing på medisinsk forskning gjennom eksisterende miljøer vektlegges. Slik økes kvaliteten i den norske helsetjenesten som helhet og god samfunnsøkonomi sikres.

Les også

  1. UiS-modellen er billigst og best!

  2. 16 ordførere har signert opp­rop for medisin­utdanning i Stavanger

  3. Tajik går inn for medisin­utdan­ning i Stavanger

  4. Kalddusj for legeutdanning i Stavanger: - Jeg er skuffet

  5. – Derfor bør nye studieplasser i medisin legges til Stavanger

Publisert:
  1. Aleksander Stokkebø

Mest lest akkurat nå

  1. Onsdag kommer regjeringens juleråd

  2. – Det har gått ut over mye, også mine nærmeste

  3. Angrer etter Brann-bråket: – Jeg skjønner reaksjonene

  4. Mener vold mot 15-åring på Vaulen ikke var uprovosert

  5. Eksplosiv økning i salget av julebelysning

  6. «Det er på tide å skrote pakkekalenderen»