Det kan virke som om regjeringen ikke skjønner hvordan hverdagen er for de fleste studentene

KRONIKK: En stor del av en kvart million nordmenn studenter bor på hybler, ofte på under 20 kvadratmeter. Der sover de, spiser og studerer – alt på ett rom.

Førsteårsstudent Sunniva Høgtun-Gjelsvik ved UiS på studenthybelen. I Norge er det over en kvart million studenter. Renate Solberg skriver at det kanskje ikke har gått opp for oss hvor mange ungdommer som sover, spiser og studerer på ett rom, i ensomhet. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Renate Solberg
    Renate Solberg
    Student ved Universitetet i Bergen, fra Bryne
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 69 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

For to ukers tid siden kom regjeringen med nye åpninger også for studentene hvor vi skulle få lov til å samles i grupper på ti til fysisk undervisning. Det kunne virke som om den siste tids søkelys på studenters psyke og ensomme hverdag endelig hadde fått følger. Endelig skulle man gi noe tilbake til studentene som hadde ofret så mye i denne pandemien.

Les også

Studenter om første semester på UiS: – Veldig ensomt

Virker ikke

Men det har blitt en fattig trøst. Først lurte jeg nesten på om det skulle være en spøk, for hvor mange klasser har ti studenter? Skjønte regjeringen hvordan hverdagen var for de fleste studenter? Hvordan skulle en få tak i lærere og rom til å dele klassene opp i så små grupper?

I min klasse på 68 ville en slik såkalt håndsrekning ikke få noen verdi så lenge det ikke ville føre til gjennomførbar fysisk undervisning for alle. I de siste ukene har jeg fått flere kommentarer om at folk tror at de nå har åpnet opp for studentene, men i virkeligheten har det skjedd lite. Vi har fremdeles ikke hatt en eneste fysisk undervisning, men regjeringen har gitt et falskt skinn av at vi nå får hjelp.

Selv er jeg bachelorstudent i kinesisk ved Universitetet i Bergen. Vi skal altså lære oss et svært vanskelig språk gjennom nettstudier. Selv om læreren gjentatte ganger har bedt oss om å ha på lyd og skjerm, blir det i realiteten for vanskelig for de fleste å gjennomføre. Steget å be om ordet på Zoom er desidert lengre enn å rekke opp hånda i timen. Få personer har på kamera og deltar muntlig, de fleste oppholder seg i bakgrunnen, tause, uten ansikt. Når vi skal deles inn i smågrupper på Zoom, er det rene folkeflukten. Det er umulig å vite hvem som følger med, eller faller av. Man kan faktisk være student i dag uten å bevege seg ut av senga.

Utenom nettsamlingene er alt av aktiviteter og utveksling avlyst. Språkkafé og mentorgruppe har blitt digitale. Da jeg kom til Bergen i januar, tok det meg mindre enn en uke før jeg forstod at her er det sink or swim. Å lære seg kinesisk på nett uten kontakt med lærere eller studenter anså jeg som helt umulig. Derfor begynte jeg å kontakte totalt ukjente studenter på studiet for å starte kollokviegrupper hvor vi kunne treffes fysisk, diskutere fag og øve oss muntlig. Jeg har ikke fått nei én eneste gang, og med tre kollokvier gående treffer jeg studenter på kafé og studierom mange ganger i uka.

Overraskende vanskelig

Tall fra Khrono viser at det i 2019 var 262.032 studenter i Norge. Hverdagen på Zoom skissert ovenfor angår en kvart million nordmenn, og av dem bor en stor del alene på hybler, ofte på under 20 kvadratmeter. Dette er ikke nytt, men det har kanskje ikke gått opp for oss hvor mange ungdommer som sover, spiser og studerer på ett rom.

Vi har kanskje heller ikke forstått hvor unge de fleste studentene er, mange bare et år eldre enn videregående elever, som har fått lov til å møtes og studere normalt i mye høyere grad. Disse studentene forteller meg at de surfer på nett, gamer og nesten ikke treffer folk. Selv om det er lov. Det er som om hele kulturen har blitt litt apatisk.

De fleste studentene jeg har snakket med er svært pliktoppfyllende. De er ikke ute på vill festing, slik de er blitt beskyldt for. Kanskje har de blitt for lovlydige? Mange lever nå i en limbotilstand hvor de hverken er fullt ut studenter eller kan starte på noe annet hjemme. Svært mange har flyttet hjem og bor nå på gutte- eller pikerommet hos foreldrene. Bekymringer over økonomi og manglende jobber blir også en del av bildet.

Jeg har også blitt overrasket over hvor vanskelig det er å studere disiplinert under koronaen. Vi får ikke det naturlige presset i kontakt med lærere og andre studenter og strukturen ved å komme seg ut av huset til faste tider. Det gjør det vanskeligere å fokusere, og for min del å pugge kinesiske tegn og lære meg grammatikk.

For meg har de tause, ansiktsløse medstudentene mine på Zoom blitt et bilde på studentenes hverdag. Jeg ser dem for meg som mange små øyer som svever for seg selv langt der ute, hvor ingen ting knytter dem sammen. Der ute skal de klare alt alene. Der ute skal de ta ansvar som en voksen. Det mener jeg er en for stor oppgave for mange.

Jeg er redd skadene allerede kan være store og langtidsvirkende, og at problem vi har hørt har økt, som selvmordstanker og spisevegring, ikke bare stopper av seg selv når samfunnet en gang åpner opp. Jeg er redd at det er noe med isolasjon som kan føles bra for oss studenter. Noe i det gjør at en ønsker å isolere seg enda mer, selv om det er det totalt motsatte en trenger. Noe i det gjør at en føler trygghet i ensomheten når en burde ha kjempet seg ut. Jeg er usikker på hvor bevisste studenter er viktigheten av å komme seg ut av isolasjon for å takle studiet. Jeg tror at terskelen for å ta initiativ mange ganger blir så høy at en lar være. Da trengs det mer enn lite gjennomførbar undervisning med ti stykker. Studentene trenger å få komme sammen i forelesningssaler, de trenger daglige, fysiske møter med hverandre og lærerne.

Ta initiativ!

Jeg håper jeg med dette innlegget kan oppmuntre studenten til å komme ut av isolasjon, ut av likegyldighet og apati, til å begynne å ta mer initiativ. Ta tak i eget liv! Ikke vent med å ta kontakt! Ikke forvent at du skal klare det alene! Det går an å få det til å fungere, det går an å svømme også i dette havet.

Les også

  1. Studentpakken: Slik skal ti millioner kroner komme deg til gode

  2. – Vi har gått for en ny strategi i år

  3. Fredrik må ha praksis på hjemme­kontor: – Jeg vet jo ikke hva jeg går glipp av

  4. 8 harde sannheter om å være student

Publisert:

Korona-viruset

  1. Fem nye smittede på Nord-Jæren

  2. – Folk må ta den timen de får

  3. 10 nye er smittet på Nord-Jæren

  4. Hellas åpner for turistene

  5. Dette scorer bedriftene i Rogaland høyest på i landet

  6. Stavanger og Sandnes får like mange doser som planlagt

  1. Korona-viruset
  2. Student
  3. Koronaviruset
  4. Ensomhet
  5. Psykisk helse