Grønne tak for fremtiden

DEBATT: 21. april skriver Harald Røstvik at grønne tak for fremtidens klima er grønnvasking av byggeprosjekter. Vi er enige i at det forekommer, men vi er usikre på hvor mange «kjempeutbygginger» som har fått tillatelse på grunn av et grønt tak.

– Det ble samlet inn frø fra over 20 arter i Oslo-området for å bidra til den lokale økologien i prosjektet Vega scene, skriver Una Myklebust Halvorsen.

Debattinnlegg

  • Una Myklebust Halvorsen
    Una Myklebust Halvorsen
    Energi og miljørådgiver, Asplan Viak
Publisert: Publisert:

I Asplan Viak har vi de senere årene bidratt med vår fagkompetanse for å utvikle blågrønne tak av et helt annet format enn den tynne sedumen som beskrives i innlegget.

På det byøkologiske prosjektet Vega scene samlet vi byggherre, leverandører og forskermiljøer for å utvikle et fremtidsrettet blågrønt tak. Det ble samlet inn frø fra over 20 arter i Oslo-området for å bidra til den lokale økologien. Det ble også utviklet egen jord. Den er torvfri, basert på ombruk, og optimalisert for beplantning og overvannshåndtering (dimensjonert for fremtidens 20-årsregn). For å unngå oppdimensjonering av bærekonstruksjonen er den i tillegg lettere en vanlig jord. For å finne ut om ambisjonene faktisk slår til, forskes det både på overvannshåndteringen og vegetasjonen.

De statlige planretningslinjene bør oppdateres, slik at krav til naturbaserte løsninger følges opp med kunnskapsbaserte føringer.

Tak basert på ombruk

I det sirkulære prosjektet KA13, hvor man blant annet har brukt betong fra regjeringskvartalet, er det også etablert et blågrønt tak basert på ombruk. Løsningen er dimensjonert for å kunne håndtere fremtidens 20-årsregn og regnvannet benyttes til plantevanning. Vegetasjonen består av over 50 norskproduserte arter.

I det nye regjeringskvartalet, hvor vi bidrar med alle miljøfagene, vil det bli 10.000 kvadratmeter blågrønne tak med beregnet forsinket avrenning på 97 prosent på 24 timer. Her jobbes det også med å utvikle karbonpositiv jord; der tegl, kompost med mer erstatter torv, og legge til rette for karbonlagring gjennom biokull og fotosyntese.

Vår anbefaling er at på nybygg må man ha dypere lag og rikere vegetasjon for å få til økosystemtjenestene vi ønsker. Men en skal ikke kimse av at 2–4 cm sedum kan redusere spissavrenningen med 33 prosent fra et eksisterende bygg! Vanligvis vil det likevel være behov for å håndtere overvannet med flere elementer, for eksempel regnbed. Vi mener at tak og gater med høyt biologisk mangfold også er en liten, men viktig brikke i løsningen på naturmangfoldkrisen.

De statlige planretningslinjene bør uansett oppdateres, slik at krav til naturbaserte løsninger følges opp med kunnskapsbaserte føringer. Kravene bør gå utover blågrønn faktor, som ikke nødvendigvis leder til løsninger med økosystemtjenester eller adresserer andre klimaproblemer.

Tilføre reell miljøytelse

Vi er også så heldige at Amalie Rage, som sto for masteroppgaven Røstvik refererte til, jobber hos oss. Hun vil, sammen med resten av de engasjerte kollegene våre, bidra til at de grønne takene som utvikles fremover, skal tilføre reell miljøytelse.

Les også

  1. «Grønne tak for frem­tidens klima er bare grønn­vasking»

Publisert:
  1. Debatt
  2. Grønnvasking
  3. Klima
  4. Økologi

Mest lest akkurat nå

  1. Gjenåpningen ble feiret skikkelig i Stavanger lørdag. Ikke minst i Farge­gata

  2. Tusenvis feiret gjen­åpningen på Torget: – Velkommen tilbake, Stavanger

  3. De mener bildet er verdt millioner, og har kjempet i flere år for å få det slått fast. Til nå har de bare møtt mot­stand

  4. MC-fører tatt i 160 km/t i 60-sone

  5. De trives i høyden, både Signe og Regine. Men slik har det ikke alltid vært

  6. Naboer provosert av ny tog-søknad på Kvalaberg