Positive negative utslipp

DEBATT: Regionens største utslippspunkt kan bli et karbonsluk – i positiv forstand.

«Restavfallshåndteringen kan gå fra en vrien sak i klimabudsjettet, til å gi negative utslipp og være en rød positiv post i klimaregnskapet», skriver Esben Tonning Otterlei og Audun Aspelund. Her fra IVARs sorteringsanlegg for restavfall, papir og plast på Forus. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Esben Tonning Otterlei
    Lyse
  • Audun Aspelund
    Lyse
Publisert: Publisert:

I slutten av januar lanserte Siri Kalvig i Nysnø Klimainvesteringer fargen rød i hydrogenpaletten. Med fin referanse til fargebruken i regnskap og budsjettering ble rødt brukt om hydrogen med negative utslipp – som i dette tilfellet er positivt.

Negative utslipp, altså det å ta karbon med biologisk opprinnelse ut av kretsløpet, er nødvendig i arbeid mot 1,5 graders målet i Parisavtalen. Mye av fremtidens energibruk kan bli grønn, men noen tiltak kan bli for inngripende, for vanskelige eller for kostbare. Negative utslipp kan gi fleksibilitet til å akseptere høyere utslipp i enkelte sektorer og likevel oppnå målene i klimabudsjettet.

Regjeringens Langskip-satsning, som går ut på å etablere en verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂, muliggjør negative utslipp. Å deponere fossil CO₂ kan gi oss klimanøytralitet, men de røde postene i klimaregnskapet kan først oppnås om karbon med biogent opphav går til permanent lagring.

Ingen fjern fremtidsvisjon

Søppelet vi kaster i den svarte dunken består av både fossilt og biogent materiale. Bryter vi det ned, kommer litt over halvdelen av karbonet fra biomasse, mens resten er fossilt, altså fra plast. I vår region sorteres mye plast ut i et topp moderne sorteringsanlegg, mens det som ikke kan materialgjenvinnes går til forbrenning. Utsorteringen av plast gjør at godt over halvparten av CO₂-utslippet fra Forus Energigjenvinning er av biologisk opprinnelse.

Forus Energigjenvinning er likevel det største punktutslippet i Sør-Rogaland og står for 5 prosent av regionens fossile CO₂-utslipp. For å starte med det største gikk Lyse og IVAR i fjor i gang med utredning av karbonfangst fra forbrenningsanlegget. Andelen biogent karbon i avfallet som brennes, gjør at et fullskala fangstanlegg vil kunne gi negative utslipp tilsvarende 25.000 fossilbiler.

Regionens største utslippspunkt kan dermed bli et karbonsluk – i positiv forstand. Restavfallshåndteringen kan gå fra en vrien sak i klimabudsjettet, til å gi negative utslipp og være en rød positiv post i klimaregnskapet.

Flere regionale muligheter

Det vi kaster i den brune dunken foredler IVAR til biogass. Sammen med slam (kloakk) blir matavfallet omdannet til en blanding av biogass og biogen CO₂. Blandingen må skilles fra hverandre før bruk, og mens biogassen brukes til oppvarming og industri i regionen, slippes CO2-en over tak.

For å gjøre grønn biogass rød trenger vi å lagre karbonet. Lyse signerte i begynnelsen av februar en intensjonsavtale med Aker Carbon Capture om muligheter rundt fangst, transport og lagring av CO₂ fra ulike utslippspunkter i regionen vår. Ved å ta CO₂-en fra biogassanleggene på Grødaland og Mekjarvik inn i denne verdikjeden kan man også her få negative utslipp – og rød biogass.

Tilsvarende muligheter finnes i jordbruket. I Sør-Rogaland står gjødselhåndtering for 7 prosent av regionens totale karbonutslipp. På samme måte som matavfall og slam, kan også husdyrgjødsel bli til biogass og biogen CO₂. IVAR, Felleskjøpet og Lyse arbeider sammen for å inkludere husdyrgjødsel i biogassproduksjonen på Jæren, og dersom CO₂-en herfra tas vare på, vil også karbon fra jordbruket kunne deponeres.

Foreløpig har EU sagt nei til negativ bokføring av utslipp, men klimaet bryr seg ikke om regelverk og vil takke for all CO₂ som tas ut av kretsløpet.

Les også

  1. Den grønne omstillingen krever en ny farge. La oss begynne å snakke om rød hydrogen!

Publisert:
  1. Debatt
  2. CO2
  3. Biogass
  4. Nysnø Klimainvesteringer
  5. Siri Kalvig

Mest lest akkurat nå

  1. Slik så det ut i Ålsheia i Sirdal i dag

  2. Butikken har vært en del av Stavanger sentrum i 110 år. Nå legges den ned

  3. Senterleder avkrefter rykter som går på sosiale medier

  4. Blomsterbutikken i Muségata har fått et «nytt, gammelt hus»: – Viktig for gata og bydelen

  5. Ny virusmutasjon påvist i Stavanger

  6. «Ytringsfrihet og dritt – slik vi lærer det til de unge»