Barn trenger en aktiv og variert skolehverdag

KRONIKK: Satser vi på en skole som tilpasses barna, vil vi i større grad gi flere barn mulighet for livslang lærelyst og styrket folkehelse.

Minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag med Fysak-modellen ved Tastaveden skole i Stavanger. Har kanonball i 2017. Slikt styrker det fysiske, det sosiale og læringen.

Debattinnlegg

  • Lotte Hansgaard
    Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, kommunestyrerepresentant for Stavanger Ap
  • Cecilie Evertsen
    Stipendiat i utdanningsvitenskap, kommunestyrerepresentant for Stavanger Ap
Publisert: Publisert:

Arbeiderpartiet (Ap) vil skape en mangfoldig skole der barn opplever lærelyst og mestring, gjennom mer fysisk aktivitet, og der de estiske og praktiske fagene blir mer fremtredende. Med kunnskapen vi har om betydningen av å få være i fysisk aktivitet, er det på høy tid at vi skaper rom og rammer for en skolehverdag som tar barnas fysiske og psykiske behov på alvor.

Innføre daglig fysisk aktivitet

I 2017 vedtok Stortinget at alle elever i 1.–10. klasse skal ha én time med fysisk aktivitet om dagen, og at det finansieres som et folkehelsetiltak. Arbeiderpartiet var blant partiene som utgjorde flertallet. Da hadde «Alliansen for en time fysisk aktivitet i skolen» arbeidet for dette i mer enn sju år.

Alliansen består av Nasjonalforeningen for folkehelsen, Den norske legeforening, Norges idrettsforbund, Kreftforeningen og Norsk Fysioterapiforbund. Etter vedtaket har imidlertid lite skjedd. Derfor trenger vi et nytt stortingsflertall for å få fart på gjennomføringen. Arbeiderpartiet ønsker å innføre en time daglig fysisk aktivitet i skolen. Videre ønsker vi at det stilles strengere krav til kvaliteten og omfanget på barnas offentlige svømmeundervisning.

Inaktivitet rammer skjevt

For lite fysisk aktivitet blant barn og unge er et verdensomspennende problem, og studier konkluderer med at globalt er inaktivitet den fjerde vanligste dødsårsaken, og en faktor som påvirker 90 prosent av alle sykdomsprosesser.

I den norske befolkningen er det generelle nivået av fysisk aktivitet for lavt, og det er klare sosiale forskjeller. Aktivitetsnivået faller nå allerede fra 9-årsalderen, og bare halvparten av norske 15 åringer er aktive nok.

Sammenlignet med andre land, er det i Norge store prestasjonsforskjeller mellom elevene, og Norge er et av landene der familiebakgrunn betyr mest for elevenes prestasjoner. Manglende oppfølging av tiltak om fysisk aktivitet kan i verste fall føre til økte sosiale forskjeller i et folkehelseperspektiv.

Økt fysisk aktivitet i skolen handler ikke om mer kroppsøving, og det skal ikke øke timetallet, men legges innenfor eksisterende timetall og rammer. Det må være nasjonale krav og lokale løsninger. Mange skoler er i gang og har positive erfaringer med satsing på fysisk aktivitet, blant annet FYSAK-modellen på Tastaveden skole i Stavanger.

Øker trivsel og styrker skoleresultater

Eksisterende kunnskap og forskning viser til at det kan være naturstridig for barn å sitte i ro over lengre perioder. Mennesket er skapt for å være fysisk aktivt, mens vi løser kreative og komplekse oppgaver i et gruppefellesskap. Vi bør derfor bygge systemer som legger til rette for praksis som støtter menneskets natur.

Flere internasjonale studier viser til hvordan fysisk aktivitet fremmer utvikling i hjernes områder som er særlig forbundet med velbehag, hukommelse, konsentrasjon – og læring. Nasjonale forskningsfunn indikerer at elever som fikk være over snittet fysisk aktive, opplevde en økning i trivsel på skolen, – samt at skoleresultater forbedret seg, særlig i matematikk.

Det er nasjonalt utført mer enn hundre studier om fysisk aktivitet i skolen de siste årene, og studiene rapporterer om at barn og unge blant annet får økt konsentrasjon, husker og lærer bedre, får bedre psykisk helse og trivsel gjennom bedret selvbilde og nærere forhold til familie og jevnaldrende.

Skolen er en arena for utvikling og vekst. En av de største utfordringene i skolen er å utøve en praksis som kan gi vekst og utvikling for alle barn- uansett forutsetninger.

Styrker psykisk helse

For de yngste barna er dagens undervisningsrammer, som ofte krever stor grad av stillesitting og tavleundervisning, ikke nødvendigvis tilpasset deres utviklingsnivå, verken psykisk eller fysisk. For barn med høyt aktivitetsnivå, og som ofte finner det utfordrende å sitte stille og å konsentrer seg, kan skolen oppleves som krevende.

I et nasjonalt pilotprosjekt undersøkte man i hvilken grad fysisk aktivitet påvirker barn i grunnskolen. Piloten viser til at barn som fikk dobbelt så mye fysisk aktivitet, fikk en halvering av ADHD-symptomer i pilotfasen.

Videre dokumenterer internasjonal forskning at fysisk aktivitet reduserer symptomer på angst og depresjon. Dette indikerer at fysisk aktivitet både kan anses som forebyggende tiltak, men også behandlende. Et enkelt, bivirkningsfritt tiltak.

En skole hvor barn får være mer aktive, med både fysiske, praktiske og estetiske aktiviteter, vil gi mulighet for mestring hos barn som strever med stillesittende og teoretisk undervisning. Vi må våge å spørre oss selv om systemene våre er tilpasset barna, eller om det er barna som kontinuerlig må tilpasse seg systemene. Satser vi på en skole som tilpasses barna, vil vi i større grad gi flere barn mulighet for livslang lærelyst og styrket folkehelse.

Årets stortingsvalg gir deg mulighet til å påvirke en slik utvikling.

Publisert:

Valg 2021 - skole

  1. – Leksebevisst skole, ja takk!

  2. – Lovfest miljøterapeuter i skolen

  3. Kva med å utdanna eigne lærarar for små skular?

  4. Eg vil ha fagleg betre nasjonale prøver. Det vil visa eit rausare syn på elevane

  5. Regjeringa har slått bensin på bålet i lærarkrisa

  6. Rogaland best i landet: Slik får de flest mulig til å fullføre videregående

  1. Valg 2021 - skole
  2. Barn
  3. Arbeiderpartiet (Ap)
  4. Skole