Ernæring bør vektlegges i behandling av psykisk sykdom

KRONIKK: Et sunnere kosthold vil kunne gjøre mye for den psykiske folkehelsen. God ernæring kan også bidra i behandling og forebygging av psykisk sykdom.

«En mer gjennomgående oppmerksomhet på sunn, betennelsesdempende kost, bygget opp rundt hele, «naturlige» matvarer som fisk, grønnsaker, frukt, nøtter og frø, vil kunne gjøre mye», skriver Eirik Garnås om sunn hjernehelse.

Debattinnlegg

  • Eirik Garnås
    Eirik Garnås
    Høgskolelektor i ernæring, Evolusjonsmedisin.no
Publisert: Publisert:

Psykisk sykdom er i dag et utbredt problem med store konsekvenser for individ og samfunn. I forebygging og behandling av denne typen lidelse legges det vanligvis lite vekt på ernæring. Dette er svært uheldig, for det foreligger god kunnskap om at maten vi spiser har en kraftig påvirkning på hjernefunksjon og mental helse.

Mer enn bare drivstoff

Historisk har søkelyset i denne sammenheng vært på hvordan visse næringsstoffer, slik som omega-3, glukose, selen og sink, driver hjerneutvikling og -funksjon. Denne påvirkningen, som er godt vitenskapelig dokumentert, bør ikke undervurderes. Det sagt, i dag vet vi at koblingen mellom kosthold og hjerne strekker seg langt utover rent næringsmessige forhold.

Et aspekt som fremstår som spesielt viktig her, er effekten maten vi spiser har på det mikrobielle og immunologiske miljø i kroppen, og hvordan dette så virker inn på topplokket. En rekke psykiske lidelser, som autisme, depresjon, Alzheimers og ADHD, er her aktuelle. Og studier har funnet økte betennelsesnivåer i alvorlig depresjon – en kobling som ser ut til å være årsaksbestemt i den forstand at injeksjon av inflammatoriske substanser har vist seg å kunne frembringe tristhet.

Dette er ikke et spesialtilfelle. Faktisk er det godt grunnlag for å si at betennelse generelt spiller en svært viktig rolle i dagens sykdomsbilde. Betennelse, og da spesielt den forholdsvis milde, men kroniske inflammasjonen man ser i mye moderne sykdom, er igjen tett knyttet opp mot maten vi spiser, som har en kraftig påvirkning på alt fra balansen av gunstige til fiendtlige bakterier i kroppen til cellemembranenes gjennomtrengelighet i tarmveggen med hensyn til fettnivåene i blod og vev.

Gir mening i lys av evolusjon

Sammenhengen mellom ernæring og mental helse kan forstås som en naturlig konsekvens av hjerneutvikling over millioner av år med evolusjon. Som alle andre livsformer på denne jorden har vi tilpasset oss visse forhold som følge av naturlig seleksjon. Ernæringsforhold står sentralt i denne sammenheng, ettersom de representerer et viktig seleksjons- og tilpasningspress. Problemet er at vi i dag spiser en helt annen type føde enn den vi biologisk er godt rustet for. Enorme mengder sukker, salt og tilsetningsstoffer gjør hverken kropp eller hjerne godt.

Den mer spesifikke koblingen til mikrobielt og immunologisk krøll gir også mening i lys av evolusjon, i den forstand at psykologiske og atferdsmessige reaksjoner på betennelse kan forstås som beskyttelses- og overlevelsesmekanismer. Utfordringen for oss er at disse darwinistiske utviklingene tok sted i et helt annet miljø enn det vi i dag lever under og påvirkes av – et miljø fritt for sjokolade, brus og ferdigmat.

Les også

Eirik Garnås: «Evolusjons­læren bør gis mye mer plass i skolen!»

Ernæring som terapi

Ingen vil nok mene at maten vi spiser ene og alene bestemmer vår mentale helse. Det sagt, det er ingen tvil om at den er av betydning. Dette er noe jeg tror mange føler, ikke nødvendigvis fordi de har lest noe om det, men simpelthen fordi de selv har merket. Allikevel er det i dag lite oppmerksomhet på kosthold i psykologiske sammenhenger. Et av de siste eksemplene har vi sett under pandemien, hvor psykisk helse i større grad kom på agendaen, – men uten en anerkjennelse av ernæringens betydning.

Gjennom venner som enten har jobbet eller jobber med psykisk sykdom, har jeg personlig fått innblikk i mangelen på ernæringsfokus og -veiledning i psykiatrien. Mitt inntrykk er at farmasøytiske midler foreskrives over forholdsvis lav sko, mens noe så grunnleggende helsemessige som ernæring, i liten eller ingen grad blir lagt vekt på. Dette er ikke bare uheldig for pasientene, men bidrar også til å fremme et syn om at kosthold ikke er så viktig for hjernehelsen.

Det trenger ikke være vanskelig. En mer gjennomgående oppmerksomhet på sunn, betennelsesdempende kost, bygget opp rundt hele, «naturlige» matvarer som fisk, grønnsaker, frukt, nøtter og frø, vil kunne gjøre mye. Slik innsats vil ikke nødvendigvis fullstendig kunne erstatte annen behandling, men det vil uten tvil være et godt supplement – et supplement som ikke bare er så godt som risikofritt, men som vil kunne være effektfullt i alt fra autisme til bipolar lidelse til depresjon.

Les også

  1. Vi drikker for mye melk, mener Harvard-professor. Susanna Holth (31) sier hun har fått det bedre uten

  2. Barn og energidrikker: Et risikofylt eksperiment sponset av kyniske markedskrefter

  3. – Manglende kunnskap om syreskader en utfordring for tann­helsen

  4. Barna mine spiser mer enn de trenger. Hva gjør jeg, undrer leser. Dette svarer eks­perten

  5. Øker vekten om maten ligger lenge i tarmen, undrer leser. Dette svarer eksperten.

  6. Jeg spiser lite, men vekten går ikke mer ned, skriver leser. Dette sier eksperten om «vektplatå»

Publisert:
  1. Ernæring
  2. Kosthold
  3. Psykisk helse
  4. Hjerneforskning
  5. Psykiatri

Mest lest akkurat nå

  1. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  2. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader

  3. Innenfor denne knuste døren ble et eldre par angrepet. Dette var gjerningsmannens sannsynlige rute.

  4. Et enkelt Messenger-spørsmål fra en slektning ble til et mareritt for Rune Nedrebø

  5. Da hun fikk påvist det arvelige genet, fikk hun valget. For henne var det aldri et spørsmål.

  6. Trafikkuhell i Hillevåg