Kommuneplanen i Stavanger forsterker ulikheter

DEBATT: Når man ser hvilke utfordringer betongblokkene i drabantbyene fra 70-tallet har gitt Oslo, så skulle man tro at andre byer som Stavanger i det minste har lært av Oslos feil.

– På Revheim og Nore Sunde skal det bygges betongblokker nært opptil bussveien. Dette skal føre til en redusert bilbruk og et kortreist hverdagsliv. Det er en dårlig teori, skriver Tor O. Austigard.

Debattinnlegg

  • Tor O. Austigard
    Tor O. Austigard
    Arkitekt
Publisert: Publisert:

Oslo har selv for lengst lært av historien, og bygger ikke lenger boliger i isolerte enklaver i utkanten av byen. Det skal imidlertid Stavanger nå gjøre.

På Revheim og Nore Sunde skal det bygges betongblokker nært opptil bussveien, og teorien er at dette skal føre til en redusert bilbruk og et kortreist hverdagsliv. Som jeg skrev i Aftenbladet 21.02. er dette en like dårlig teori nå som den var på 70-tallet.

Stavanger har valgt å frede den gamle trehusbyen for vesentlig fortetting, til tross for at en fortettet trehusby uten biler kunne gitt oss den sykkelbaserte, kortreiste hverdagsbyen alle byutviklere drar til København for å beundre. Ikke bare det. Stavanger har i tillegg valgt å frede den omkringliggende villabebyggelsen for vesentlig fortetting, gjennom å la utdaterte reguleringsplaner fra forrige århundre diktere utnyttelsen: På Stokka, Madla og Hinna er eiendommene typisk to og tre ganger så store som på Storhaug og Våland, men heller ikke her skal det fortettes.

Dekket boligbehov i femti år

Stavanger har ca. 25.000 eneboligeiendommer, og ser vi for oss en fortetting innenfra og ut, med for eksempel én ny enebolig i gjennomsnitt per tomt, kunne vi hatt 25.000 nye boliger. Dette hadde dekket Stavangers boligbehov i noe sånt som femti år. Ikke minst hadde det dekket barnefamilienes behov for småhus. Men dette velger Stavanger å ikke gjøre.

Det er villaeierne på Stokka, Madla og Hinna som kan skjermes for fortetting og byliv, og nyte stillheten med utsikt ut på 800 kvadratmeter gressplen.

Dette valget har en sosial slagside som er problematisk i et samfunn som allerede sliter med økt ulikhet. For det er de unge barnefamiliene som må betale prisen av at vi bygger boligblokker på Revheim og Nore Sunde i stedet for flere småhus i villaområdene.

Koster mer

Å bygge leiligheter i betong med parkeringskjeller koster mer per kvadratmeter enn småhus på flat mark. Og akkurat slik skiferoljen i Canada blir lønnsom først når oljeprisen er høy nok, blir de dyre betongleilighetene på Revheim og Nore Sunde lønnsomme først når tilbudet av nye småhus er lite nok, og prisene på villaer på Stokka, Madla og Hinna blir høye nok.

Hvem tjener på denne utviklingen? Det er først og fremst de store boligutbyggerne som får rulle ut blokkleiligheter på jordbruksareal utenfor byen, i stedet for lokale, små snekkerfirmaer og privatpersoner som kunne stått for en fortetting av småhusområdene. Og det er villaeierne på Stokka, Madla og Hinna som kan skjermes for fortetting og byliv, og nyte stillheten med utsikt ut på 800 kvadratmeter gressplen.

Karl Arne Jespersen skrev i Aftenbladet 27.02. at 7 av 10 barnefamilier ønsker å bo i småhus. Det kan man forstå. De ønsker å komme hjem til en inngangsdør på bakkeplan, med postkasse og blomsterkrukker på trappa, og at barna kan slenge fra seg trehjulssykkelen utenfor døra når de går inn for å spørre om ei skjeva. Det oppvekstmiljøet Stavanger i stedet tilbyr barnefamiliene, er leiligheter i femte etasje med atkomst via heis og svalgang.

Betaler dobbelt

Barnefamiliene betaler derfor dobbelt for at boligutbyggerne og villaeierne skal skjermes: Både gjennom høyere boligpriser og gjennom å måtte bo i boliger de ikke ønsker å bo i.

Heldigvis kan barnefamiliene dra andre steder, for eksempel til Sandnes og Sola, som nok setter stor pris på å få nye, unge skattebetalere til kommunen. For til forskjell fra Stavanger, har Sola og Sandnes kommuneplaner som bidrar til en gradvis fortetting og fornying av småhusområdene i kommunene, til glede for nye, unge skattebetalere.

I byvekstavtalen som ble signert av ordfører Kari Nessa Nordtun 06.12.2019 står det at Stavanger kommune forplikter seg til å «revidere gjeldende planer i tråd med mål og strategier for Regionalplan Jæren samt målene for byvekstavtalen.»

Dette har Sandnes og Sola gjort gjennom bestemmelser i kommuneplan som overstyrer gamle reguleringsplaner. Stavanger derimot klorer seg fast til at reguleringsplaner fra forrige århundre fortsatt skal ha forrang foran kommuneplanen, som jevnlig oppdateres etter samfunnsutviklingens behov. Forstå det den som kan.

Les også

  1. «Stavanger bør lage mer trehusby»

  2. – Kommuneplanen for Stavanger står i veien for sentrumsplanen

  3. Vil lage ny mathall i Stavanger sentrum

  4. Gjorde suksess med Söl - nå starter de vinbar

  5. Vil tillate busser over Domkirkeplassen

  6. Coop fikk nei til å rive to trehus på Våland

  7. – Oslo-fantasien vil ikke fungere i Stavanger

  8. – Vi kan bli byen som ikke fulgte med i tiden

Publisert:
  1. Debatt
  2. Byutvikling
  3. Bolig
  4. Kari Nessa Nordtun
  5. Boligpolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Thor Inge og Greta bur i eit 50 år gammalt hus som enno ser ungt ut

  2. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  3. Monica Fjeld (49) synes det er vanskelig å finne kjærligheten i voksen alder. Disse tre tipsene kan hjelpe.

  4. Travel natt for politiet

  5. Vil gi billig strøm til 2000 hytter

  6. Ydmyk Østbø om egen revansj: – I Viking setter vi laget foran oss selv