Nysnø må telle mer enn kroner og karbonmolekyler

DEBATT: I Aftenbladet 17. november skriver Siri Kalvig om behovet for et verktøy til å estimere fremtidig klimavirkning i Nysnøs investeringer. Kalvigs initiativ er bra, men utilstrekkelig.

– Hvordan planlegger Nysnø å vurdere og inkorporere eksterne skadelige eller resurssløsende effekter for å kunne ta bærekraftige investeringsbeslutninger? spør Sveinulf Vågene. Her Nysnø sin direktør Siri Kalvig.
  • Sveinulf Vågene
    Energirådgiver i Motvind Norge
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kalvig beskriver usikkerheten omkring klimagassreduksjoner, men problemet er større enn det hun omtaler. I et notat på Motvind Norges faktanettside, Energi og Natur (kapittel 3.6), beskrives den omfattende forvirringen omkring klimavirkningen fra energiproduksjon. Avhengig av om man ønsker å vise høy eller lav klimavirkning av et tiltak, så kan man bare velge og vrake mellom diverse studier med svært forskjellige tall. Slik pulveriseres økonomisk ansvar! Klimavirkningen av de store beløpene samfunnet bruker på klimatiltak tåkelegges.

Skal Nysnøs verktøy kunne gi en reell vurdering av bærekraften i investeringer, er det nødvendig å se på det totale bildet. Da må man ta med eksterne effekter som skadelig påvirkning på natur, miljø, helse og livskvalitet. Jeg antar at Nysnø ønsker at investeringene skal legge grunnlag for en mer positiv fremtid også hva disse verdiene angår?

Det gikk galt

Dessverre blir slike verdier altfor ofte oversett når alt dreier seg om å telle kroner og klimagassutslipp. Vindkraftutbyggingen på land i Norge er et grelt eksempel på hvor galt det kan gå når eksterne virkninger ikke forstås og tas med i vurderingen.

I dag er det allmenn enighet om at konsesjonsregimet myndighetene lot vokse frem innen vindkraften, var galt, både politisk og forvaltningsmessig. Tidligere OED-statsråd Tina Bru sier til Sunnmørsposten 19.06.20: «Dagens konsesjonssystem er modent for en oppgradering». Men det måtte et folkeopprør til før myndighetene tok til seg denne erkjennelsen. Vi må ta med oss denne dyrekjøpte erfaringen om hensyn til natur, miljø og mennesker. Samme feilgrep må ikke gjøres om igjen!

Feilinvesteringer

Faren for å gjøre investeringer med skadelige eksterne virkninger er stor. Eksempelvis skriver Næringsforeningens Harald Minge i Aftenbladet 17. novembt at Nysnø bør investere i havvind, batterier og hydrogen. Men vet Nysnø nok om miljøkonsekvensene fra havvind til å kunne foreta en helhetlig vurdering? Hva med de store negative miljø- og sosiale konsekvensene fra utvinning av ettertraktede metaller som kobolt, nikkel og lithium til batterier? Og hvordan vil Nysnø vurdere energisløsingen som kraftkrevende hydrogenproduksjon medfører? Man får tilbake bare 30 prosent av den energien som brukes når man produserer hydrogen fra elektrolyse.

Mine spørsmål til Kalvig er enkle: Hvordan planlegger Nysnø å vurdere og inkorporere eksterne skadelige eller resurssløsende effekter for å kunne ta bærekraftige investeringsbeslutninger? Vil Nysnø bruke livssyklusanalyser i sine vurderinger?

Publisert: