Lekeplassen er stappfull – av foreldre!

DEBATT: Hvorfor har hvert barn én eller flere personlige assistenter som heier, løfter, fanger, eller beskytter dem hver centimeter?

«Det er 30 cm til bakken og farten er nøyaktig ett vipp i sekundet. Bakken er av myk gummi, og underlaget skåner nok ungene for et eventuelt grusomt fall», skriver Jann Svensen Aasebø. (Illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Jann Svensen Aasebø
    Forfatter og foredragsholder, Stavanger
Publisert: Publisert:

Lekeplassen jeg går forbi er helt full. Jeg stopper fordi jeg synes det er noe merkelig her. En mamma er på vei opp i et klatrestativ, heseblesende etter det som kan se ut som en treåring. Hun kaver seg opp den underdimensjonerte stigen, innimellom noen jernstenger og tau, for så å rutsje ned noen meter bak poden. Det er så vidt hun klarer å holde følge, og jeg var litt redd for at mammaen skulle kile seg fast på vei ned. En pappa står like ved og gir fart på ei jente på en huske før han løfter henne ned på den polstrede bakken. Jenta ser for øvrig ut til å være noe eldre enn raketten i klatrestativet. Kan hun være seks tro?

Er barna laget av porselen?

Danner et slags skjold

På vippa sitter to andre barn. De voksne som står bak ser ut til å være klare for å ta imot om noe uventet skulle skje. De holder armene ut bak ungene og danner et slags skjold. Hm. Det er 30 cm til bakken og farten er nøyaktig ett vipp i sekundet. Bakken er av myk gummi, og underlaget skåner nok ungene for et eventuelt grusomt fall.

Foreløpige observasjoner sier meg at det er én forelder per unge, altså en-til-en men det skal bli verre. Mye verre. Jeg legger merke til at det er flere voksne totalt enn det er barn der. Så da klarer jeg ikke la være å telle. Jeg kommer til 15 foreldre og 9 barn. Og når jeg ser etter, så ser det ut til at samtlige barn har en til to personlige livvakter hakk i hel. Enten er de like ved, like bak eller like foran. Noen har et barn på fanget på huska. Koselig det, men. Gjennomsnittsalderen på barna vil jeg tippe er ca. tre-fire år, og gjennomsnitt-humøret på barna vurderer jeg til fire av ti, der ti er lykkelige og null er skikkelig sure. Ett av barna drar snittet litt ned. Hun står og kjefter fordi mammaen holder fast i jakken hennes når hun klatrer.

Lykkelig Tarzan

Men plutselig er det en liten kar som utjevner humør-snittet igjen, pjokken i klatrestativet. Han er i ferd med å slite ut mammaen der han freser gjennom klatrestativet for endte gang. Hun er rød i kinnene og virker litt mer irritert enn tidligere, men lille Tarzan virker svært lykkelig der han løper, klatrer og ler høyt.

Så slår det meg plutselig. Hva i helsikken er dette noe noe? Hvorfor har hvert barn én eller flere personlige assistenter som heier, løfter, fanger, eller beskytter dem hver centimeter? Er barna laget av porselen? Det kan heller ikke se ut som om noen av barna har motoriske mangler eller andre hinder for utfoldelse. Merkelig greier. Hvorfor står ikke de voksne sammen og prater mens ungene leker? Tankerekken min avbrytes av synet av raketten i klatrestativet. Nå står han på toppen av et lekehus med et tusenmeterblikk som myser utover lekeplassen. Ikke sjans for at mamma klarer å fange ham nå. Det er tydelig at han nyter synet av mammaen som virrer rundt lekehuset i forsøk på å få ham ned. Og ned kommer han. Han setter seg på rumpa, sklir ned skråtaket, og lander perfekt med begge beina på bakken, og smiler. Jeg elsker sånne unger! Digger opprøret og energien. Nå vurderte jeg ikke humøret på foreldrene da, men mammaen her er nok på én av ti akkurat nå.

Fanget av foreldrenes paranoia

De andre barna synes jeg bare synd på der de er fanget av foreldrenes paranoia og redsel for å ikke være gode nok, eller ikke passe godt nok på. Vil tippe at det er foreldrene som har bestemt å dra til lekeplassen, slik at de ikke skal føle seg som dårlige foreldre.

Tenk om disse foreldrene kunne latt ungene få lekt i fred, og at de holdt seg på avstand, lot være å hjelpe og løfte. De kunne sittet på en kant, pratet litt med de andre foreldrene og gitt ungene en tommel opp i ny og ne. Kanskje til og med latet som om de ble imponerte av det ungene gjorde. Tror søren det hadde vært bedre for alle. Disse livvakt-, PT, og assistent-foreldrene hadde fortjent seg en liten pause mens barna lekte. Jeg tror faktisk alle hadde overlevd.

Les også

  1. Dette pleide være en fotballbane. Nå vokser det trær gjennom nettet: – Det er trist

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  2. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  3. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  4. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  5. – Dette er en suksess

  6. Snart skal han hedres. Men hedersgjesten selv klarte ikke å holde sitt høytidelige løfte: Å ikke dø før 11. desember