Flerkulturelle kvinner trenger også oppdatere læremidler

DEBATT: Vi leser om Stavanger kommunes store overskudd, og skolenes mangel på penger til læremateriell. Dette er viktig, men en gruppe er dessverre ikke nevnt, kvinner med flerkulturell bakgrunn.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Dette har blitt en gjenganger både i politikken og i samfunnsdiskursen generelt. Denne gruppen av kvinner har også et behov for økt kompetanse. Denne gruppen kvinner trenger også oppdaterte læringsmidler. Det er kvinner med flerkulturell bakgrunn som har brukt opp retten, eller som ikke har rett til gratis opplæring jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot.

Jeg er avdelingsleder for KIA Velferd & Arbeid Stavanger, hvor vi jobber for og med minoritetskvinner. Vi gir tilbud om norskopplæring og samfunnsforståelse på ulike nivåer. Samtlige av våre kvinner (utenom én som er pensjonist), svarer med et rungende «ja» når vi spør de om de ønsker å komme seg ut i jobb.

Les også

Skolene mangler bøker, mens kommunene går med svimlende overskudd

De havner i utenforskap

Flere av kvinnene med flyktningbakgrunn har brukt lengre tid å lære seg norsk enn det introduksjonsprogrammet tillot. Det er mange grunner; som det å få barn, traumer som er til hindrer for ordinære opplæringsløp, vanskelig bakgrunn med mer. I tillegg har mange av de liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Det er et sammensatt bilde som gjør at denne gruppa ofte faller mellom flere stoler. De har blitt en del av det såkalte utenforskapet. De som trenger en tilrettelagt oppfølgning mer enn noen andre gis ikke tilgang på gode, oppdaterte læringsressurser.

I mellomtiden går tiden, og antall fattige i Stavanger øker. Denne unnfallenheten er alvorlig. Den er alvorlig av flere grunner, men spesielt for de familier og enkeltpersoner som rammes og som faller inn i denne kategorien. Det er også alvorlig fordi det er brudd på flere av FNs bærekraftsmål, ikke minst bærekraftsmålene som handler om å utrydde fattigdom, tilby god utdanning, anstendig arbeid og økonomisk vekst. Norge har i tråd med en rekke andre land forpliktet seg til å oppfylle samtlige mål.

Å bidra til at kvinner uten rett får tilstrekkelig med læringsressurser og bedre norskkompetanse, burde være en prioritering. For ikke å nevne digitalkompetanse. KIA som tilbyder av norskopplæring for flerkulturelle kvinner er ikke en konkurrent til det offentlige tilbud, men et supplement. Et supplement som vi ser et eksplisitt behov for, da vi har over 50 kvinner på ventelisten. Våre kvinner har store ressurser. Likevel opplever flere av kvinner ofte å bli tilsidesatt.

Les også

Før kunne Daniel si «slå opp på side 69», og alle elevene hang med

Vi har utdatert utstyr

Vi har utdaterte datamaskiner som sårt trenger utskiftning, og vi har heller ikke penger til digitale elevressurser, da vi lever på prisgitte og begrensede prosjektpenger. En enkelt Chromebook til hver elev kan vi bare drømme om med nåværende budsjett.

Vi må også huske på at dette er foreldre til barn som kanskje ikke får oppfølging hjemme fordi mor eller far ikke selv har fått tilstrekkelig med opplæring. Dette er bare starten på ringvirkningene. Integrering av alle må være et mål for ethvert politisk parti. Vi har ingen å miste. Vi må senke kompetansekravene og gi alle en mulighet i arbeidslivet. Alle er gode til minst én ting.

Det bør være en smal sak for en kommune med overskudd å legge til rette for å kjøpe oppdaterte læremidler til samtlige skoler. Det burde også være en smal sak å sørge for at våre flerkulturelle kvinner som også trenger, og ikke minst ønsker, å ta del i samfunnet – gis en nødvendig håndsrekning.