Nei, moderne ventilasjon er ikke en stor virusspreder

KRONIKK: Professor Harald N. Røstviks kronikk under overskriften «Visste du at moderne ventilasjon er en stor virusspreder?» inneholder en rekke misforståelser og faktafeil. Den er egnet til å spre en potensielt livsfarlig misforståelse.

«Det er bred enighet om at tilstrekkelig ventilasjon er et viktig tiltak mot smittespredning av covid-19», skriver seniorforsker Sverre B. Holøs ved Sintef.

Debattinnlegg

  • Sverre B. Holøs
    Sverre B. Holøs
    Seniorforsker, Bygninger og installasjoner, SINTEF Community
Publisert: Publisert:

Jeg ønsker å bidra med noen fakta om norske forhold. Kort oppsummert, for den som ikke ønsker å lese hele teksten: Mekanisk ventilasjon er et viktig virkemiddel for å unngå spredning av virus mellom mennesker. Dersom ventilasjonsanlegg stenges fordi man tror det vil spre virus, vil risikoen for en superspredningshendelse kunne mangedobles.

«Bør […] ikke aksepteres»

Ventilasjon tynner ut smitte og andre forurensninger i innelufta ved at man erstatter inneluft med frisk luft utenfra. Dette kan skje ved naturlige drivkrefter eller mekaniske. Med mekanisk ventilasjon kan store deler av varmen fra avtrekkslufta gjenvinnes. Det er derfor mindre penger å spare på å redusere mekanisk ventilasjon enn naturlig ventilasjon når det er kaldt ute.

Med tanke på smitte er det uheldig å redusere luftmengdene når folk er til stede i bygningen, uavhengig av ventilasjonsløsning. Det siste vi trenger i en pandemisituasjon er feilaktige argumenter for energisparing, når resultatet blir høyere smitterisiko fordi man tror ventilasjon sprer virus.

Resirkulering av luft i ventilasjonsanlegg (omluft) gir ganske riktig en mulighet for spredning av virus og andre forurensninger mellom rom. Heldigvis har byggeforskriftene i lang tid hatt bestemmelser om at omluft ikke skal brukes når dette kan forurense lokaler der det oppholder seg folk.

Omluft er første punkt i listen over feilaktig energisparing i Arbeidstilsynets veileder for luftkvalitet på arbeidsplassen («Energisparing i form av omluft bør som hovedregel ikke aksepteres.»). Kanskje noen bruker omluft som et misforstått sparetiltak, men det anbefales ikke, og er neppe utbredt i nordiske bygninger. Dersom man utsettes for omluft i ventilasjon på skole eller arbeidsplass, bør det være en sak for vernetjenesten, og eventuelt tilsynsmyndigheter.

Grunnleggende fakta

Nyere hus bygges tettere og mer isolerte enn eldre hus. Isolasjonsgraden har ingen praktisk betydning for ventilasjonen. Derimot vil hus med god lufttetthet ha mindre utilsiktet ventilasjon – oftest omtalt som trekk – enn utette hus. Dårlig isolerende vinduer gir kaldras, som oppleves som trekk, men som ikke bidrar med ren luft. Det at man fryser på beina, betyr ikke at ventilasjonen er god!

Studier viser at luftutskifting og luftkvalitet oftest er bedre i bygninger med mekanisk ventilasjon enn i bygninger uten slik ventilasjon.

Relativ fuktighet innendørs blir lav når det er kaldt ute. Tørr inneluft er et tegn på at lufta skiftes ut ofte, altså god ventilasjon. Oppvarmingstypen har ingen påvirkning på luftas fuktighet – panelovner er ikke utstyrt med tappekran! – men relativ fuktighet synker når temperaturen stiger. Dette er grunnleggende fakta, og det er vanskelig å forstå hvorfor Røstvik påstår det motsatte. Det er mulig at han tenker på at klager over opplevd tørr luft kan skyldes at innelufta er forurenset.

Det er bred enighet om at tilstrekkelig ventilasjon er et viktig tiltak mot smittespredning av covid-19. Det er mer usikkert hva som utgjør tilstrekkelig ventilasjon i denne sammenhengen, men 25–50 kubikkmeter per person per time har vært antydet. Og det krever en god del energi å varme opp denne luftmengden fra utetemperatur til komfortabel innetemperatur i store deler av året – betydelig mer enn de 100 W kroppsvarme som Røstvik viser til.

Man kan klare seg uten varmegjenvinning og varmeanlegg dersom man installer nok lys og teknisk utstyr som er lite energieffektivt, men dette hjelper på ingen måte på strømregningen.

Les også

Harald N. Røstvik: «Visste du at moderne ventilasjon er en stor virusspreder?»

Enklest og best

Moderne ventilasjonsanlegg – det vil si mekaniske anlegg med varmegjenvinning – er normalt den enkleste måten å sikre godt luftskifte og akseptabel termisk komfort, særlig i kaldt klima og på arealer med stor avstand til vinduer. Vinduslufting og annen naturlig ventilasjon kan fungere som et godt supplement, særlig der mekanisk ventilasjon mangler eller er underdimensjonert. Det må da luftes ofte!

For å fortynne virus like mye ved vinduslufting som ved mekanisk ventilasjon med de luftmengdene som brukes f.eks. i et klasserom i nyere Oslo-skoler, bør det sjokkluftes ca. hvert 10. minutt, noe ikke alle lærere og elever vil sette pris på.

Det er fornuftig å arbeide for mindre ressurskrevende ventilasjonsløsninger som gir bedre inneklima. Behovet for å filtrere bort skadelige partikler i uteluft, gjenvinne varme og skjerme seg mot utendørs støykilder gjør at det ofte vil være krevende å forenkle kanalnett og kun utnytte naturlige drivkrefter.

Hensynet til å unngå smittespredning i og mellom rom er heller ikke enklere å ivareta når det er vind og temperatur som driver luftstrømmen enn en vifte. Flerfaglig kunnskapsoppbygging med vitenskapelige metoder vil være mer konstruktivt i arbeidet med å finne bedre løsninger enn mytespredning og mistenkeliggjøring.

Publisert:

Siste om koronaviruset

  1. – Hvis det lar seg løse på andre måter, vil jeg støtte å ta bort bekreftelse med PCR helt

  2. Rimelig å spørre om uvaks­inerte bør ha samme fri­heter som alle andre

  3. Derfor var køen foran hurtigtest­boden så lang søndag ettermiddag

  4. Stortinget fredet skjenkestoppen

  5. Koronasertifikat kan bli innført fra neste uke

  6. Nei, moderne ventilasjon er ikke en stor virusspreder

  1. Siste om koronaviruset
  2. Inneklima
  3. Smittevern
  4. Luftkvalitet
  5. Koronaviruset