Mangel på kraft stopper grønt skifte og ny industri

DEBATT: Det er en overhengende fare for at vi må si nei til ny kraftkrevende og grønn industri fordi vi ikke har nok kapasitet i lokalnettet.

Publisert: Publisert:

«På samme måte som vi prioriterer og bygger vei og annen infrastruktur, må vi politisk prioritere opp og fram bygging av kraftnettet», skriver Harald Minge. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Harald Minge
    Adm. direktør, Næringsforeningen i Stavanger-regionen
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Alternativet er at denne industrien heller etablerer seg på Østlandet eller i Danmark – basert på kraft produsert i Kvilldal eller Sira-Kvina i vår region. Dersom vi ikke lykkes med å bygge ut det lokale forsyningsnettet for elektrisk kraft, risikerer vi å få problemer med å nå lokale og regionale klimamål. Det vil kunne bremse det grønne skiftet, og vi vil tape i konkurransen om å etablere ny og bærekraftig industri.

Økt bruk av fornybar kraft

Fellesnevneren for mange av de utslippskuttene som vi vil måtte ta de kommende årene for å bremse global oppvarming, handler om økt bruk av fornybar kraft. I de fleste tilfeller vil det si elektrisk kraft, enten denne kommer fra vannkraft, vind, bølger eller sol. Vi skal elektrifisere bilparken, kollektivtransporten, oppvarming, vi skal gi landstrøm til skip og ferjene skal få batterier – bare for å nevne noe.

Omstilling og nye grønne næringer handler også ofte om fornybar energi. Vi kan nevne datasentre, fiskeoppdrett på land, hydrogenproduksjon og batteriproduksjon som eksempler på nye næringer som alle er avhengige av god tilgang på fornybar kraft – mye fornybar kraft.

Nådd taket

Heldigvis er vi en av de regionene som produserer mest elektrisk kraft i landet, både vannkraft og vindkraft, men det hjelper lite når ikke strømmen kan brukes lokalt. Hjelmeland kommune er et av eksemplene. Der byttet Lyse transformator fra seks megawatt til ti megawatt i 2014, og trodde at behovet var dekket i mange år fremover. Så kom Vegvesenet på banen og ba om 17 megawatt til sin nye elektriske ferje, samtidig som det bygges ut landbasert akvakultur i kommunen. Dermed har Hjelmeland nådd taket, og vel så det.

Hjelmeland er imidlertid ikke alene om denne utfordringen. En rekke steder, også midt i byområdet på Nord-Jæren, er vi i ferd med å nå maksimal kapasitet. På Kvitsøy og Rennesøy er det heller ikke kapasitet til det markedet etterspør. Hvor raskt utviklingen vil gå og hvor stor kapasitetsøkning vi vil ha behov for de kommende årene, er også ekspertene hos Lyse usikre på, men vi snakker muligens om en økning fra dagens maksnivå på 1300 megawatt til over 2000 megawatt de neste ti årene.

Per i dag er en av de store utfordringene lav kapasitet inn til regionen. Statnett har derfor søkt om å få bygge ny hovedforsyning med ny stasjon på Fagrafjell, men venter på endelig avklaring fra Olje- og energidepartementet. Dette må på plass raskt. Dessuten er det viktig at utbyggingen skjer koordinert og der samfunnsnytten er størst. Vi har også behov for å få ned tiden det tar å bygge ut ny kapasitet. En konsesjonsprosess – fra analyser og forberedelse til godkjent tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat – kan ta opptil fire år, og kanskje enda lenger om prosjektet er komplekst. Det er altfor lang tid dersom vi snakker om etablering av ny kraftkrevende industri. Svært få kommersielle aktører har tid til å vente fire år og det må være mulig å få ned denne tidsbruken.

Må prioritere bygging av kraftnettet

Derfor må dette løftes opp og fram på den politiske agendaen. Politikerne må bli klar over hvor vi har kapasitet per i dag, hvor vi først trenger økt kapasitet og hva som skal til for å nå dette. På samme måte som vi prioriterer og bygger vei og annen infrastruktur, må vi politisk prioritere opp og fram bygging av kraftnettet. Vi vet alle at bussveien, dobbeltspor på Jærbanen, Rogfast og E39 til Kristiansand står høyt på den politiske agendaen – og vi vet hvorfor. Svært få er seg bevisst ny hovedforsyning med ny stasjon på Fagrafjell. Slik kan det ikke være i fortsettelsen. Det nytter ikke å vedta ambisiøse klimamål dersom disse stoppes grunnet mangel på elektrisk kraft.

Publisert:

Les også

  1. Ren kraft fra mange bekker små

  2. Hurtigladestasjoner for miljøet

  1. Debatt
  2. Fornybar energi
  3. Lyse
  4. Klimapolitikk
  5. Kraftverk