Psykisk syke må få andre tilbud enn medisin

Det utføres rundt 600 selvmord i Norge hvert år, en tredjedel av disse gjøres av pasienter innlagt i psykiatriske institusjoner.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Selvmordstallene er alarmerende, hvis det hadde vært så mange dødsfall i trafikken hvert år ville det vært satt inn mange og kostbare forebyggingstiltak. Men svært lite gjøres for å forebygge selvmord. Her må det forandring til!

I regjeringens politiske plattform, Jeløya-dokumentet (side 40), slås det fast at psykisk helse er en av regjeringens viktigste satsningsområder. Når vi derfor på nyhetssendinger får vite at det annen hver dag dør en pasient i selvmord – en pasient som er i behandling innen psykisk helsevern, eller nettopp har vært i behandling, så må dette tas på største alvor og det er nødvendig å handle.

Les også

Høye selvmordstall avdekket i psykiatrien

Nok ressurser

I debatten pekes det på at pasienter utskrives for tidlig, får for dårlig oppfølging eller får permisjoner for tidlig. Pårørende som blir intervjuet beskriver en opplevelse av at pasientene ikke blir lyttet til eller tatt på alvor. Ropet om hjelp blir ikke hørt. Årsakene til dette er nok flere, men en viktig årsak beskrives å være presset på psykiatriske institusjoner. Mange vil inn og noen må derfor skrives ut før de egentlig skulle. Slik kan vi ikke ha det i vårt samfunn! Mennesker som får behandling for psykiske lidelser på institusjon må sikres best mulig kvalitet på oppholdet, med god tid til den enkelte pasient. Antall liggedøgn må være mange nok, og det må være tett oppfølging i etterkant av oppholdet. Det må være nok ressurser i psykisk helsevern til at den enkelte opplever seg sett og hørt.

Les også

Høie stilt til veggs om psykiatrien

Andre årsaker

Det kan imidlertid være flere årsaker enn plassmangel og systemsvikt til at det skjer så mange dødsfall innen psykisk helsevern. En viktig enkeltårsak vil være bivirkninger av medisiner. Flere studier av bivirkninger ved bruk av antidepressiva viser at selvmordsfaren øker. Og bruken av antidepressiva har økt formidabelt de siste årene. I 2017 ble det fastslått at 320.000 nordmenn bruker antidepressiva, spesielt har bruken økt hos unge kvinner. 14 prosent av unge kvinner i Norge i dag bruker jevnlig antidepressiva. Fra 1990 til 2010 økte salget av antidepressiva i Norge med 379 prosent. Vi vet allikevel lite om hvordan antidepressiva egentlig virker. Steinar Madsen, som er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, sa på Kverulantkatedralens debattuke i Stavanger den 6. april i år at det finnes lite eksakte kunnskaper om hvordan legemiddel mot depresjon virker.

Risiko

Men vi vet at økt selvmordsfare er en risiko, spesielt for unge mennesker under 25 år ved bruk av slike legemidler. Derfor er flere av disse preparatene anbefalt ikke å bli brukt av unge mennesker. Dessverre er det mange unge mennesker som allikevel blir foreskrevet slike midler.

Dette betyr at andre metoder enn legemidler må brukes i langt større grad enn i dag for å gi god behandling til mennesker med psykiske lidelser. I 2016 sendte Helse- og omsorgsdepartementet et oppdragsbrev til alle de regionale helseforetakene i Norge hvor det står at alle pasienter i psykisk helsevern skal, så langt det er forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingstilbud, herunder medikamentfrie tilbud.

Alternativer

Et alternativ til medikamentell behandling er miljøterapi hvor relasjoner, nærhet og omsorg danner hovedinnholdet i behandlingen. Som idé er miljøterapi utviklet etter etterkrigstidens humanisering av de psykiatriske institusjonene. Begrepet terapeutisk samfunn ble utviklet på 1950-tallet og den skotske psykiateren Maxwell Jones var særlig betydningsfull når det gjaldt å etablere innholdet i miljøterapi. Hovedideen er at miljøet i institusjonene skal ha en terapeutisk funksjon, fordi en går ut i fra at det i stor grad er miljøet utenfor institusjonen som gjør pasientene syke. Og ofte er vanskelighetene knyttet til problematiske relasjoner, nærhet og utrygghet i samspill med andre. Gjennom å skape et terapeutisk samfunn på innsiden av institusjonen kan dette miljøet fungere som en motvekt mot vonde og sykdomsfremkallende erfaringer. Miljøterapi er en planlagt og tilrettelagt bruk av det som skjer i samspillet mellom den enkelte pasient og miljøterapeuten, eller mellom ulike pasienter, hvor trygghet, forutsigbarhet, ærlighet og nærhet danner grunnlaget. Det er altså en bevisst bruk av «her-og-nå-situasjoner» knyttet til samspill og relasjoner.

Lite er gjort

Men så langt er lite gjort for å etablere flere legemiddelfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern i Norge, hvor miljøterapi kan være en viktigere ingrediens enn på tradisjonelle institusjoner i dag. Det er for tiden kun et tilbud om døgnåpent medikamentfritt tilbud i Norge. Det er for 6 pasienter og det er Helse Nord som tilbyr dette. Det er derfor på høy tid at det blir utviklet flere slike tilbud. Tilbudene bør være tilgjengelig for alle pasienter innen psykisk helsevern som ønsker slik behandling. Det nytter ikke å tilby dette på enheter hvor det også gis medikamentell behandling. Grunnlaget og ideen bakom legemiddelfri behandling er så ulik medikamentell behandling at slik behandling må tilbys av andre fagfolk i egne enheter.

Årsaker

Det kan imidlertid være flere årsaker enn plassmangel og systemsvikt til at det skjer så mange dødsfall innen psykisk helsevern. En viktig enkeltårsak vil være bivirkninger av medisiner. Flere studier av bivirkninger ved bruk av antidepressiva viser at selvmordsfaren øker. Og bruken av antidepressiva har økt formidabelt de siste årene. I 2017 ble det fastslått at 320.000 nordmenn bruker antidepressiva, spesielt har bruken økt hos unge kvinner. 14 prosent av unge kvinner i Norge i dag bruker jevnlig antidepressiva. Fra 1990 til 2010 økte salget av antidepressiva i Norge med 379 prosent. Vi vet allikevel lite om hvordan antidepressiva egentlig virker. Steinar Madsen, som er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, sa på Kverulantkatedralens debattuke i Stavanger den 6. april i år at det finnes lite eksakte kunnskaper om hvordan legemiddel mot depresjon virker.

Risiko

Men vi vet at økt selvmordsfare er en risiko, spesielt for unge mennesker under 25 år ved bruk av slike legemidler. Derfor er flere av disse preparatene anbefalt ikke å bli brukt av unge mennesker. Dessverre er det mange unge mennesker som allikevel blir foreskrevet slike midler.

Dette betyr at andre metoder enn legemidler må brukes i langt større grad enn i dag for å gi god behandling til mennesker med psykiske lidelser. I 2016 sendte Helse- og omsorgsdepartementet et oppdragsbrev til alle de regionale helseforetakene i Norge hvor det står at alle pasienter i psykisk helsevern skal, så langt det er forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingstilbud, herunder medikamentfrie tilbud.

Alternativer

Et alternativ til medikamentell behandling er miljøterapi hvor relasjoner, nærhet og omsorg danner hovedinnholdet i behandlingen. Som idé er miljøterapi utviklet etter etterkrigstidens humanisering av de psykiatriske institusjonene. Begrepet terapeutisk samfunn ble utviklet på 1950-tallet og den skotske psykiateren Maxwell Jones var særlig betydningsfull når det gjaldt å etablere innholdet i miljøterapi. Hovedideen er at miljøet i institusjonene skal ha en terapeutisk funksjon, fordi en går ut i fra at det i stor grad er miljøet utenfor institusjonen som gjør pasientene syke. Og ofte er vanskelighetene knyttet til problematiske relasjoner, nærhet og utrygghet i samspill med andre. Gjennom å skape et terapeutisk samfunn på innsiden av institusjonen kan dette miljøet fungere som en motvekt mot vonde og sykdomsfremkallende erfaringer. Miljøterapi er en planlagt og tilrettelagt bruk av det som skjer i samspillet mellom den enkelte pasient og miljøterapeuten, eller mellom ulike pasienter, hvor trygghet, forutsigbarhet, ærlighet og nærhet danner grunnlaget. Det er altså en bevisst bruk av «her-og-nå-situasjoner» knyttet til samspill og relasjoner.

Lite er gjort

Men så langt er lite gjort for å etablere flere legemiddelfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern i Norge, hvor miljøterapi kan være en viktigere ingrediens enn på tradisjonelle institusjoner i dag. Det er for tiden kun et tilbud om døgnåpent medikamentfritt tilbud i Norge. Det er for 6 pasienter og det er Helse Nord som tilbyr dette. Det er derfor på høy tid at det blir utviklet flere slike tilbud. Tilbudene bør være tilgjengelig for alle pasienter innen psykisk helsevern som ønsker slik behandling. Det nytter ikke å tilby dette på enheter hvor det også gis medikamentell behandling. Grunnlaget og ideen bakom legemiddelfri behandling er så ulik medikamentell behandling at slik behandling må tilbys av andre fagfolk i egne enheter.