Hermetikk­arbeider som banet vei

Sunniva Hakestad Møller (Ap) ble i 1958 Rogalands første kvinne på Stortinget. Der arbeidet hun aktiv og bredt og banet vei for andre kvinner.

KRONIKK: Rogaland fikk sin første kvinnelige stortingsrepresentant i 1958, 27 år etter at første kvinne fikk fast stortingsplass. Sunniva Hakestad Møller fra Haugesund var likevel en pioner på flere måter.

Debattinnlegg

  • Tone Wilhelmsen Trøen
    Stortingspresident (H)
  • Solveig Horne
    Stortingsrepresentant for Rogaland (Frp)
  • Margret Hagerup
    Stortingsrepresentant for Rogaland (H)
  • Hege Haukeland Liadal
    Stortingsrepresentant for Rogaland (Ap)
  • Aase Simonsen
    Stortingsrepresentant for Rogaland (H)
  • Solfrid Lerbrekk
    Stortingsrepresentant for Rogaland (SV)
Publisert: Publisert:
Kronikken er skrevet av (f.v.) stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) og fem kvinner fra rogalandsbanken på Stortinget, Solveig Horne (Frp), Maargret Hagerup (H), Hege Haukeland Liadal (Ap), Aase Simonsen (H) og Solfrid Lerbrekk (Frp).

Sunniva Hakestad Møller var fast innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet i 12 år, fra 1958 til 1969. Dette var en tid hvor kvinneandelen blant representantene fortsatt var relativt lav − mellom sju og ni prosent. Først på 1970-tallet begynte kvinneandelen å stige betydelig mer.

Møller var første kvinnelige medlem i sjøfarts- og fiskerikomiteen, der hun satt i hele sin stortingstid. Hennes politiske engasjement og aktive deltakelse i en lang rekke saker strakte seg mye videre, og Møller var dermed med på å etablere hvordan kvinnelige rikspolitikere naturligvis ikke var en særgruppe opptatt av enkeltsaker, men bredt engasjerte politikere med deltakelse i alle slags samfunnsspørsmål.

Grunnen til at vi på Stortinget ser nærmere på Møllers politiske liv nå, er at det i år er 100 år siden første kvinne ble valgt inn til fast stortingsplass. Dette er en viktig milepæl å markere, og på Stortinget benytter vi anledningen til å grave i arkivene våre for å få vite og forstå mer om Karen Platou, som var første faste valgte kvinne på Stortinget, og om andre kvinnelige pionerer på Stortinget.

Det har vært hundre år med radikal endring, og mange har bidratt til de dyptgripende endringene som gjør at kvinner i Norge i dag kan inneha ethvert politisk verv. For hundre år siden gikk diskusjonen på om kvinner i det hele tatt var skikket til å jobbe med politikk, og Platou og de tidlige stortingskvinnene møtte mye motstand og i sitt virke som politikere.

Aktiv i stortingsdebatten

Sunniva Hakestad Møller var husmor og lokalpolitiker, og hun hadde yrkesbakgrunn som ekspeditrise, fra sylære og som arbeider og bestyrerinne ved en hermetikkfabrikk.

Fra hennes første år som representant kan vi merke oss at Møller er en aktiv deltaker i debattene i både utenrikssaker, fiskeri- og sjøfartssaker, arbeidslivssaker og andre aktuelle saker. Det aller første innlegget hennes handler om det nyopprettede Norsk Medisinaldepots virksomhet, et stort prinsipielt politisk spørsmål i samtida. Her erklærer hun stor tro på at et nasjonalt monopol på medisinleveranser vil sikre folket livsviktige medisiner over hele landet.

13. juni 1958 tar Møller ordet som komiteens ordfører i saken om endringer i sjømannsloven. Her peker hun blant annet på sjømannens rett til sykepleie og kvinnelige sjøfolks rettigheter under svangerskap. Komiteen mener det er på tide med en rettslig sikring av slike rettigheter til sjøs.

I debatt om sysselsettingstiltak høsten 1958 peker hun på at det alltid har vist seg at kvinner blir rammet av ledighet. Det er dermed en mangel at dette ikke synliggjøres i innstillingen som ligger til behandling. «Vi burde være kommet så langt i dag at også dette var tatt med», sier hun.

Møller bringer kystbefolkningens røst inn i stortingsdebattene, for eksempel ved å belyse hvordan de blir berørt av svingninger i fisket, og hun etterspør for eksempel muligheten for honnørrabatter på ferjer i de store delene av landet der jernbanen ikke finnes. Der det trengs, vektlegger hun også et sørnorsk perspektiv på blant annet fiskerispørsmålene eller havnespørsmål, som ofte hadde fokus på Nord-Norge.

Kjempet for krigsseilerne

I et av hennes siste år på Stortinget står saken om krigspensjon på dagsordenen. Møllers innlegg for krigsseilernes rettigheter løfter fram en lang kamp for rettferdighet. Hun peker på de 34.000 sjømenn som ved krigens utbrudd var de første som kom i kamp for Norges frihet, og at svært mange av dem etter krigen har slitt for å greie seg med de skader og belastninger de har måttet leve med. I denne striden har også koner og enker stått, særlig der de mentale belastningene har tatt overhånd.

Sunniva Hakestad Møller var en pioner som første stortingskvinne fra Rogaland. Med sine erfaringer, perspektiver og prioriteringer satte hun spor etter seg i politikken – og hun var med på å bane vei for kvinner etter henne.

  • Stortingets biografi om Sunniva Hakestad Møller
Kvinnene på Stortinget da Rogalands første kvinne i valget i 1957 ble valgt inn (f.v.): Guri Johannessen, Buskerud (Ap); Rakel Seweriin, Oslo (Ap); Hanna Berg Angell, Troms (Ap); Berte Rognerud, Oslo (H); Martha Johannessen, Østsfold (Ap); Magnhild Hagelia, Aust-Agder (Ap); Liv Tomter, Akershus (Ap); Jenny Lund, Sør-Trøndelag (Ap); Gunvor Eker, Vestfold (Ap); Karen Grønn-Hagen, Hedmark (Sp); Haldis Tjernsberg, Hedmark (Ap); Sunniva Hakestad Møller, Rogaland (Ap); Marit Tøsdal, Hordaland (Ap); Aase Lionæs, Oslo (Ap) og Margit Munkebye, Nordland (Ap).

Rekordmange kvinner nominert

I perioden 2017–2021 er andelen kvinnelige stortingsrepresentanter rekordhøyt, med nesten 41 prosent. Og alle de tre statsmaktene – det lovgivende Stortinget, den utøvende regjeringen og den øverste instansen i den dømmende, Høyesterett – ledes av kvinner.

100 år etter valget av Karen Platou er det i år igjen stortingsvalg. Partiene har aldri nominert flere kvinner på topp enn til dette valget, men om det skal ta 100 år eller mer før kvinneandelen på Stortinget blir like stor eller større enn mennenes, må høsten vise.

Når vi i 2021 markerer 100 år med kvinnerepresentasjon på Stortinget, vil vi se at veien fra å vinne rettigheter til at rettighetene faktisk virker i praksis, kan være lang og kreve innsats også etter at den første seieren er vunnet. Mye hardt arbeid ligger bak endringene som har skjedd siden de første kvinnene entret Stortinget, og også i 2021 må vi diskutere både likestilling og hvordan vi på Stortinget best kan representere hele det norske folk.

Les også

  1. – Trenger vi flere motvillige småbarnsmødre i politikken?

  2. Kvinner taper maktposisjoner i Rogaland. Men i Hå er alt snudd på hodet

  3. – Det vil gå over. Det lærte jeg av to stortingspolitikere

  4. Berre knapt 30 prosent av kjeldene i avisene er kvinner. Og det er ikkje berre journalistane sin feil

  5. Ein barnehage i Gjesdal begynte å ringe far først når eit barn blei sjukt. Då skjedde noko uventa

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Har kristelighet, mangler folke­lig­het

  2. Diskuterte valgresultatet

  3. Støre: – Det blir noen tøffe valg

  4. Ap, Sp og SV klare til sonderinger

  5. Sp åpner for sonderingssamtaler med SV og Ap

  6. Bollestad overtok for Ropstad uten seremoni

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Likestilling
  3. Politikk
  4. Stortinget
  5. Historie