Kode rød: På tide å endre debattklima?

DEBATTKULTUR: FNs siste klimarapport har satt agendaen for valgkampen. Det har ført til steile fronter, harselas over andres meninger og personangrep. Senest i sist uke ble MDGs Lan Marie Berg møtt med krass kritikk og raljering fra flere hold etter sitt besøk i Stavanger.

Årets valg er, om man liker det eller ikke, et klimavalg. Spørsmålet er om debattklimaet avsporer klimasaken mer enn den bidrar til konstruktive løsninger på reelle problemer.

Debattinnlegg

  • Marte Tonning Otterlei
    Stavanger
  • Esben Tonning Otterlei
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Berg hadde mange uheldige utspill og ble blant annet beskrevet av Næringsforeningens Harald Minge som kunnskapsløs. Minge kan ha rett i at Berg burde ha gjort bedre research før hun la turen til regionen. Samtidig er det lite nytt under solen i at politikere kan dumme seg ut. Statsminister Solbergs sushimiddag husker de fleste, men Rødts Mímir Kristjánsson tok meningsmotstanderen i forsvar og minnet oss på at alle politikere kan gjøre feil. En vanlig strategi er derimot å sette negative merkelapper på og harselere med rivalene, spesielt når man feiler.

Avsporer klimasaken

Spørsmålet er om debattklimaet avsporer klimasaken mer enn den bidrar til konstruktive løsninger på reelle problemer. Rødgrønn side har vist liten vilje til å trekke i felles retning for å løse utfordringene. Det er lite grobunn for endringer når Aps Jonas Gahr Støre sier et regjeringssamarbeid med MDG er uaktuelt.

Så langt har klimadebatten fremstått mer som en kamp om velgerne enn en kamp for kloden. Også MDG har bidratt til å grumse til debatten, blant annet med personangrep mot høyresiden. Olje- og energiminister Tina Bru er selvfølgelig ingen «klimafornekter», selv om hun ikke ønsker en styrt avvikling av oljenæringen. Har man meninger om klima stemples man fort som «radikal», «forkjemper», «fornekter» eller «aktivist». Aktivisme møter ofte motstand og det er ingen vanskelig øvelse å latterliggjøre at folk brøler, kler seg ut som fisk, eller lenker seg fast til Oljedepartementet.

Les også

Ulrikke Torgersen (MDG): Skulle jeg være en hogge­stabbe for de andre partiene i Aften­bladets debatt?

Skriker til ingen nytte?

Statsviter Svein Tuastad spår før valget at MDG sannsynligvis vil ende opp med å skrike så mye de vil, uten å få særlig gjennomslag for sakene sine. Ja, det kan dessverre godt være. Marie Simonsen kommenterer i Dagbladet hvordan MDG skaper dårlig stemning ved å utfordre velferden vår. De påpeker ubehageligheter, og det faller i dårlig jord. I tillegg hadde partiet sannsynligvis oppnådd større gjennomslag for politikken sin hvis de viste mer samarbeidsvilje og ydmykhet. Blant annet ovenfor oljenæringen som bør anerkjennes for å ha bidratt med arbeidsplasser, verdiskapning og velferd i Norge. En næring som trolig også sitter på deler av løsningene i årene som kommer.

Til tross for flere avsporende utspill fra MDG, har vi likevel nytte av et grønt parti som tar radikale standpunkt i klimadebatten. Det er en lang historie for at tankesett samtiden oppfattet som radikale, senere ble ansett som normale, fordi meningene med tiden fikk gjennomslag. Med et nærstående stortingsvalg er historien til suffragettene dagsaktuell. Bevegelsen, med utgangspunkt i England, kjempet for kvinners stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet.

Les også

Urimeligheter fra MDGs Ulrikke Torgersen

Glad for kaffeavtalen

Lik miljøpartiene, med MDG i bresjen, ble suffragettene den gang oppfattet som nettopp radikale og truende. De ble lenge dysset ned, ikke tatt på alvor og latterliggjort. Etter hvert endret bildet seg, mange støttet og delte gradvis tankene deres, først stilltiende, så mer åpenlyst. Suffragettene besto av stillferdige, men også ekstreme grupperinger, som gikk til ytterliggående handlinger man ikke kan forsvare. Likevel bidro bevegelsen, til tross for motstand, til å flytte tankesett som siden ga reelle endringer for mange kvinner.

Å ha meninger kan være krevende, også i dag. Man risikerer å ikke bli tatt på alvor, slik MDGs Ulrikke Torgersen opplevde det etter Aftenbladets folkemøte på Bryne. Man kan få gjennomgå. Derfor har mange, slik Frøydis Strømme Jørve setter ord på, blitt stille. Da stilner også viktige stemmer i debatten. Klimautfordringene er her. Det er kode rød for menneskeheten. Derfor trenger vi et debattklima med rom for ulike perspektiver, med vilje til å lytte for å finne løsninger på svært komplekse problemer. Det fordrer konstruktive diskusjoner, fremfor å slå mynt i valgkampen på personkritikk og harselas av meningsmotstandere. Det fordrer også reell vilje til samarbeid. Derfor er det positivt at SVs Audun Lysbakken nå går ut og sier de ikke « ... vil lukke dørene til noen parti» på rødgrønn side. Det er også positivt at Berg og Minge har avtalt å ta en kaffekopp.

Årets valg er, om man liker det eller ikke, et klimavalg.

Fotnote:

Marte Tonning Otterlei er ansatt ved Universitetet i Stavanger og passivt medlem av Miljøpartiet de Grønne.
Esben Tonning Otterlei.

Så langt har klimadebatten fremstått mer som en kamp om velgerne enn en kamp for kloden.
  • Det politiske debattklimaet var tema i forrige ukes Lunsj med Lars. Hør episoden her:
Publisert:

Valg 2021 - miljø/klima

  1. – Gi politiske insentiver som muliggjør å fjerne karbondioksid fra luften

  2. Er framtida i Suldal grøn eller grå som stein?

  3. – Grøn helsing frå ein tidlegare oljearbeidar

  4. – Vi kan ikke støtte partier som skaper usikkerhet for våre medlemmer i industrien

  5. – Nå trenger vi samling om effektive klimatiltak

  6. – Ta politisk kontroll over krafta!

  1. Valg 2021 - miljø/klima
  2. Klimapolitikk
  3. MDG
  4. Debattkultur
  5. Fornybar energi