Landslagskaptein fra Stavanger boikottet Hitler

DEBATT: En stor del av den norske idrettsbevegelsen sa nei til Berlin-lekene og boikottet Nazi-Tyskland allerede fra 1933.

Det norske arbeiderlandslaget i fotball. Bildet er trolig tatt i 1936 eller 1937. AIFs legendariske leder Rolf Hofmo sittende til venstre.
  • Tor Gunnar Tollaksen
    Tor Gunnar Tollaksen
    Historiker
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Lørdag den 13. november skrev Sven Egil Omdal i Aftenbladet at det var først i november 1940 at norsk idrett bestemte seg for å boikotte nazistene.

Dette er historisk upresist. Fremragende norske idrettsutøvere viste Hitler ryggen før norske spillerne sto i giv akt med armene mot bukselinningen på Post Stadion i Berlin i 1936.

Norsk idrett var på den tiden delt i to forbund, begge berettiget til statsstøtte i 1936: Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund, AIF. I 1940 ble det anslått at det borgerlige forbundet hadde 200 000 medlemmer, mens AIF hadde 100 000 medlemmer.

Boikott fra 1933

Allerede i juli 1933 ble motstanden mot nazismen manifestert rent organisasjonsmessig i AIF. LO-kongressen fattet boikottvedtak i 1934. Vedtaket om boikott vakte uro opp på regjeringsnivå vinteren 1935.

Regjeringen Mowinckel kritiserte vedtaket, fryktet diplomatiske konsekvenser og slo fast at det ikke gikk an å foreta fornærmende skritt mot et land Norge sto i vennskapelig forbindelse til. Regjerningen Nygaardsvold, som overtok samme år, var enig i den tilnærmingen.

Norges Landsforbund for Idrett var mot boikott og sendte det borgerlige fotballandslaget på turne til Tyskland allerede høsten 1933. Nazifiseringen av idretten i Tyskland var da godt i gang. Overgrep, fengsling, beslagleggelse av eiendom og anlegg og henrettelser av arbeideridrettsledere var med på å skape den motstand mot naziidretten som arbeideridretten ble stående ganske alene om.

Med på det norske, borgerlige bronselaget i Berlin i 1936 var Kampen-gutten og Viking-spiller Reidar Kvammen.

Landslagskaptein Magnus Johannessen i hvit drakt, til venstre, gjør klar for finaleavspark mot Sovjetunionen i Antwerpen i 1937.

Stor Stavanger-spiller

En kanskje ennå mer framtredende idrettsmann i Stavanger på den tiden, nemlig elegante Magnus Johannessen, var med i AIF. Johannessens allsidige idrettsferdigheter har neppe hatt sin likemann i vårt fylke. Han deltok på AIF-landslaget både i fotball og friidrett og hevdet seg ellers i boksing, sykling, kappgang og svømming. I 1930 ble han juniornorgesmester i boksing i klassen mellomvekt.

Johannessen ble tatt ut til Folkeolympiaden i Barcelona i 1936. Han representerte Buøy, hvor han også ble æresmedlem. Deler av karrieren var han også i Trygg fra Kjelvene.

Det ble mobilisert bredt internasjonalt for å få til en stor folkeolympiade som en klar motvekt til Hitler-lekene. I den norske fotballtroppen var også Karl Svendsen med som reservekeeper. Svendsen representerte Hetland IF og senere Bjergsted Sportsklubb (før Sportsklubben Star) som ble innlemmet i IL Pol i 1948.

På grunn av general Francos kuppforsøk og den påfølgende spanske borgerkrigen, måtte idrettstroppene gjøre retrett fra Barcelona. På vei hjemover stoppet nordmennene i Paris, hvor Norge spilte fotballkamp mot Frankrike og vant 2-1.

Den utsatte Folkeolympiaden ble avholdt i Antwerpen i 1937. Mange har hørt om bronselaget, men færre kjenner til det norske sølvlaget. 

Det norske sølvlaget i aksjon i en av de innledende kampene i Folkeolympiaden i Antwerpen i 1937.

40 000 så Norge vinne

På vei til finalen slo Norge Palestina, Sveits og Tsjekkoslovakia. I finalen ble Sovjetunionen for sterke og vant 2-0 mot Norge. 40 000 tilskuere omkranset finalearenaen i Antwerpen.

Som norsk landslagskaptein var dette Johannessens største opplevelse på idrettsarenaen, noe han selv påpekte i et intervju med Kaare Lindboe i Rogalands Avis i 1971:

«Det var fantastisk å være med på. For en siddis fra Pedersgadå var det en opplevelse som jeg aldri glemmer.»

Jevnt fotballnivå

Fra 1937 var det såkalte forlikskamper i idrett mellom de to forbundene. De viste et jevnt nivå mellom lag og kretser i Landsforbundet og AIF. I Stavanger var det totalt tre forlikkamper i fotball mellom de to kretsene; RIK og AIK.

Kretslagene vant en gang hver og spilte en gang uavgjort.

I en tid hvor boikott av idrettsstevner i land vi helst ikke liker å sammenligne oss med er aktuelt, sist med Qatar-debatten, kan det være greit å huske på at Norge hadde et idrettsforbund som sa nei til Nazi-Tyskland og Hitlers propagandaleker.

Publisert: