Nytt torg fortjener ny tenkning

KRONIKK: Byer er uferdige, komplekse strukturer i stadig forandring. De vil aldri bli perfekte, for de er fulle av kompromiss.

Det gamle politi­kammeret – nå Metro­polis, kultur­hus for unge – «snakker» ikke med om­givelsene, men er seg selv nok på en brutal, på­trengende måte. Det gir ikke byen noe.

Debattinnlegg

  • Harald N. Røstvik
    Harald N. Røstvik
    Professor i byplanlegging ved UiS og sivilarkitekt MNAL
Publisert: Publisert:

Diskusjonen om det tidligere politikammeret på Nytorget (reist i 1967), er en karakteristisk strid mellom bevaring og nybygg, samt om hvem som bestemmer hva. Politikerne har siste ord, men lar seg presse av særinteresser.

Da ender det ofte med mytebaserte, dårlige kompromiss:

1

Politikammeret er god arkitektur som må bevares

Det kan nok også hevdes at dette er middelmådig brutal, grå arkitektur som Europa er full av, med «bløtkakelag»-fasader av vinduer og brystninger. Det har riktignok noen fine detaljer, men hjørnet mot Petrikirken er arkitektonisk sjokkerende svakt og uløst; to butte ender møtes, et lite «tomrom» oppstår. Dette fylles med – ingenting. Hjørnet «krangler» med omgivelsene. Det samspiller ikke med Petrikirken og Nytorget. Det «snakker» ikke med byen, men er seg selv nok. Det er ikke blant Retzius og Bjolands beste bygg. I Kjetil Moes Arkitektnytt-nekrolog om Retzius i 2005 var bygget ikke engang med i opplisting av hans beste.

En by kan og skal ikke bevare alt, kun det beste. Nabobygget, Tinghuset (1951), tegnet av Oslo-arkitekt og NTH professor Karl Grevstad, er kvalitetsarkitektur – slik også Bøndernes Hus (1957) av Helland/Årreberg og Handelens Hus (1937) av Eystein Michaelsen er. Politikammeret har «skygget» for Tinghuset lenge nok.

Tinghuset (til venstre), tegnet av den Oslo-baserte arkitekten professor Karl Grevstad, er gjennomført kvalitetsarkitektur. Bøndernes Hus (i midten), av arkitektene Helland og Årreberg, og Handelens Hus (til høyre), av arkitekt Eystein Michaelsen, er gode representanter for annen kvalitetsarkitektur i området.
2

Andreas Bøes muralmaleri/relieff i politi­kammeret er bevaringsverdig

Andreas Bøe var en lokal kunstner. Sammenligningen med Y-blokka i Regjeringskvartalet og kunsten til Picasso og Nesjar er feil målestokk, noe kunsthistorien bekrefter. Bøe er sikret en fin, permanent samling donert til Bryne Kunstforening, og historien om politistasjon-veggen kan legges inn der. Kunstneren har også en hel vegg mosaikk/murmaleri i Stavanger Kunstforenings foaje, i Bøndernes Hus og Folkets Hus. Det er heller ikke noe nytt at kunstverk blir tatt ned. Høsten 1996 ble Bøes «Innhøstning» (1955) saget ned fra Bryne Mek. Verksted og flyttet med bedriften til Vardeheia.

Andreas Bøes relieff i det gamle politikammeret på Nytorget er 4 meter bredt og 6,5 meter høyt og går gjennom tre etasjer.
3

Bevaring av bygg er bærekraftig

Den nye EU-taksonomien, som også Norge sluttet seg til i år, stiller strenge energikrav. Hvis politikammeret skal tilfredsstille disse, vil det kreve enorme ombygginger; etterisolering, nytt ventilasjons-, elektrisk- og rørsystem. Nybygg kommer ofte 15–30 prosent dårligere ut i en livsløpsanalyse, men bare hvis man putter ombruk-gunstige tall inn i beregningen og vurderer helt like areal og levetid på 60 år. Og et nybygg blir ofte 30 prosent mer arealeffektivt. Nye SUS på Ullandhaug er et eksempel på det. Legger man dette inn i beregningen, endres ofte konklusjonen i nybyggs favør.

4

Nybygg er positivt for Nytorget

Bevaring av eldre bygg er ofte drevet av redsel for dårlige nye bygg. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Ghilardi og Hellsteins vinnerutkast bekrefter frykten. Det er overdimensjonert steroid-arkitektur. Som så ofte i Stavanger er romprogrammet for stort til at nybyggene glir bra inn. Vegetasjonsplanens blomsterbed­lignende, friserte parkløsninger er «grønnvasking» uten adekvat miljø- og klimarespons. Den overdrevne glassbruken er neppe bærekraftig og responderer verken på EUs bygningsdirektiv (NZEB, 2010/31/EU) eller EU-taksonomien.

Mytefri, logisk konklusjon

Ut fra ovenstående bør politikammeret rives, men deler av materialene gjenbrukes. Da kan kvalitetsbygget Tinghuset tre frem. Bøes kunst kan om ønskelig skjæres løs og bli stående, inkorporert i planen. Nybygget bør nedskaleres mot Tinghuset og trekkes bort fra Petrikirken og Bergelandsgata

Vis-à-vis Petrikirken er det behov for luft og en naturtomt. Alle parter er jo blitt rørende opptatt av miljø. Da kan spesielt utvalgte CO₂ absorberende trær plantes tett fra Bergelandsgatafortauet i et rektangulært felt minst 20 meter innover langs hele Bergelandsgata, nesten bort til dagens politikammerinngang. Trær har jo dokumenterbar klimaeffekt, og området rundt Petrikirken og Pedersgata er nå en treløs asfaltørken, bortsett fra trerekken over de bevaringsverdige toalettene under Nytorget. En ny, ikke-frisert, men vill trepark vil gi rom og farge, fremheve Petrikirken og Tinghuset og «snakke» med dem. Da vises respekt for de to mest bevaringsverdige store bygg i området.

Les også

«Nye» Nytorget kan koste 70 millioner

Les også

Harald Birkevold: «Pedersgata ligger i sentrum»

Wittgensteins skrivehus

Filosofiprofessoren Ludwig Wittgensteins tilbakeførte skrivehus ved Eidsvatnet i Luster i Sogn. Her var det helt andre krav enn de som stilles på Nytorget – og dermed var prosjektet fornuftig.

Da vi i 2015 startet arbeidet med tilbakeflytting og rehabilitering av filosofen Ludwig Wittgensteins skrivehus i Skjolden, var diskusjonen nettopp om det var riktig av oss å gripe inn i en naturlig forråtnelsesprosess. Huset var blitt tatt fra hverandre og flyttet til en annen tomt etter hans død i 1951. Vi flyttet det nå tilbake til originaltomten, som folk valfartet til fra hele verden. Nå har Riksantikvaren vernet hus, tomt og sti.

Grunnen til at vi gikk for tilbakeføring og restaurering, var jo at bygget hadde tilhørt en verdenskjent filosofiprofessor ved Cambridge. Materialene var gode, og det trengtes ikke oppgradering til dagens nullenergistandard, – for ingen skulle jo bo der.

Det var altså et stikk motsatt tilfelle på alle punkt, sammenlignet med politikammeret. Hvert bygg må altså vurderes individuelt. Ingen eksempler er helt like.

Byer og byutviklingsprosesser er komplekse. Derfor må man må være forsiktig med å hoppe til lettvinte, generelle konklusjoner, og man må tåle motforestillinger.

Les også

  1. – Dette er de verste trehusene i hele byen

  2. Strid om 300 p-plasser ved Nytorget

  3. Nå blir det lysskilt der Pedersgata starter

  4. Nå er det Lagårdsveien som gjelder

Publisert:
  1. Arkitektur
  2. Byutvikling
  3. Nytorget
  4. Stavanger
  5. Bevaring

Mest lest akkurat nå

  1. Navnene fri­gitt etter MC-ulykken der to ung­dommer omkom

  2. Stor økning i døds­ulykker – vegdi­rektøren kaller inn til krise­møte

  3. Klaveness-dele­gasjon nektet om­bord­stigning på fly til Qatar

  4. Se hvordan lynet beveger seg

  5. Da han såg det gamle bildet, forstod Espen at ryktet om beste­foreldra si hytte på Høle var sant

  6. Rundt 200 på marke­ring i Bypar­ken i Stav­anger: – Rørende