Havvind, et nytt politisk blindspor i norsk energipolitikk

DEBATT: For 10–15 år siden var det klondykestemning i storting og regjering når det gjaldt bygging av vindturbiner i den norske fjellheimen. Kritikere ble sablet ned, i dag senker disse politikerne blikket.

Dessverre ser det ut til at historien gjentar seg. Nå er det like stor Klondyke-stemning i storting og regjering for havvindturbiner som det var for vindturbinene i fjellet.

Debattinnlegg

  • Finn Morten Bessesen
    Mandal
Publisert: Publisert:

De begynner å mumle utydelig når de blir minnet om dette. De har sett de gigantiske natur- og miljøødeleggelsene denne utbyggingen har forårsaket, og de fleste har kommet til den erkjennelsen at dette kan vi ikke fortsette med.
Man kan forstå at politikere ble forledet av den dyktige lobbyvirksomheten til de store kapitalinteressene som står bak vindmølleindustrien. Storkapitalen så muligheter til enorme statlige subsidier, og brukte store ressurser til å overbevise politikere i alle partier om at dette var veien å gå.

Dessverre ser det ut til at historien gjentar seg. Nå er det like stor Klondyke-stemning i storting og regjering for havvindturbiner som det var for vindturbinene i fjellet. Det er igjen kapitalinteressene med verdens rikeste (WEF) som står bak og trekker i trådene. Ikke mindre enn fire statsråder sto onsdag i denne uken euforisk frem for folket, og fortalte at de ønsker å pepre store havområder med 1500 gigantiske vindturbiner. Og opposisjonen følger opp og ønsker seg mange flere turbiner til havs.

Det ble ikke sagt et ord om finansiering, men alle vet at det i realiteten ikke lar seg gjøre uten massive statlige subsidier. Det ble heller ikke sagt et ord om hvor lite effektive og ustabile vindturbiner er med tanke på ytelse og regularitet. Eksempelvis vil verdens største havvindpark som Equinor bygger ut, Dogger, bare produsere litt mer enn 1 % av energien til den russiske gassforsyningen til Europa.

Miljøfiendtlige i alle ledd

Det ble ikke nevnt et ord om at disse monsterturbinene er natur- og miljøfiendtlige i alle ledd; produksjon, transport og drift. Hver turbin består av store mengder sement, stål og aluminium. Verre er det at turbinene er fulle av sjeldne jordmineraler som utvinnes gjennom gruverovdrift med barnearbeid i fattige land.

Vindmøllebladene er laget av glassfiber som både forurenser under drift og er vanskelige å resirkulere. Dessuten dreper bladene masse fugl.
Vindturbiner er roterende utstyr og har relativ kort levetid, maks 20–25 år. Hvem tar kostnadene med de gigantiske avfallsproblemene som vil oppstå når levetiden er nådd?

Og så lover regjeringen masse arbeidsplasser i forbindelse med vindturbinindustrien. Det er mer enn tvilsomt. Europa ligger langt foran Norge når det gjelder produksjon av vindturbiner. Det kan nok være behov for lagringsbaser langs kysten, men det genererer ikke mange jobber.

Helt til slutt det største paradokset: Norge trenger ikke mer kraft. Vi har mer enn nok elektrisk kraft både til eget bruk og til kontrollert eksport gjennom vannkraften. Vannkraften kan effektiviseres og utvikles, og har et potensial til å øke utvinningsgraden med mer enn 25 % uten store naturinngrep. Og da snakker vi om en stabil kraftkilde som er til å stole på døgnet og året rundt.
Mesteparten av denne kraften bør Norge foredle selv, og ikke sende ut av landet som en råvare.

Kanskje thorium er løsningen?

Dessuten har vi olje og gass, som finansierer store deler av velstands -Norge. Allerede i dag er det påvist mer enn dobbelt så mye olje og gass under havbunnen enn det vi har tatt opp til nå. Slik energisituasjonen er i verden, vil det være behov for denne produksjonen i mangfoldige tiår fremover. Fortsatt er det sånn at 82 % av verdens energikonsum kommer fra olje, gass og kull, og man må ikke undervurdere hvor viktig denne energiformen fortsatt vil være i store deler av verden i overskuelig fremtid. Gassen har nylig fått status som en tilnærmet «grønn» energikilde i EU, og Europa vil ha behov for all den gassen Norge kan levere langt inn i fremtiden.

På grunnlag av dette bør havvind ikke være et satsingsområde for Norge. Vi har vært verdensledende når det gjelder innovasjon i oljeindustrien. Skal vi satse på nye energikilder, bør vi være innovative her også. Hva med å utvikle neste generasjons kjernekraftteknologi?
Hvem vet, kanskje kan thorium, som vi har mye av, gi langt større grunn til Klondykestemning når det gjelder fremtidens energikilde, enn de miljø- og naturfiendtlige havvindturbinene som Stortinget og regjeringen nå vil satse på.

Publisert:
  1. Debatt
  2. Vindkraft
  3. Europa
  4. EU
  5. Stortinget

Mest lest akkurat nå

  1. Disse vant årets Gladmat-pris og stipend

  2. Satte fyr på Viking-fansen etter uttalelse: – Tror de fleste vet at det stemmer

  3. – Det var litt vanskelig å få tak i meg

  4. De har solgt alt de eier, leid ut leiligheten og flyttet inn i bilen: – Pandemien dyttet oss ut

  5. Matprisene øker igjen: – Budsjettet ryker hele tiden

  6. Texas' øverste domstol opphever abortvedtak