Trenger vi vindkraft?

DEBATT: Hogne Hongset kaller meg i Aftenbladet 9. september en amatør-akademiker og et kvalitetsproblem for NTNU. Det byr meg imot å respondere på noe så hinsides vanlig debatt- og folkeskikk. La meg likevel presisere noen av poengene mine.

«Norge har fremdeles lite vindkraft. Men vi har hatt et konsesjonssystem som har nedprioritert andre hensyn enn kostnadseffektivitet. Det har gitt oss vindkraft på steder hvor konflikt er uunngåelig», skriver Espen Moe.

Debattinnlegg

  • Espen Moe
    Espen Moe
    Professor ved NTNU
Publisert: Publisert:

Hovedfokuset mitt var valgkampen, hvor klimadiskusjonene handlet nesten kun om olje. Det er bra vi snakker om fremtiden til norsk olje, men det gikk på bekostning av det som raskt har blitt en elefant i rommet: innenlandsk kraftproduksjon.

I omleggingen til et karbonfritt energisystem står Norge overfor to store utfordringer. Den ene er utfasingen av oljesektoren – en langsiktig nødvendighet, men med små umiddelbare klimagevinster, siden det primært er oljeetterspørselen i internasjonale markeder som avgjør utfasingstempoet. For at den skal synke, trengs alternativer. Et karbonfritt Norge får vi av det som er den andre utfordringen, hel-elektrifisering og nok fornybar energi til å dekke energibruken.

Norge har et uforløst potensial på solceller, men vind og vann er de fornybare kildene som monner.

Valgkampens unnlatelsessynd

Det tar oss til det mest betente spørsmålet i norsk energi-, miljø- og klimapolitikk: innenlandsk kraftproduksjon. De fleste partier feide dette under teppet – valgkampens unnlatelsessynd. I stedet handlet valgkampen om noe som er et delvis sidespor (oljestopp). Det er forstemmende at klimapolitikk i dag, særlig slik fremført av selverklærte miljøpartier, nekter å forholde seg til de politisk tunge og vanskelige grepene som må diskuteres for at vi kan bygge et karbonfritt Norge.

Har vi løsninger? IEA anslår at energieffektivitet vil stå for en drøy tredel av de globale utslippskuttene. Noe kan hentes her. Men forestillingen om at det bare er å redusere det personlige forbruket er som å tro på julenissen. Norske forbrukeres elektrisitetskonsum går ikke ned, og det ville vært politisk selvmord for ethvert politisk parti å argumentere for nedgang i kjøpekraft med påfølgende redusert personlig forbruk og klimaavtrykk.

Vind og vann monner

Det som avgjør fremtiden, er i stedet hvor mye vi kan minimere skadevirkningene ved ny kraftproduksjon. Norge har et uforløst potensial på solceller, men vind og vann er de fornybare kildene som monner. Det nåværende vannkraftregimet gjør effektivisering av vannkraft lite lønnsomt. Her er det endelig politisk bevegelse og mulighet for endringer. Enkelte NTNU-kolleger mener vi kan få klart mer ut av vannkraften enn tidligere anslått, men de aller fleste analyser, bl.a. fra NVE, legger anslagene sine mye lavere, med den klare konklusjon at vannkraft alene ikke er nok. Da står vi igjen med vind.

Trenger vi mer kraft? Statnett anslår at vi i 2050 forbruker mellom 50 (basis) og 80TWh (høyvekst) mer strøm enn i dag – etter å ha inkludert energieffektivisering. Også om lavvekstscenariet (28TWh) er riktigst, krever det over dobbelt så mye som vi får fra dagens vindkraft og tre ganger mer enn NVEs anslag for hva vi får ved oppgradering av vannkraft. Men lavvekstscenariet er lite sannsynlig. På sikt vil elektrisitetseksporten antagelig øke noe. Og selv om det ikke blir bygget nye undersjøiske strømkabler med det første, er det politisk sannsynlig at Norge i 2050 har flere kabler til utlandet, ikke færre. En variant av elektrifisering av sokkelen (enten det er en god klimaløsning eller ikke) er også politisk sannsynlig. Norge har dessuten en gryende hydrogensatsning og forsøker å tiltrekke seg ny kraftkrevende industri, som batteriindustri. Lykkes Norge med elektrifiseringen, havner vi veldig langt over lavvekstscenariet.

Tungt politisk prosjekt

Spørsmålet er derfor ikke om vi trenger kraft, men hvordan skadevirkningene minimeres. Det er et tungt politisk prosjekt som neppe løses uten legitimitet i befolkningen. Det fordrer bl.a. at konsesjonsprosessene for vindkraft blir kortere, mer transparente og ivaretar lokale interesser og naturverninteresser. Norge har fremdeles lite vindkraft. Men vi har hatt et konsesjonssystem som har nedprioritert andre hensyn enn kostnadseffektivitet. Det har gitt oss vindkraft på steder hvor konflikt er uunngåelig.

Det grønne skiftet er komplisert. Tiden for enkle løsninger er over. Oppgaven fremover blir å finne løsninger som minimerer skadevirkningene av ny fornybar energi.

Les også

  1. Norge kan bli hel­elektrisk uten en eneste ny vind­turbin på land

  2. Sør-Norge har dyrest strøm i Norden

Publisert:
  1. Debatt
  2. Klimapolitikk
  3. Fornybar energi
  4. Vindkraft
  5. Vannkraft

Mest lest akkurat nå

  1. Mandag morgen går strømprisen til værs

  2. Seks timer i buss som belønning for «tåblæser-seier»: – Nå dropper vi søvnen

  3. – Utfallet har blitt som det har blitt. Familien har hatt, og har, det tøft.

  4. Nå er det nesten umulig å få tak i ved i Stavanger og Sandnes

  5. Viking-børsen: «Fansen herjet på tribunen, får 10 på børsen»

  6. Charlotte Østborg (30) har begynt å skjule ansiktet til datteren på sosiale medier. Hun er ikke den eneste