Norges beste by for barnefamilier?

DEBATT: Det er flott at politikerne ønsker at Stavanger skal være Norges beste by å bo i for barnefamilier, men hvis dette skal gjelde for alle, så må det gjøres bevilgninger for å øke kapasitet i barnebolig- og avlastningstjenesten.

«Vi har ’stått på post’ hver dag, år etter år for disse sårbare barna. Dette er svært utmattende over tid. Resultatet er ofte langvarige sykemeldinger, brutte samlivsrelasjoner og søsken som må betale ’prisen’, skriver mor til funksjonshemmet datter.

Debattinnlegg

  • Anonym kvinne
    Anonym kvinne
    (Aftenbladet kjenner vedkommendes identitet)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det politiske flertallet i Stavanger vil sette av inntil 30 millioner kroner ekstra til satsing på aktiviteter for barn i sommer. Ordføreren uttaler: «Barna har virkelig merket koronakrisen. Både gjennom endringer i skolehverdagen og at store deler av fritidstilbudet deres er borte». Politikerne vil vise at «vi mener alvor om at Stavanger skal være Norges beste by for barnefamilier».

Slik livet ser ut fra her jeg sitter, får jeg behov for å spørre: Gjelder dette alle barnefamilier?

En av kampene vi stadig står i, er å få tilstrekkelig avlastning i avlastningsbolig.

Mange kamper

Og hvor sitter så jeg? Jo, jeg er mor i en familie med tre barn, der vår eldste datter er svært funksjonshemmet. Hun har en omfattende skade etter en fødsel som ikke gikk helt som den skulle, og hun er fullstendig hjelpetrengende. Livet med jenta vår har vært 16 år med mye glede og latter – hun har et imponerende godt humør og stor appetitt på livet. Men sannheten er og at det har vært 16 slitsomme og til tider fullstendig utmattende år, med mye hverdagsslit, nattevåk, sykdom, operasjoner og mange kamper å kjempe.

En av kampene vi stadig står i, er å få tilstrekkelig avlastning i avlastningsbolig. Dette gjelder for mange familier slik som vår. Avlastning i bolig er ikke noe vi ber om med lett hjerte, nei, det er en kjent sak at foreldre i vår situasjon ofte er sene med å be om hjelp. Dette handler om at det ikke er noen enkel erkjennelse å komme til at vi ikke klarer å ta oss av barnet vårt på egenhånd. Likevel skjer det ofte at vi får avslag på våre søknader.

«Du kan jo klage», får vi høre. Ja, det finnes klagemuligheter og det hender til og med at en får medhold i en klage. Og da er vel problemet løst? Men nei! Helse- og sosialkontorene ser seg nødt til å innvilge flere døgn enn det kommunen rent faktisk har kapasitet til å gi. Dette er fordi de gjør sine vurderinger basert på behov. Og per i dag er det reelle behovet langt større enn den faktiske kapasiteten. På et tidspunkt fikk jeg opplyst at det var flere hundre døgn som var tildelt som sto på vent! Når det ikke er samsvar med det som innvilges og den tjenesten som faktisk blir gitt, så er vedtaket ikke mer verdt enn papiret det står skrevet på!

Sprengt kapasitet

Når avlastning ikke lenger er nok, er neste trinn fulltidsplass i barnebolig. Også her er kapasiteten sprengt. Selv om kommunen i vedtak vurderer at hjelpebehovet er så stort at det kvalifiserer til barnebolig, blir man satt på venteliste uten utsikt til plass i overskuelig framtid.

Det dette betyr er at barnebolig- og avlastningstjenesten per i dag er kraftig underdimensjonert!

Jeg har forståelse for at det i et kommunalt budsjett er kamp om begrensede ressurser. Imidlertid mener jeg at å ivareta pårørende som oss, er viktig og smart langs mange akser. Vi er pårørende og skal være en ressurs for barna, så lenge de lever. Vi har «stått på post» hver dag, år etter år for disse sårbare barna. Dette er svært utmattende over tid. Resultatet er ofte langvarige sykemeldinger, brutte samlivsrelasjoner og søsken som må betale «prisen».

Svært krevende

Og nå har ikke korona-situasjonen gjort livet lettere. Skoletilbudet er betydelig redusert. Og avlastning i bolig er skåret ned til om lag en halvpart av hva det skulle være, og slik skal det fortsette i lang tid. For familier som vår er hverdagen, som fra før var tung, nå blitt svært krevende.

Det er flott at politikerne ønsker at Stavanger skal være Norges beste by å bo i for barnefamilier! Men hvis dette skal gjelde for alle, så må det gjøres bevilgninger for å øke kapasitet i barnebolig- og avlastningstjenesten! Kanskje er dette en like viktig prioritering som det foreslåtte «plasteret på såret» til friske og rørige barn som i en kort periode har vært så uheldige at de ikke har fått utfolde seg helt som vanlig?

Les også

Vil bruke 30 millioner kroner på barn og unge i sommer


Les også

  1. – Det er dette som er byens nye signalbygg, ikke rådhuset

  2. Stor pågang hos Alarmtelefonen for barn og unge

Publisert:
  1. Debatt
  2. Barn og unge

Mest lest akkurat nå

  1. FHI: Koronaviruset kan nå sammenlignes med influensa

  2. Ramponert hytte i Sandnes er til salgs – byantikvaren håper nye kjøpere er årvåkne

  3. Han står fram som het kandidat for Bryne

  4. – Aldri hørt om noe som ligner denne historien

  5. Tripic: – Ikke avskriv oss!

  6. En komplett skan­dale i Sirdal