UNE lar innvandringsregulerende hensyn trumfe alt

DEBATT: UNE dropper FNs menneskerettigheter og Barnekonvensjonen, som sier at barn alltid skal vurderes på eget grunnlag.

Publisert: Publisert:

«Familien til Neda ble hentet mens de sov, og sendt ut av landet. De kom til Norge i 2002, og ble dumpet i Jordan juni 2013», skriver Heidi Bjerga. Her Neda, Nael, Dima og Zoher sammen med mor og far, Romah og Said, i Sandnes i 2012. Foto: Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

  • Heidi Bjerga
    SV-medlem og leder av støttegruppen for Neda

Det skjer igjen og igjen, og det bidrar til at vi sitter her med blødende hjerter. Fordi det rammer både dem og oss.

I helgen var det Taibah og familien, tidligere var det Farida, og før henne var det Neda og familien. I tillegg til alle de andre, som hadde vært her i mange år. De lever i stadig frykt mens de er her, og utsettes for enorme helsemessige påkjenninger. Samtidig ønsker lokalsamfunn dem velkommen, de slutter ring om familiene, og gir dem plass i lokalmiljøet. De ønsker å gi dem ei framtid her i landet. Gi dem muligheten til å finne nytt fotfeste, og jobbe for å nå sine drømmer.

Les også

- Brutalt og hjerterått å sende ut Neda

Sendt til Afghanistan

Taibah og familien kom til landet i 2012, for sju år siden, og fikk opphold. Men de mistet oppholdstillatelsen i 2014. De har kjempet en tøff kamp for å få lov å bli værende i sitt nye hjemland. Men de kjempet til ingen nytte. For innvandringsregulerende hensyn trumfet alle humane hensyn. Og familien ble sendt til Afghanistan.

UNE har understreket i vedtaket at de alvorlige, helsemessige utfordringene til lillebroren til Taibah er vektige og viktige, og at barnets beste er å få bo i Norge. Likevel lar de innvandringsregulerende hensyn veie over hensynet til barnets beste. Igjen.

Akkurat som Neda og familien. Der argumenterte dommen i side opp og ned for at barna burde få bli, men at innvandringsregulerende hensyn trumfet alle humane hensyn. Familien ble hentet mens de sov, og sendt ut av landet. De kom til Norge i 2002, og ble dumpet i Jordan juni 2013. Neda var to år da de kom og Nael var baby. De to andre søsknene ble født mens familien bodde på Sandnes.

Venter

Farida sitter i Afghanistan, etter at hun og familien ble sendt ut av landet. Hun kom til Norge i 2011, og familien fikk opphold, men det vedtaket ble trukket av UDI, og familien fikk endelig avslag i 2013, og familien ble tvangsreturnert til Afghanistan i 2015. I 2018 konkluderte Høyesterett med at avgjørelsen med å tilbakekalle familiens flyktningestatus var ugyldig. UNE konkluderte likevel på nytt med at familien ikke får komme tilbake til Norge. Nå sitter familien i Afghanistan og venter på at saken deres skal opp i Lagmannsretten i mai 2020.

UNE mener det er trygt å sende barn til Afghanistan. Mens Utenriksdepartementet på sine sider skriver: Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. Det skjer hyppige angrep, og det pågår sikkerhetsoperasjoner i størstedelen av Afghanistan. Risikoen for å bli rammet av terrorangrep og kamphandlinger, er betydelig de fleste steder i Afghanistan. I mange tilfeller skilles det ikke mellom militære og sivile internasjonale mål. Offentlige kontorer, utenlandske representasjoner og hoteller anses ofte som høyprofilerte mål. Det foreligger betydelig risiko for å bli rammet av selvmordsbombing og bruk av veibomber.

Jeg mister troen på landet vårt

Innvandringsregulerende hensyn trumfer Utenriksdepartementets råd som fraråder alle reiser til eller opphold i landet. UNE dropper FNs menneskerettigheter og Barnekonvensjonen, som sier at barn alltid skal vurderes på eget grunnlag. De lar innvandringsregulerende hensyn trumfe alt. Og jeg mister troen på landet vårt litt etter litt, på landet som hevder å være et samfunn med menneskeverd og nestekjærlighet.

Publisert:

Les også

  1. Syngende protest for Neda

  2. Støttekonsert for Neda

  3. Slik har de det i Jordan

  4. Hvorfor tok det 10 år?

  1. Debatt
  2. Afghanistan
  3. Jordan