Vi står ved vindkraftens politiske veiskille

KRONIKK: Det er nå den nasjonale vindkraftpolitikken utformes. Den offentlige debatten viser at et behov for avveining av grunnleggende verdier før dannelsen av en nasjonal vindkraftpolitikk.

Publisert:

«Helt grunnleggende handler det om å spørre: Er det verdt det? For hva og for hvem?» skriver UiA-forskerne Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård. Her de to vindmøllene på Skurve sør for Ålgård i Gjesdal, reist av Norgesgruppen-selskapet Asko Norge. NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Mikaela Vasstrøm
    Førsteamanuensis, Institutt for global utvikling og planlegging, Universitetet i Agder
  • Hans Kjetil Lysgård
    Professor og viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger, Universitet i Agder

Ekspansiv vindkraftutbygging har skapt stort engasjement og nasjonal debatt. Det siste året har vi sett en mobilisering av aktører og organisasjoner mot vindkraft langt utenfor lokalsamfunnets radius. Samtidig er det skapt en økt polarisering av debatten i kommunestyrer og medier som gjør det vanskelig å diskutere både muligheter og utfordringer for vindkraftutbygging.

Mest urovekkende er det kanskje at vi ser en radikalisering av motstanden med bruk av trusler, sivil ulydighet og hærverk. Disse bevegelser og konflikter viser et økende behov for politiske verdivalg i vindkraftutviklingen. Ikke bare mellom klima og natur – men også om fordeling av økonomiske goder og lokaldemokratiske rettigheter.

Les også

– Ansatte utsettes for trusler i vindkraftsaker

Verdivalg

Hva det er med dagens vindkraftpolitikk som provoserer? Hvilke verdivalg er nødvendige å drøfte i fremtidig nasjonal politikk?

Norsk vindkraftpolitikk har frem til nå manglet en reell energipolitikk. Det er kanskje fordi vindkraftutbyggingen de første 20 år gikk ganske tregt. Sett i bakspeilet kan de første ti år av norsk vindkraftpolitikk (1998–2008) forstås som et nasjonalt ekspertbyråkratisk felt. Formålet var å fremme en umoden fornybarteknologi og utvikle effektiv planlegging og regulering av vindkraftutbygging og dets konsekvenser.

Det andre tiåret (2009–2019) ble preget av en klima-kapitalistisk tankegang. Forutsigbarhet og lønnsomme rammebetingelser skulle fremme en markedsdrevet utbygging av fornybarenergi, som også kunne bidra til å oppfylle nasjonale forpliktelser til EU og FN.

Nå ser vi den plan- og markedseffektive politikken virke. Sammen med teknologisk modning, økt etterspørsel, lønnsomhet og en etter hvert investeringsvillig (utenlandsk) kapital, har vi de siste årene sett en fordobling av utbygd vindkraftkapasitet sammenliknet med de første 20 årene. Derfor er det også på tide med en reell energipolitikk som ikke bare handler om behovet for fornybar energi eller avveining mellom klima og natur, men også om fordeling av goder og ulemper, rettferdige juridiske rammeverk og legitime (lokal) demokratiske planprosesser.

Disse komplekse verdikonfliktene kan ikke løses gjennom mer effektivitet eller lønnsomhet.

Hovedargumentene

I dette bildet kan det være viktig å forstå hvilke drivkrefter og motkrefter som preger politikkfeltet. I forskningsprosjektet WINDPLAN, finansiert av Norges forskningsråd, studerer vi utviklingen av Norsk vindkraftpolitikk.

Vår forskning viser at hovedargumentene for utbygging av vindkraft handler om:

  1. Økt behov for fornybar energi for å møte krav om elektrifisering og globale klimautfordringer.
  2. Forsyningssikkerhet.
  3. Stabile kraftpriser.
  4. Videreutvikling av fornybarnasjonen Norge.
  5. Grønn industriutvikling.
  6. Distriktsutvikling og lokal verdiskaping.

Argumentene mot vindkraftutbygging peker på:

  1. Ødeleggelser av (uberørt) natur, konsekvenser for artsmangfold og sammenhengene økosystemer.
  2. Ramponering av landskap, den nasjonale naturidentiteten, og forstyrrelser av friluftsliv og rekreasjon.
  3. Degenering av sted og stedstilhørighet.
  4. Urettferdig fordeling av goder og ulemper og utenlandsk kolonisering av norske naturressurser.
  5. Negative konsekvenser for lokal verdiskaping (reindrift, turisme, reiseliv, eiendomspriser).
  6. Ugjennomsiktig og lite troverdig konsesjonsprosess.
  7. Manglende (lokal) demokratisk forankring og juridiske rammeverk i forvaltningen.

Disse komplekse verdikonfliktene kan ikke løses gjennom mer effektivitet eller lønnsomhet. De utfordrer selve konsesjonssystemets, verdiperspektivenes og politikkens grunnleggende legitimitet. Svaret ligger derfor heller ikke i å utpeke særlige områder eller øke statsforvaltningens makt til å gjennomføre utbygging [en plan som regjeringen forkastet denne uken, torsdag 17. oktober; red.mrk. ].

Vindkraft er et politisk knutepunkt som krever en grunnleggende politisk debatt for å avklare og avveie viktige hensyn. Helt grunnleggende handler det om å spørre: Er det verdt det? For hva og for hvem?

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Må vi virkelig diskutere verdien av uberørt natur?»

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Folkeopprør mot vindkraft på gang – en ond parodi på et grønt skifte»

Hovedutfordringene

Vi peker på fire hovedutfordringer som bør adresseres i den kommende nasjonale vindkraft-politikk:

  • For det første må selve formålet og behovet for fremtidens vindkraftproduksjon avklares – har vi og i hvilken grad, behov for denne kraften, og hvem har behov for den, klimaet, industrien eller energiforvalterne?
  • For det andre bør det presiseres hvordan ulike natur, landskaps- og stedsverdier skal vektes i forhold til energiproduksjon i konsesjonsprosessen – hva er viktigst, hva kan vi ofre, og hva bør vi bevare?
  • For det tredje må eierskap og forvaltning av energiens goder og ulemper lokalt og nasjonalt adresseres – hvem skal tjene på dette, lokalsamfunn, nasjonen Norge eller internasjonale kapitalforvaltere?
  • For det fjerde bør det utarbeides både juridiske og prosessuelle rammer for planlegging og utbygging som sikrer transparent og demokratisk medvirkning – hvem skal delta i planleggingen og hvem skal beslutte om det skal bygges?

Se på vår energihistorie

Det er med andre ord behov for en reell energipolitikk på vindkraft. Det vil kanskje også kunne skape mer nyanserte diskusjoner om hvilken rolle fornybarenergi skal ha i fremtidens Norge – både lokalt og nasjonalt. Der har Norge, som en gammel energiproduserende nasjon, heldigvis mye historisk tankegods å bygge videre på.

Les også

Vindkraftplanen skrotes av regjeringen

Les også

Naturvernforbundet frykter uhemmet vindkraftutbygging

Les også

SV frykter bit-for-bit-utbygging av vindkraft

Les også

Støre: Regjeringens vindkraft-håndtering har skapt usikkerhet


Les også

Aker satser på gigantprosjekt i Sør-Korea for havvind

Publisert: