Til bords med Kina på nasjonaldagen

DEBATT: Amnesty gir norske politikere tips til hva de kan snakke om under middagen i Stavanger med kineserne 17. mai.

Publisert: Publisert:

– Vil de norske politikerne bare bukke og neie, eller vil de vise hva 17. mai egentlig handler om?» spør John Peder Egenæs, når Li Zhanshu, bildet, kommer til Stavanger 17. mai. Foto: Ng Han Guan / TT NYHETSBYRÅN

Debattinnlegg

  • John Peder Egenæs
    Generalsekretær i Amnesty International
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Li Zhanshu, en av Kinas syv mektige menn som er arkitektene bak politisk undertrykkelse, diskriminering og tortur i Kina kommer på offisielt besøk til Norge. Kina har valgt seg uken hvor Norge feirer demokrati, uavhengighet og ytringsfrihet. I Stavanger inviterer politikere den kinesiske delegasjonen til middag på selveste 17. mai.

Så langt ser det dårlig ut

Vil de norske politikerne som møter dem bare bukke og neie, eller vil de vise hva 17. mai egentlig handler om? Så langt ser det svært dårlig ut fra våre folkevalgte. Hør bare hva Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) sier til NRK 9. mai: «Det er vanskeleg for meg å på førehand kommentere kva vi kjem til å snakke om. Dei samtalane skal eg gjennomføre, og så får vi eventuelt snakke om det når eg har gjennomført møta». Det er en usedvanlig tafatt uttalelse stortingspresidenten her kommer med.

Landets styresmakter jakter på alle som utfordrer deres absolutte makt.

Måtte dø i fangenskap

Amnesty tilbyr her litt bakgrunn og konkrete spørsmål, slik at norske politikere kan opptre noe modigere og friskere i formen, overfor sine kinesiske venner.

Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobo måtte dø i fangenskap. Mannen som ble dømt til elleve års fengsel for å ha oppmuntret til nytenking rundt Kinas styresett, hadde lenge vært alvorlig syk, men først da det var klart at han snart ville dø av leverkreft, ble han overført til et sykehus. To uker senere gikk han bort, strengt bevoktet av politiet. Det kunne virke som at kinesiske myndigheter helt til det siste var livredde for hans tanker om frihet og demokrati.

Siden Liu Xiaobos død i juli 2017 har situasjonen for menneskerettighetsforkjempere i Kina blitt enda verre. Landets styresmakter jakter på alle som utfordrer deres absolutte makt: Advokater som krever at også mektige politikere må følge lovene, studenter som står opp mot diskriminering, fabrikkarbeidere som protesterer mot brutale arbeidsbetingelser og krever retten til å danne fagforeninger.

Tortur og annen mishandling

De som blir tatt, risikerer tortur og annen mishandling og ofte lange fengselsstraffer basert på ulne straffebestemmelser mot «å provosere krangel» eller «å undergrave statsmakten», eller de forsvinner, på ubestemt tid og uten rettssak, i en eller annen form for husarrest på ukjent sted.

Parallelt med den stadig økende politiske forfølgelsen i Kina, arbeider landets myndigheter for å etablere den totale overvåkingsstaten. Kina har blitt en verdensleder i utvikling av moderne overvåkingsteknologi. Ifølge myndighetenes egne tall er minst to millioner mennesker ansatt for å overvåke og sensurere internett, og Kinas lover forplikter selskaper som tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester til å samarbeide fullt ut med staten og utlevere sine brukere fullstendig og uten å stille spørsmål.

Politiske omskoleringsleirer

Det er imidlertid ikke bare de som kritiserer myndighetene eller sier ifra om dårlige arbeidsvilkår, som risikerer brutal forfølgelse i Kina. Det kan holde med å tilhøre «feil» etnisk gruppe eller å ha «feil» religion. Dette merker spesielt etniske tibetanere og uigurer. Deres tilværelse er preget av diskriminering, undertrykkelse og en målrettet politikk for å utradere deres kulturelle arv. I fjor slo både menneskerettighetsorganisasjoner og FN alarm om en voldsom kampanje mot uigurer og andre etniske minoritetsgrupper i regionen Xinjiang. I september kritiserte FNs rasismekomité at over en million etniske uigurer og kasakhere hadde blitt sperret inn i såkalte politiske omskoleringsleirer, uten lov og dom. Til tross for internasjonale protester er det ingenting som tyder på at situasjonen har blitt bedre, heller tvert imot.

Her er tre spørsmål alle norske politikere bør stille til de kinesiske lederne:

  • 1. Hvordan vil du sikre ytringsfrihet i Kina?
  • 2. Når skal du løslate alle de fengslede menneskerettighetsforkjemperne?
  • 3. Når skal over en million uigurer, som sitter fengslet under forferdelige forhold, løslates?
Publisert:

Les også

  1. Varsler demonstrasjon på 17. mai

  1. Debatt
  2. uigurer
  3. Demokrati
  4. Utenrikspolitikk
  5. Kina