La månelandingen være en inspirasjon til å gjenreise tillit til vitenskap og faktabasert kunnskap

DEBATT: I helgen er det 50 år siden månelandingen. Vi feirer også flere store historiske vitenskapelige øyeblikk i 2019. La det være en inspirasjon til å gjenreise tillit til vitenskap og faktabasert kunnskap.

Publisert:

Det er 50 år siden Neil Armstrong sa de berømte ordene «that’s one small step for man, one giant leap for mankind». Andrew Harnik / TT NYHETSBYRÅN

Debattinnlegg

Heino Blanckaert
Lokallagsleder Human-Etisk Forbund, Stavanger lokallag

Et økende antall mennesker tror at jorda er flat. Klimaskeptikere tror ikke på konsensus blant forskere. Vaksinemotstandere tror mer på sosiale media og egen «innsikt» enn hva fakta tilsier om effektene av vaksiner. Evolusjonsteorien trekkes i tvil. Udokumenterte konspirasjonsteorier øker i popularitet og populister bygger opp under tvil og skepsis mot eliter.

I helgen minnes vi at det er 50 år siden det første menneske gikk på månen. 20. juli 1969 sa Neil Armstrong sine berømte ord idet han steg ned til månens overflate: «That’s one small step for man, one giant leap for mankind».

Heino Blanckaert, lokallagsleder Human-Etisk Forbund. Privat

Einstein og klima

29. mai i år var det 100 år siden det første eksperimentelle beviset for en, til da ukjent, effekt av Einsteins generelle relativitetsteori. Ved solformørkelsen i 1919 klarte fysikere å måle effekten av at veldig tunge objekter, som solen, bøyer av lys.

Einstein var unik i sin måte å bruke tankeeksperimenter på, og å komme med radikale nye innsikter. Men han var tydelig på at han bygget videre på arbeid fra sine forgjengere.

Første januar 2019 fløy en romsonde for første gang langs et objekt utenfor vårt solsystem. Objektet er en asteroide og fikk navnet Ultima Thule. Bildene fra asteroiden gir oss ny kunnskap om tiden da melkeveien ble formet for cirka 4,5 milliarder år siden.

For å få til dette må ingeniørene kunne stole på at matematikken og naturvitenskapens lover er riktige og kan brukes til å regne ut banen til sonden slik at den kan nå en liten asteroide 6,6 milliarder km fra jorden.

I år feires også den 250. fødselsdagen til en av de største vitenskapsmenn gjennom historien, Alexander von Humboldt. Han var et universelt geni, som bidro på flere felt.

Hans kanskje viktigste bidrag var at han klarte å forbinde observasjoner fra hans mange oppdagelsesreiser til en sammenhengende teori om verden. Ideen om at det er en kobling mellom strømninger i havet, nedbør og temperatur, altså det vi kaller for klima, kommer fra von Humboldt.

Les også

50 år siden månelandingen – men sendingen fra NRK er slettet

Les også

Månen er eldre enn vi trodde

Nysgjerrighet og tvil

Månelandingen, detaljerte bilder fra Ultima Thule og kunnskap om klima, kunne vi aldri ha fått uten nysgjerrigheten, ambisjonene og utholdenheten fra mennesker som Neil Armstrong, Albert Einstein og Alexander von Humboldt.

Flere hundre år med vitenskapelig utvikling har ført oss til en unik periode i menneskets historie. Forskning og teknologiutvikling har de siste 200 år vært en viktig bidragsyter til vår økte velstand og bedre helse. Den utviklingen fortsetter i vår tid.

Tenk for eksempel på stadig bedre medisiner og moderne diagnostikk og behandlingsmetoder. Forskningen til de norske nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser gir oss ny innsikt i hvordan hjernen vår fungerer. På sikt kan deres arbeid hjelpe å forstå Alzheimers sykdom og kanskje kurere den.

Les også

Vaksinemotstand er farlig

Les også

Nei, jorden er ikke flat, og migranter vil ikke utrydde den europeiske sivilisasjonen

Men på tross av alt dette finnes det mange som tviler på vanlig kunnskap. Farene er opplagte. Klimaendringene er allerede merkbare, naturødeleggelser på grunn av menneskelig handling er for lengst påvist. Og en sykdom som meslinger er på vei tilbake som følge av synkende vaksinasjonsgrad i Europa.

Vi er langt forbi stadiet der vi skal diskutere troverdigheten av disse utviklingene. Internasjonale eksempler viser også kraften i styrte kampanjer, som foreksempel den Ungarns statsminister Viktor Orban fører mot akademiske miljøer. Et annet eksempel tvilen som spres gjennom alternative teorier fra Russland.

Vår tids største utfordringer vil ikke bli løst ved hjelp av mirakelkurer, overnaturlige evner, kampanjer mot akademiske miljøer og selektiv bruk av data og statistikk. Det er derimot helt avhengig av samarbeid, politisk vilje, finansiering, samt innsikt og kunnskap som baserer seg på innhenting av data, fornuft og analyse.

Les også

Konspirasjonskonge utestengt av tech-gigantene: Nå raser debatten om hatprat, sensur og ytringsfrihet

Les også

Få amerikanere mener nye måneferder er viktig

Kritisk mot egen «innsikt»

Månelandingen i 1969 er et bevis på at mennesker er i stand til veldig mye ved å gjøre nettopp det.

Og vi kan dra læring fra Alexander von Humboldt. Han dro på oppdagelsesreisene sine med kunnskap om hvordan verden henger sammen. Men med åpent sinn tilegnet han seg ny kunnskap gjennom sine mange observasjoner og møter med nye mennesker.

Neste gang du hører noen være skeptisk mot alminnelig kunnskap og erfaringer, fortell dem at alle har rett på sin mening og at det i seg selv er bra å utfordre etablerte sannheter. Men fortell dem også at de må være like kritisk mot egen «innsikt» som mot det som bestrides.

Les også

NASA fyller 60 år

Les også

Astronaut Charlie Duke: «Vi må tilbake til månen for å komme videre til Mars»

Publisert: