Julian Assanges sak er også din sak!

KRONIKK: Livet til Julian Assange står på spill. Det gjør også vår rett til å varsle. Og vår rett til å vite det som andre vil varsle oss om.

Publisert: Publisert:

Protest utenfor retten i London, der det skal avgjøres om Julian Assange, den australske grunnleggeren og redaktøren av WikiLeaks, skal utleveres til USA. Der risikerer han en dom på 175 års fengsel for å ha avslørt mange mener er USAs lovbrudd og krigsforbrytelser i Midtøsten. Foto: Kirsty Wigglesworth, AP/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Tobias Asplin
    Lærer

Julian Assange (48) har nå sittet et helt år uten dom (!) i et høysikkerhetsfengsel i London. Det eneste han har sittet fengslet for er utleverings­­begjæringen fra USA. Mandag 7. september begynte andre del av høringen som denne uken skal avgjøre om han blir utlevert. Da var det også første gang på seks måneder at Assange fikk møte advokatene sine – !

Jeg vet ikke om jeg har opplevd en viktigere politisk rettssak.

Les også

Julian Assange tiltalt for brudd på spionasjeloven i USA

WikiLeaks

Publiseringene som Assange er tiltalt for er krigsdagbøkene fra Irak og Afghanistan og de såkalte ambassadenotatene. Krigsdagbøkene er de mest detaljerte beskrivelsene av amerikansk krigføring som noen gang har blitt offentliggjort. De består av over 480.000 graderte rapporter skrevet av amerikanske soldater i Irak og Afghanistan i årene 2004-2010. Ambassadenotatene er et historisk innblikk i stormakten USA sin makt og innflytelse i verden. Ambassadenotatene består av kommunikasjon fra og til amerikanske ambassader i årene 1966-2010, og utgjør over 250 000 graderte dokumenter.

Kronikkforfatter Tobias Asplin. Foto: Privat

WikiLeaks publiserte materialet i samarbeid med Der Spiegel, Le Monde, El Pais, The Guardian og The New York Times, og avdekket amerikanske krigsforbrytelser og korrupsjon verden over. Dokumentene avslørte blant annet drap på ubevæpnede sivile og to Reuters-journalister i Irak, amerikansk medviten om tortur av krigsfanger, 15.000 sivile dødsfall som tidligere ikke var rapportert, og at USA hadde beordret spionasje på FN-diplomater. I ettertid har publiseringene blant annet blitt anerkjent for sitt bidrag til den arabiske våren, og for Obamas beslutning om å trekke amerikanske styrker ut av Irak i 2011.

Bakgrunnen for Obamas beslutning var at Irak, på grunn av WikiLeaks-publiseringene, nektet å innvilge immunitet til amerikanske tropper i Irak, noe de tidligere hadde gått med på. Den irakiske regjeringen fikk gjennom WikiLeaks-dokumenter blant annet vite at amerikanske bakketropper hadde drept en hel familie, inkludert barn, i huset de bodde i. Etter drapene bombet amerikanske flystyrker huset for å dekke over hva som egentlig hadde skjedd.

WikiLeaks og Julian Assange vant en rekke priser verden over på grunn av publiseringene, blant andre den prestisjefylte Walkey-prisen (den australske utgaven av Pulitzerprisen) for fremragende bidrag til journalistikken.

I Norge vant WikiLeaks-redaksjonen i Aftenposten «Best Scoop» i Schibsted Journalism Awards, «for sin håndtering av og avsløringer basert på WikiLeaks-materialet»

Dette er altså publiseringene som Assange nå sitter fengslet for, og som han risikerer å sitte fengslet for resten av sitt liv. Den amerikanske tiltalen har en strafferamme på 175 år.

Julian Assange i desember 2010, med dokumentet med kausjonsvilkårene etter å ha blitt løslatt fra varetektsfengesel i 2010.. Foto: Kirsty Wigglesworth, AP/NTB scanpix

Ni år senere, i 2019, er Julian Assange sterkt redusert etter sju år i asyl i Equadors ambassade i London fram til april 2019 og deretter fengsling sammen med terrorister og høyrisikofanger under svært strenge vilkår i Belmarsh-fengselet i London. Bildet er tatt på vei til retten for å ha brutt kausjonsvilkåren fra 2010 ved å søke tilflukt i Equadors ambassade i 2012. For dette ble han dømt til 50 uker i fengsel – i Belmarsh. Foto: Matt Dunham, AP/NTB scanpix

Manning varslet, Assange publiserte

Det er ingen som hevder at disse publiseringene var et resultat av hacking. Hadde de vært det, hadde Obamas justisdepartement tatt ut tiltale mot Assange for mange år siden. Assange fikk dokumentene av Chelsea Manning, som jobbet som dataanalytiker i det amerikanske militæret. En av grunnene til at Manning ble avslørt, var en privat internett-chat hun hadde med en kollega. I chatten skrev Manning følgende: «Hvis du hadde fri tilgang til klassifiserte nettverk… Og du så utrolige ting… Grusomme ting… Hva ville du gjort?» Manning valgte å varsle. Assange publiserte.

1500 journalister, støttet av European Federation of Journalists og International Federation of Journalists, skriver i en uttalelse: «Denne saken går rett til kjernen av prinsippet om ytringsfrihet. … I et demokrati kan journalister avsløre krigsforbrytelser og tilfeller av tortur og misbruk, uten å måtte gå i fengsel. Det er selve rollen til pressen i et demokrati.»

I uttalelsen kritiseres også bruken av spionasjelover mot en person som har publisert informasjon gitt til ham av en varsler: «Hvis stater kan bruke spionasjelovgigning mot journalister og utgivere, mister de sitt viktigste og vanligste forsvar – nemlig det å handle i offentlighetens interesse – som ikke kan brukes som forsvar ved en spionasjetiltale.»

Les også

Aftenbladet mener: «Chelsea Manning bør ha sonet tilstrekkelig med sju år i det strengeste militærfengselet i USA»

Kan dø i fangenskap

Julian Assange står på Europarådets liste over journalister i fengsel, og er merket med farenivå 1 – fare for liv. FNs spesialrapportør om tortur advarte allerede i november om at helsen til Assange er blitt så dårlig at livet hans står i fare. Over 200 leger har i senere tid gjentatt denne frykten i et åpent brev til britiske myndigheter om å stoppe torturen av Assange. I brevet skriver de: «Skulle Assange dø i fengsel, som FNs spesialrapportør om tortur har advart om, vil han i realiteten ha blitt torturert til døde.»

Partneren og moren til Assanges to barn, som nylig stod frem i mediene, frykter at mannen hennes kan begå selvmord hvis isoleringen fortsetter og hans frykt for en utlevering blir større enn den allerede er. Hun frykter også at Assange kan dø av covid-19 i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i sentrum av London. Lungeproblemer gjør at Assange er i risikogruppen for covid-19. En innsatt har allerede dødd av denne sykdommen i fengselet Assange sitter i.

10 år siden publiseringene – 10 år uten frihet

Julian Assange har ikke vært en fri mann siden desember 2010. FNs arbeidsgruppe for vilkårlig frihetsberøvelse erklærte i 2015 at Assanges opphold i den equadorianske ambassaden i London var å regne som vilkårlig frihetsberøvelse. FN erklæring hvilte på den samme vurderingen som Equador hadde kommet frem til da landet i 2012 innvilget politisk asyl til Assange; hans sin frykt for å bli utlevert til USA på grunn av WikiLeaks-publiseringene, var berettiget. FN kritiserte britiske og svenske myndigheter sterkt for deres behandling av Assange, og FNs arbeidsgruppe ba om at Assange måtte få gå fri og kompenseres for frihetsberøvelsen.

Les også

FN-eksperter mener dommen mot Assange er altfor streng

Det motsatte har skjedd. Assange har blitt mer og mer isolert, og forholdene rundt ham er blitt mer og mer voldelige og fiendtlige. I dag sitter han i et høysikkerhetsfengsel omringet av terrordømte og mordere. Etter første dag av rettshøringen i februar ble det rapportert at Assange hadde blitt ilagt håndjern 11 ganger, kledd naken to ganger, og blitt fratatt sakspapirene sine.

Amnesty International beskriver situasjonen slik: «Amerikanske myndigheters nådeløse forfølgelse av Julian Assange for publiseringen av hemmeligstemplede dokumenter som avslørte amerikanske krigsforbrytelser er intet annet enn et fullskala angrep på ytringsfriheten.»

Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, kom for et år siden med sin rapport om saken: «I løpet av de 20 årene jeg har jobbet med krigsofre, vold og politisk forfølgelse har jeg aldri tidligere sett en gruppe demokratiske stater samle seg på denne måten for med vilje å isolere, demonisere og misbruke ett enkelt individ i så lang tid og med så liten omtanke for menneskeverd og rettssikkerheten.»

Er dette pressefrihet?

Passive journalister, tause politikere

Som delegater til Europarådet i januar 2020 stemte stortingsrepresentantene Ingjerd Schou (H), til venstre, og Lise Christoffersen (Ap) for en erklæring om at Assange må løslates og at utleveringssaken må stoppes. Foto: Stortinget

Europarådet vedtok 28. januar en resolusjon om mediefrihet og journalisters sikkerhet i Europa. I resolusjonen står det: «[…] oppfordrer medlemsstater til å ta i betraktning at fengslingen og tiltalen mot Mr Julian Assange setter en farlig presedens for journalister, og støtter opp om FNs spesialrapportør om tortur, som 1. november erklærte at Assanges utlevering til USA må stoppes og at han må løslates umiddelbart.»

Både Ingjerd Schou (H) og Lise Christoffersen (Ap), leder og nestleder for Stortingets Europarådsdelegasjon, stemte for resolusjonen! Det er det veldig få i Norge som vet – fordi ingen norske journalister har laget journalistikk om det.

Forestill deg et samfunn uten varslere

Et samfunn uten politiske aktivister. Et samfunn der ingen tør å kritisere statsmakt, der ingen varsler, eller publiserer det folk varsler om – fordi de ikke vil ofre livet sitt for å fortelle deg sannheten. Hvilke ord bruker vi for å beskrive et slikt samfunn?

Alle politiske aktivister med et snev av skepsis til statsmakt, alle potensielle varslere og varsler-publisister – følger veldig godt med på hva som skjer med Julian Assange.

Hva tror du de ser?

Tiden for å si noe er nå!

Livet til Julian Assange står på spill. Det gjør også vår rett til å varsle. Og vår rett til å vite det som andre vil varsle oss om. Din stemme betyr noe!

Publisert:

Les også

  1. CNN: Assange brukte Ecuadors ambassade til å manipulere presidentvalget i USA

  2. Fareed Zakaria: «WikiLeaks og Julian Assange er en representant for den virkelige trusselen mot USA – digital krigføring»

  3. Sverige henlegger voldtektssak mot Assange

  4. USA: Etter­retnings­komité har konkludert i Russland-granskingen

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: - Livet sier «stopp litt nå» til meg

  2. 13 fikk bot på E39

  3. Vanskelige eksamensoppgaver skaper fortvilelse blant mattelærere: - Vi føler oss overrumplet

  4. Dette må du vite om busstreiken

  5. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  6. Hundretusener har tatt koronavaksine i Kina utenom kliniske tester

  1. Julian Assange
  2. WikiLeaks
  3. Journalistikk
  4. USA
  5. Krigsforbrytelser